Kategorier
Andakt

Smulene fra Herrens bord

Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund. 

Matteus 15, 21-28 N11BM

En hund. Når man sitter og skal spise middag ved bordet, så ser hunden lengselsfullt opp på deg og venter på å få noe. Hvis barna har et eller annet på tallerkenen som de ikke liker, så er hunden mer enn glad for å få spise hva enn som blir sneket ned under bordkanten.

Kvinnen som kom til Jesus hadde en datter som var besatt av en ond ånd. Hun maste, og disiplene mente at Jesus skulle vise henne vekk. Hun kom i tillegg fra et område som var kjent for avgudsdyrkelse og utsvevende livsstil, og Moseloven forbød jødene å omgås slike. Så Jesus identifiserte henne som hund.

De fleste av oss ville blitt støtt av en slik beskrivelse. Det kan ha noe å gjøre med at vi ser på oss selv som at vi har både rett og krav på bedre behandling enn som så. Kvinnen derimot forstod hvem hun stod ovenfor. Hun visste at hun var en tigger foran Gud. Hun visste nok en del om hvem Jesus var, og at Gud ikke skyldte henne noe. Så hun aksepterte å bli kalt en hund, og gir et helt fantastisk svar til Jesus!

«Ja, jeg er en tiggende hund, akkurat slik du sier. Men selv de tiggende hundene får spise smulene som faller ned fra bordet.»

Hun aksepterer sin plass, og vender blikket mot Jesus.

Og så oss. Gud skylder heller ikke oss noen ting. Vi fortjener ingen ting av det vi ber om. Alt vi får er en nådens gave fra Gud. Det er tross alt ved nåde vi er frelst, så vi ikke skal skryte av oss selv.

Og se på smulene som faller ned til oss! Han gir oss alt vi trenger i livet. Han gir oss mat, omsorg, kjærlighet, tak over hodet! Han har plassert oss et sted hvor vi har det varmt og godt, vi har klær, og vi er beskyttet fra ondskap, vi har venner, familie og gode mennesker rundt oss som vil oss vel!

Og på toppen av alt så tilgir han oss, vasker vekk vårt overtredelser i dåpen, og gir sin Sønn som sonoffer for vår synd og skyld foran Gud. Han inviterer oss til å be og hører på oss når vi vender oss mot ham. Han gir oss Jesu legeme og blod i nattverden og lar oss få del i hans frelse og nåde. Han gir oss sitt Ord, og kaller oss sine barn.

Disse smulene faller fra Hans bord, og det er mer som skal falle. En dag vil han komme og hente oss hjem til sin himmelske festsal hvor det er dekket bord. Da får vi sitte til bords, og ikke bare nyte de smulene vi får her.

Er du lei av dårlig helse og skiftende skygger her på jorda? Jesus hører din bønn. Er du redd for hva fremtiden har i vente? Jesus kjenner alle ting. Guds nåde er stor. Du mottar det du trenger, til og med frelse for din sjel. Ikke vær for stolt til å snu deg mot Jesus i bønn. Fall på kne og tigg og be om hans nåde. Han hører og han elsker deg.

Når hundene spiser smulene som faller fra bordene hos oss, hvor mye mer skal ikke da gis oss som bor under Herrens bord?

Kategorier
Andakt

Rettferdiggjørelse

Da Jesus kom for å bli døpt av Johannes, så forsøkte Johannes å forhindre dette i å skje. Og det med rette! Johannes var ikke verdig å løse sandalremmen til Jesus, og her skulle han døpes til omvendelse for synder som han ikke hadde begått!
Matteus 3,13-17 NBM11

Jesus kom ikke for å bli renset for synder, men for å oppfylle all rettferdighet. Rettferdighet har med rettferdiggjørelse å gjøre. Det er som med livene våre. Å rettferdiggjøre noe er å si at det er ok eller akseptable. Vi rettferdiggjør adferden vår når vi gjør noe galt, sier noe galt, eller tenker på noe galt. Dette gjør vi hele tiden. «Jeg har mine grunner» kan vi si til oss selv. Gud bruker den samme måten å snakke på når han snakker om hvordan Han rettferdiggjør oss! Vi rettferdiggjøres av Gud på grunn av Jesus. Ikke på grunn av noe vi gjør. Ikke fordi vi er de vi er, eller hvor mye penger vi har, hvilken sosial status vi har, hvor mye utdannelse vi har, men på grunn av Jesu perfekte liv, død og oppstandelse. Derfor erklærer vår himmelske Far oss for rettferdige og tilgitte. Han rettferdiggjør oss.

Jesus måtte døpes for å oppfylle all rettferdighet. Ikke Jesu rettferdighet, men rettferdiggjørelsen av alle mennesker!

Så hvordan fungerer dette? Jesus kommer til Johannes, og går ut i vannet som vår stedfortreder, som en av oss, selv om han selv var uten synd. Jesus trengte ikke å vaskes ren i dette vannet, men han renset vannet for oss! Når folket kom for å vaske vekk syndene sine i vannet, så la de igjen syndene i vannet og steg rene opp. Når plettfrie Jesus kom og steg ned i vannet, så dro han til seg all synd, og tok de på seg selv. Da renset Jesus vannet som vi døpes i. Dette er en Guds plan til frelse for oss!

Guds løfte om frelse for hele menneskeheten ble åpenbart i personen Jesus Kristus, og vi ser dette tydelig når Jesus gikk ned i vannet for oss. Da åpnet Gud himmelen og sendte Den Hellige Ånd ned i form av en due, slik at alle kunne høre og se at denne mannen, Jesus fra Nasareth, var Guds hellige, rettferdiggjørende løfte som ble oppfylt.

Så kommer et nøkkelord i teksten. «La det skje». Johannes hører dette, og adlyder. Han forsøker ikke å rettferdiggjøre seg selv. «Da lot Johannes det skje» står det, og det er en formulering jeg ikke er så begeistret for. Dette kan hinte i retning synergisme, som om Johannes og Jesus sammen var ansvarlige for frelsen, og at uten Johannes så hadde ikke dette vært gjennomførbart. Spørsmålet er om du er ansvarlig for din rettferdiggjørelse, din tilgivelse og din frelse? Nei! Det er kun Jesus, og Han alene som står for disse tingene, og det samme gjelder for Johannes. 

Det greske ordet some r brukt i teksten er «apes» som betyr å gi slipp på, eller «la gå». Det er det samme ordet som brukes om tilgivelse i f.eks. Fader Vår. 

Så Johannes gav opp å gjøre ting på sin måte, og adlydte Gud. Gud jobbet.

Også i dag kan vi se at mennesker har tanker om hvordan ting skal være og fungere, og forsøker å hindre Gud i å gjøre sin gjerning. I kirken ser vi det i nattverden og i dåpen. 

I livene våre ser vi det over alt! Det kan oppleves ubehagelig å legge ned sitt eget og ha tillit til Gud. Vi forsøker å styre etter vårt eget kompass, for å si det slik. Vi dysser ned lov og evangelium for å unngå å støte folk, eller for å opprettholde et inntrykk av enighet og vennskap.

Men det gjør ikke fri. Ekte frihet er å se loven; At vi ikke strekker til, og at vi svikter Gud, oss selv, våre medmennesker og hele skaperverket på alle områder. Deretter at vi ser evangeliet; At Jesus tok på seg all synd og rettferdiggjør oss! 

På grunn av Jesus så er vi rettferdiggjorte og erklært uskyldige og hellige!

Amen!

Kategorier
Andakt

Døden og livet – ansikt til ansikt

Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring. For et fantastisk øyeblikk!

LUKAS 7, 11-17 NBM11

Døden og livet møttes ansikt til ansikt rett utenfor Nain. 

Enken hadde mistet mannen sin. Hennes støtte og økonomiske sikkerhet i livet. Så hun måtte stole på sin eneste sønn for å overleve, men nå var også han død. Hele familien, hele fremtiden var knust. 

Men så kommer Jesus gående. Ingen hadde invitert ham. Ingen ventet på ham. Han hadde antagelig ikke snakket med disse menneskene før. Men han så fienden sin, døden. Og han så hva den hadde gjort rett foran ham. 

Han syntes ikke direkte synd på kvinnen, men han følte hennes sorg sammen med henne. Han hadde kommet til verden for å seire over døden, og her var fienden rett foran ham.

Og Jesus går inn i kampen, og vinner med et enkelt ord. Døden har ingen makt i Jesu nærvær. 

Med et «Stopp», så stopper gravfølget. «Stå opp», så stod mannen opp. Akkurat slik han hadde stillet stormen med et ord fra sin munn, slik hadde han stoppet døden selv. Og så, i stedet for gråt og tragedie, så hørtes gledesrop. 

Mange i følget ble redde. Hva skjedde? Hva er dette?

Noen ropte at en stor profet var kommet. Andre at Gud hadde gjestet sitt folk. 

Det var denne reaksjonen Elia fikk da han reiste opp enkens sønn i 1. Kongebok 17,24: «Nå vet jeg at du er en gudsmann, og at Herrens ord i din munn er sannhet». 

Disse eksemplene på livets seier over døden er tydelige tegn på at Guds budbringer er ekte. Elia var Guds profet og talte Guds Ord, og Jesus ble identifisert som profet, men han ikke bare talte Herrens Ord, han VAR Guds Ord. Guds Ord ikledd kjød. Så han kunne si sine egne ord, og i kraft av å være seg så vant han over døden.

Og i dag taler denne stemmen. Vi kommer fram for Ham som syndere, tynget under vekten av våre overtredelser. Så, med et ord fra sin munn, så forkynner Jesus selv at våre synder er borte!

Gud vil ikke holde opp våre synder og skape død. Han vil ta syndene fra oss, så langt som øst er fra vest, så vi kan få det evige livet.

Kategorier
Andakt

Velsignet være han som kom i Herrens navn!

Jerusalem, Jerusalem, du som slår i hel profetane og steinar dei som er sende til deg! Kor ofte ville eg ikkje samla borna dine som ei høne samlar kyllingane under vengene sine. Men de ville ikkje. Så høyr: Huset dykkar skal bli audt og forlate! For eg seier dykk: De får aldri sjå meg att før de seier:

          ‘ Velsigna er han som kjem i Herrens namn!’»

Matteus 23,37-39 NNN11

«Velsigna er han som kjem i Herrens namn.» Dette har vi hørt før! Det er kjent fra når Jesus red inn i Jerusalem. Det er fra folket som står og roper og synger og tok imot kongen som kom for å frelse dem fra syndene deres. Og vi sier de samme ordene i dag for han kommer til oss gjennom Ordet! 

Når vi nå vet at han kommer, at vi snart skal møte ham, så burde vi forberede oss. Vi vet at vi er syndige, og at han kommer med nåde og herlighet. Vi vet at han kommer med frelse og frihet. Ved å ha dette i tankene våre kan vi forberede oss på å få se ham ansikt til ansikt snart. 

«Hosianna» ropte de for 2000 år siden, og vi sier det samme i dag. For 2000 år siden snudde de ryggen mot Jesus, og vi gjør de samme i dag. Folk ropte da etter Jesu død, og det gjorde vi også, slik vi var. For det var vår synd som naglet Jesus til korset. Det var vår uvillighet til å møte ham, bøye oss for ham, og la Ham være Herre i livet vårt, som tok Jesus til Golgata. 

Jesus kom til jorda som et lite barn, for å frelse oss fra syndene våre, og for å vise sin herlighet og rettferdighet. Han red inn i Jerusalem på et esel for å oppfylle alle profetier som var gitt i tidligere tider. Han ble slått og pisket for våre overtredelser. Han ble ikledd tornekronen for oss. Han ble gjennomboret for våre synder. Knust for vår frelses skyld. Han gjorde alt for oss. 

Det er akkurat dette vi sier i trosbekjennelsen. Han ble pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet. Og historien hadde vært tragisk hadde den endt der. Men som vi sier videre i trosbekjennelsen, så stod han opp på den tredje dagen, og viste seg som seierherre over både liv og død! Hans nye liv er vårt liv også! Ved sin triumferende oppstandelse, viste Jesus oss veien til det evige livet i himmelen! Det er åpent for alle som tror på Ham som frelser og Gud! I himmelen skal vi for alltid sitte til bords sammen med Abraham og Isak og Jakob, se Guds herlighet, og lovsynge, Hosianna! Velsignet er han som kom i Herrens navn!

Så la oss nå forberede oss på dette. Å få være under hans vinger. Å få lovsynge hans hellige navn, og være sammen med Ham i all evighet. Amen. 

Kategorier
Andakt

Lasarus frelsende tro

Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.

Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. ‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»

(Lukas 16,19-31 NBM11)

«Det går over». Det er sant av og til. Av og til er det ikke det. Av og til går det ikke over. Ja, nå tenker du kanskje at joda, det går jo over til slutt. Når Jesus kommer tilbake og vi får være i Guds evige rike, da går det over.» Og det er sant. Men nå snakker jeg om de tingene vi opplever på denne siden av evigheten. Det kan faktisk bli verre. Og troen din kan få juling av å gå i motgang lenge. 

Og det er lettvint å peke på Lasarus og troen han holdt fast på. Han var syk, og ble ike frisk. Det ble verre og verre, og løshundene slikket sårene hans. Til slutt døde han, og Gud tok han til himmelen hvor han fikk oppleve fred og glede.

Så hvorfor ble Lasarus frelst? Det enkle svaret er «Fordi han hadde tro.» Joda, men det hadde den rike mannen også!

Forskjellen er at den rike mannen hadde tro på feil ting. Han stolte på de tingene som ikke kunne frelse ham, og derfor ble han ikke frelst. Han stolte på seg selv og tingene sine – det at han overholdt loven, slektskapet hans, velstand og sosial status. Den troen reddet ham ikke, gjorde den? Man kan ikke bare si at Lasarus hadde tro, for alle tror på noe!

Hva er det som skiller frelsende tro fra annen tro? Svaret ligger i objektet og ikke i subjektet. Det er hvorvidt det troen holder fast på er frelsende eller ikke det kommer an på. Lasarus stolte på Guds godhet; Hans Ord og løfte om at Lasarus var Guds barn i troen. Til tross for alle menneskelige vanskeligheter som Lasarus opplevde, til tross for alle korsene han bar i livet sitt, så stolte han på Guds løfte om at han var elsket og aldri forlatt, og at han skulle bli frelst fra sin jordiske smerte og lidelse. Lasarus ble frelst av Guds godhet, ved tro. 

Når det gjelder den rike mannen, så er Gud trofast og rettferdig. Gud holder sitt ord, og den rike mannen trodde det ikke. Fruktene han bar i livet var bevis på det. Han trodde ikke at Gud faktisk ville holde sitt ord. Han brydde seg ikke om Guds ord. Han visste bedre og hadde bedre ting å gjøre. Så når livet hans plutselig ble krevd av ham, så hadde han ingen ting. 

Han stod naken og fattig, uten Guds ord. Troen hans på genene sine, og på den sosiale statusen sin, kunne ikke frelse ham.

Moses og profetene hadde sagt det, at en slik tro hverken kan eller vil frelse. Bare tro på Guds løfte om nåde, godhet og tilgivelse er frelsende tro. Bare tro på Guds evangelium, som tok på seg kjøtt og blod og ble et menneske, og derfor kan være Guds nåde, godhet og tilgivelse, er frelsende tro. 

Gud sendte ike denne mannen til helvetet. Den rike mannen sendte seg selv til helvetet ved å avvise Guds løfte og Ord. Gud er trofast og rettferdig.

Og det er det jeg vil lande på. Se Guds rettferdighet! Se på inkarnasjonen, på Jesus. Se på engelen som besøkte Maria og annonserte at hun skulle bli med barn. Se på stallen og krybben. Se på englene som besøkte hyrdene på marken som passet sauene. Se Guds trofasthet. Gud holder sitt Ord. I personen Jesus er løftet om frelse og utfrielse som Gud gav først til Adam i Edens hage, blitt fullført. Her er Guds evangelium ikledd menneskeskikkelse. For deg, for meg og for alle som er Adams etterkommere.

Se på korset. Her er Guds trofasthet og rettferd. All synd i evighet er lagt på Jesus. Det er viktig. Gud holder sitt Ord. Han sier det han mener, og han mener det han sier. Syndens lønn er døden. Gud feier det ikke under teppet. Gud er trofast og rettferdig. Det betyr at all synd er betalt for. Det er fullbrakt. Det er ferdig. Betalt med Jesu blod, som frelser også oss! Tro alene, nåde alene, Kristus alene. 

Denne korsfestede Guds trofasthet er ikke en sak som skjedde bare en gang for lenge siden, og det er heller ikke noe du må vente på å bli en del av. Du har allerede nå en plass i himmelen for deg!

Gud ER trofast. Guds trofasthet fortsetter å strekke seg ut inn i livene våre og i din hverdag, også i dag. Se på døpefonten. Der gjorde Gud deg til sin. Her gav Gud deg sin seier over synd, død og grav ved å sette sitt navn på ditt hode og hjerte, og merket seg med korsets tegn som et vitnesbyrd på at de er frikjøpt av Kristus. Se på alteret. Se på knelebenken. Se på korset. Se og hør. Gud er her ved din side og han vil alltid være der, helt til tidens ende. 

La det synke inn. Uansett hvor ille ting blir, og hvor galt det ser ut til å gå, så forlater Gud deg aldri. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Han er trofast. Din lidelse følger deg ikke over til evigheten. Ting blir kanskje ikke bedre. De kan til og med bli verre. Men, Han er alltid med deg, akkurat der Han har lovet at han skal være – i sitt Ord og sakrament. Bak vanlige ting, men virkelig tilstede ved sitt Ord. Vi kan ikke se Gud i all Hans herlighet, men ved tro og gjennom tro, så kan vi ha tillit til Sannheten. Vi kan stole på det Han sier. Vi kan ha tro på Hans rettferdighet.

Så, uansett hvor ille ting blir, om det er like forferdelig som Lasarus hadde det, så er Gud fortsatt din kjærlige, nådige Gud og Far. På grunn av Jesu frelsende død og oppstandelse, på grunn av din dåp til hans død og oppstandelse, så kan ingen og ingen ting ta dette fra deg. Han har lovet det, og Hans trofasthet er stor.

Kategorier
Andakt

Kyrie Eleison

Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud. Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!» Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham: De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.» Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på. Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.

(Lukas 18,35-43 NMB11)

Denne teksten handler om en mann som het Bartimeus, som fikk møte Jesus. Teksten sier ikke Bartimeus, men vi vet at det er han, ut ifra parallellteksten i Markus 10.

Vi vet at Jesus kom til jorden for å dø for syndene våre, men er det virkelig alt? Er det mer i budskapet han ønsket å gi oss?
I 1998 var det et stort folkemord i Rwanda. Det var ca 800.000 mennesker som ble drept. Mange av disse, både de som ble drept og de som drepte, kalte seg kristne. De hadde hørt budskapet om at Jesus hadde blitt korsfestet for deres synder, og de trodde det de hadde hørt. Kristne drepte kristne, naboer drepte naboer. Dette skjer ikke bare i Afrika.

Det er gjort utallige grusomheter av mennesker som kaller seg kristne og har hørt budskapet om Jesus som døde for syndene.
Noe manglet i forkynnelsen, mener jeg. Noe som Jesus forkynte klart og tydelig. Vi ser det i historien som den blinde mannen. Jesus stoppet ikke opp og sa «Bare vent, jeg skal gå opp til Jerusalem og dø for syndene dine.» Jesus forkynte ikke de gode nyhetene om syndenes tilgivelse. Nei, Jesus VISTE mannen de gode nyhetene!

Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde! Se, deres Gud! Han kommer med hevn, med gjengjeld fra Gud. Selv kommer han og frelser dere. Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge skal juble. For vann bryter fram i ørkenen og bekker i ødemarken. Glødende sand blir til innsjø, det tørste land til kilder med vann. Sjakalers boplass blir et hvilested hvor gresset gror mellom rør og siv. Og der skal det være en vei, Den hellige vei skal den kalles. På den skal ingen uren ferdes. Den skal være der for dem. Ingen som går på veien, selv ikke dårer, skal gå seg vill. Men der skal det ikke være noen løve, rovdyr skal ikke gå på den, de skal ikke finnes mer. Men de som er løst ut, skal gå der, de som Herren har fridd ut, skal vende tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede griper dem, sorg og sukk må flykte.

(Jesaja 35,4-10 NBM11)

Bartimeus hørte at Jesus kom forbi på veien mot Jerusalem. Han ropte og skrek, og han brølte ut. Folk ble flaue og ville at han skulle ti stille. Men Bartimeus ropte ut at Jesus måtte ha barmhjertighet med han. Kyrie Eleison! Så stopper Jesus og spør «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?»
Og her er den blinde mannen seende. Han så at Jesus var Messias, påskelammet på vei mot ofringen i Guds hellige by. Den som skulle komme og åpne blindes øyne var nå rett foran Ham, og Jesus, som var så uendelig mye større, både menneskelig og åndelig sett, strakk seg ned. Jesus tilsidesatte sin opphøyethet og verdighet for å komme ned til Bartimeus.

Slik strekker han seg ned til oss også. Han spør, hva vil du jeg skal gjøre for deg? Og vårt svar er «Kyrie Eleison, Herre miskunne deg over oss.» Det er en bønn som vi vet Gud svarer, fordi Gud har selv sagt at han er en barmhjertig Gud.
Så har vi fått de gode nyhetene, om Jesus. Og vi er kalt til å ikke bare fortelle videre, men VISE de gode nyhetene!

Kategorier
Andakt

Frelse

Vi er avhengige av ideen om vår godhet. Gå og spør noen på gata om de tror de kommer til himmelen, og nesten alle vil svare «Ja». Og hvis du spør dem hvorfor, så vil de svare «Fordi jeg er et godt menneske.» Vi er avhengige av ideen om vår godhet. Vi er avhengige av vår innsats for å oppnå en rettferdighet som vil gjøre oss akseptable for Gud. De gamle teologene hadde et navn på dette. De kalte det «Opilio legis». Det er loven som sier at hvis Gud er sint på meg på grunn av min synd, så vil Han være glad i meg på grunn av mine gode gjerninger. Men det holder ikke. Det frontkolliderer i veggen som er Guds dom, hvor vi innser at 

«Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste.» (Romerbrevet 3,10 NMB11)

Ingen fortjener å gå gjennom døden til evig liv. Så vi må frelses av en som kommer for å redde oss. I Romerbrevet kapittel 4, vers 5 skriver Paulus

«Men den som ikke har det [gjerninger], men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror.» (NMB11)

Tenk deg det! Den som ikke har gjerninger! Fordi du aldri kan jobbe nok, du kan aldri gjøre nok. Du kan aldri oppnå nok til å bli akseptert av Gud. Det er bare en som kan gjøre det, og det er Guds eneste Sønn, Jesus Kristus, den rettferdige. Og Han har gjort det, det er fullbrakt. Og alle som tror på Ham har Hans rettferdighet!

Kategorier
Andakt

Kirken

Hva er kirken?

Dette spørsmålet har blitt stilt av et hav av teologer! Svarene har som oftest landet på at det ikke er en bygning, men er den en organisasjon, eller er det en samliv av mennesker som tenker likt? Hva nøyaktig er kirken? Vi sier at det ikke er bygningen, men menneskene som er samlet der, men det må da mer til enn en samling mennesker for å kunne kalle seg noe så fantastisk som en kirke?

Men barnlig enkelthet kan vi vite hva kirken er. Det er de troende. Sauer som hører den gode hyrden, Jesus, sin røst. Det er det Jesus snakker om i Johannes kapittel 10, vers 4. Her sier han at han er den gode hyrden, og sauene hans plukkes ut. 

«når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans.» (NMB11)

Sauer er egentlig ganske svake og sårbare dyr, men de er gode på en ting. De er gode til å ha en kritisk hørsel. De kan skille lyden fra en fremmed fra lyden av noen kjente. Og det er slik Jesus bedriver oss, hans folk. 

Vi hører hans røst, og det er dette kirken er.

Kirken er gruppen med mennesker som hører på Jesu stemme. Hvis du ikke har Jesu stemme, Guds Ord, løftet om syndenes tilgivelse, Skriftene som gir oss Guds trøst og Guds mot og Guds visdom, så har du ikke kirken. 

Men når Skriften forkynnes og folk er samlet for å høre og tro det, der finner du kirken, og der finner du den gode hyrden som gir sitt liv for sauene. Vi hører ikke bare hans stemme, men vi gleder oss i hans løfter!

Kategorier
Andakt

Guds Lov og vår avmakt

Hvis Gud gir oss en kommando – betyr ikke det at vi kan gjøre det?

Hvilken gud ville be oss om å gjøre noe som vi ikke er i stand til å gjøre? Se for deg en far som sier til sitt barn «Hvis du ikke får til å skyte ballen i krysset, så får du ikke middag.» Hvilken tyrann! Spesielt når treåringen knapt greier å holde ballen. Hvis vi tror at Guds bud er slik at vi er fullstendig ute av stand til å gjennomføre dem, så må vi jo tenke at Gud er ond! Slik er resonnementet som gjøres av enkelte. At dersom Gud befaler noe, så må vi være i stand til å gjennomføre det. Men vi må være forsiktige med å trekke slike konklusjoner, fordi Lovens hensikt er ikke å fortelle oss hva vi skal gjøre, men å vise oss hva vi ikke får til å gjøre. Slik sier Paulus det i Romerbrevet kapittel 3, vers 19 og 20:

«Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud. For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.» (NMB11)

Så vi må endre historien. Barnet sier til faren sin at «Jeg er den beste fotballspilleren som har levd. Jeg trenger ikke å følge dine regler, fordi jeg kan skyte i krysset både med venstre og høyre fot fra hvor som helst.» Så faren sier «Så vis meg. Bevis det.» Og da virker ikke faren som en tyrann lenger. Faktisk, så bruker faren loven til å vise sønnen hans desperate behov. Og slik er det med oss også. Guds Lov peker ikke på hva vi er i stand til å gjøre, men viser oss heller vår mangel på evne til å holde den. 

Den viser oss ikke veien til hellighet, men viser oss vår vanhellighet og bretter nådig ut vårt behov for en frelser, Jesus! Jesus er enden på Loven for alle som tror. Fordi Jesus, og ikke Loven eller våre gjerninger, er vår rettferdighet. 

Kategorier
Andakt

Rettferdighet

Hvordan kan evangeliet gi Guds rettferdighet?

Hva tenker du på når du hører ordet «rettferdighet»? Jeg tenker på gode gjerninger. Det er slik vi snakker om personer som gjør mye godt. Vi sier at en person er rettferdig og at en annen ikke er det. En person gjør det som er rett i Guds øyne, og en annen som ikke er rettferdig, gjør ikke det. Vi tenker på rettferdighet som lydighet mot Loven. Dette har lang tradisjon i måten vi leser ordet «rettferdighet» i Bibelen. Men hva skjer når vi kommer til Romerbrevet kapittel 1, vers 16 og 17?

«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.» (NMB11)

Det ville være veldig farlig å tenke at ikke bare lærer Loven oss Guds rettferdighet, men at evangeliet lærer oss enda mer. Vi tenker kanskje at de ti bud lærer oss en viss del av Guds rettferdighet, men at evangeliet krever mye mer av oss. Det er en veldig farlig tanke. Hvis vi tenker slik, så kan vi ende opp med å bli sint på Gud fordi Han krever et slikt nivå av rettferdighet av oss. 

Men vi øsnker å ha konteksten med i betraktningen. Paulus sier at rettferdigheten av evangeliet kommer ved tro, og ikke ved gjerninger. Og vi vet at når Gud gir oss et løfte, så holder vi det ikke ved å gjøre det. Hvis Gud sier «Gjør dette», så holder vi budet ved å gjøre det, men hvis Gud gir oss et løfte, så holder vi det ikke ved å gjøre noe, men ved å tro på det. 

Hvis Gud gir oss et løfte om at det kommer til å regne i morgen, så går vi ikke ut og tresker kornet. Han sier ikke hva vi skal gjøre, men hva vi skal tro. Og slik er det med rettferdigheten fra evangeliet! Dette er ikke en påbudt rettferdighet, men en gitt rettferdighet! Og vi gleder og fryder oss i at Gud har gitt oss sin egen rettferdighet i dette løftet!

Kategorier
Andakt

Omvendelse

Ofte tenker vi at dette er en engangshendelse i livene våre. Et øyeblikk hvor vi kjente hjertet dunke litt ekstra, og kanskje det skjedde på et spesielt møte, eller et annet spesielt sted. Og så ble vi omvendt, og før vi omvendte oss så var vi ikke troende. Så vendte vi om og ble kristne. 

Men Bibelen har et annet bilde på omvendelse. Jesu første preken handlet om omvendelse:

«Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!» (Markus 1,15 NBM11)

Jesus vil at hele vårt liv skal være et liv i omvendelse. Hele vår kristne eksistens lever og er i omvendelse. Vi kan forstå omvendelse riktig ved å tenke på den som todelt. 

Den første delen av omvendelsen er at vi hører Guds Lov forkynt. Loven som forteller at vi er syndige, urene, vanhellige, og at vi fortjener Guds vrede. Det handler om anger. 

Den andre delen av omvendelsen er tro, hvor vi hører evangeliets løfte om at Jesus Kristus døde for våre synder. Alle våre misgjerninger ble lagt på Jesus, og Han ble korsfestet i vårt sted. Og disse to tingene, anger og tro, kjennetegner det kristne livet. Det er vår daglige død og oppstandelse. Å daglig dø og stå opp igjen! 

Og dette livet i omvendelse ender ikke død, men i et evig liv! Det er tross alt dit vi er på vei!

Så vi gleder oss over denne forkynnelsen: Guds rike er kommet nær! Vend om og tro på evangeliet!

Kategorier
Andakt

La meg få høre om Jesus

I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han snakket med henne. Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» Da dro de ut av byen og kom til ham.
   

Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.» Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.» Da de to dagene var gått, dro Jesus videre derfra til Galilea.

(Joh 4,27-30.39-43 NBM11)

Noen ganger overtenker vi når vi skal gjøre noe. Vi blir så opptatte av detaljer i noe vi skal gjøre at vi ofte feiler i å gjøre selve oppgaven. Som kristne så er det fort gjort å overtenke når vi skal fortelle andre om Jesus. Jeg skulle synge en sang her for en stund siden, og hadde øvd så mye på en liten, teknisk del av sangen at jeg hadde glemt det store bildet. Det endte med at jeg glemte teksten på et vers og stoppet helt opp.

Det er så fort gjort å tenke på hva som skjer hvis vi sier feil ting til noen. Hva skjer dersom du forteller noen om Jesus? Kanskje vi tenker at vi er dårlige kristne om vi har bommet på en sjanse til å fortelle om Jesus?

På den andre siden får vi kanskje åndelig bekreftelse gjennom hvor mange ganger vi har fortalt andre om Jesus. Uansett, når vi skal fortelle om Jesu kjærlighet, så kan vi kristne overtenke. I dagens tekst lar kvinnen krukken stå igjen. Jesus har sagt til kvinnen at den som drikker av vannet han vil gi skal aldri i evighet tørste. I kapittel 7 står det at vannet Jesus gir er Den Hellige Ånd, så etter å ha brukt tid med Jesus får denne samaritanske kvinnen smake på det levende vannet. Fylt av dette vannet så glemmer hun vannet hun skulle samle i krukken, og hun løper til byen og sier «Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Det kan vel ikke være Messias?» Denne kvinnen er en av de første som vitner om Jesus, men hvis du hadde spurt henne direkte, så hadde hun neppe identifisert seg som den første misjonæren i byen. Hun tenker ikke på det i det hele tatt. Alt hun vet er at hun har vært med Jesus, og hun må fortelle andre om Han. Når vi bekymrer oss for å vitne, er ikke svaret å prøve hardere. Vi er bekymret for hvordan vi presterer. Vi overtenker. Svaret er ikke å se innover. Det er ingen glede der, fordi det er ingen Jesus der. Hvor er Jesus?
Akkurat som med kvinnen ved brønnen er Jesus der hvor Hans ord blir rett forkynt. Hvis vi ønsker å vokse som vitner for Kristus, er svaret å være sammen med Jesus og drikke det levende vannet han gir i sitt Ord, i nattverden, og i syndenes tilgivelse. Når vi har brukt tid med Jesus, kan vi da stoppe å fortelle om Ham? «Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort!» sa kvinnen til folkene i byen. Kvinnen hadde hatt fem menn, og den hun hadde på det tidspunktet var ikke hennes. Hun hadde åpenbart tilknytningsproblemer. Men nå har hun møtt en mann som blir trofast hos henne, og som er villig til å gi sitt liv for henne, og som faktisk gjør akkurat det på korset. 

Kvinnen forteller folkene hva Jesus har gjort for henne, og hun inviterer andre til å få oppleve det samme. Hva har Jesus gjort for deg i Den Hellige Ånd ved kraften i Hans ord?

Du har vært med Jesus. Du har blitt satt fri fra skam. Synden er ikke deg. Du er ikke definert av det du gjør lenger. Hva var du blind for, og hva ser du nå? Hva var det du ikke kunne høre som nå er klart? Hvilken spedalskhet av synd har du blitt renset for? 

Fra hvilken død av skyld og fortvilelse har du nå blitt reist opp, slik at du nå lever i håp?

Jeg vet at menneskene rundt deg vil være velsignet over å få høre om dette. Når du tenker på de tingene Jesus har gjort, så tror jeg ikke du kan la være å snakke om det. 

Det er Jesus sitt oppdrag å lete etter de fortapte. Jesus har reddet verden fra synd, død og djevel, og i sin nåde inviterer han oss til å delta i Hans arbeide. Det er et privilegie. Vi er fri fra å tenke på hva vi skal gjøre. Tiden brukes bedre på å tenke på hva Han har gjort.