Kategorier
Andakt

Menneskefiskere

En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne.De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham. 

Lukas 5,1-11 NBM11

Hvis du reiser langt nok nord, nord for polarsirkelen, så kan du se midnattssol om sommeren. Solen går ikke ned under horisonten, og det er alltid lyst.

Da Jesus talte og forkynte for menneskene han møtte, så kastet han lys inn i de mørke stedene livene deres. Profetien fra Jesaja 9,2 om at folket som levde i mørket skulle få se et stort lys, ble virkeliggjort.

To båter var ute på fiske, og de hadde ikke fått fisk. De hadde store nett som ble kastet ut i det mørke vannet. De som har lest sin Bibel vet at mørkt vann er et bilde på kaoset i livet uten Gud.

Det er enkelt å se for seg dette mørket hvor du ikke kan se bunnen, og du vet ikke hvilken fisk du får opp hvis du drar i nettet. Slik er det rent psykisk også.

Jesus var i båten med Peter, og ba ham legge ut og kaste garnet ned i dypet. Så trakk de det opp, og det var overfylt. Det var så mye fisk i garnet at de måtte ha hjelp av en annen båt for å greie med mengden fisk.

Dette handler om evangeliet. Sjøen er verden, fiskene er folk. Nettet og hendene som senkes ned er forkynnelsen av evangeliet. Båten er Guds kirke. Der samles folk for å høre evangeliet og bli styrket i troen.

Jesus vil at folk skal komme til han ved å høre evangeliet. Vi blir fanget levende i nettet og dratt opp fra dypet og mørket, inn i lyset.

Peter så dette og ble overveldet. Han ble dratt frem i lyset av Jesus, og der får man se ting man vil holde skjult. Slik er det også med oss.

Vi er også syndige mennesker. Når Guds lys skinner på oss, så har vi samme reaksjon. Vi ønsker å skjule det som er feil med oss, og vi ønsker ikke at Gud skal få se det. Jesaja hadde det slik da han fikk se serafene som skjulte Gud, og han sa da

Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor i et folk med urene lepper

Jesaja 6,4 NBM11

Gud sendte da en seraf bort til Jesaja for å rense leppene med kull, og slik renser Gud også oss.

Guds Ords lys skinner på oss, og vi ser at vi ikke elsker Gud av hele vårt hjerte, hele vår sjel, all vår kraft og all vår forstand, og vi har ikke elsket vår neste som oss selv.

Vi kommer til kort. Men det er heldigvis ikke vi som skal svømme til Gud, men Gud som drar oss inn og frem i lyset. Hans ord forkynner tilgivelse.

Og slik har det vært i to tusen år. Folk hører evangeliet om at Jesus døde og tok vekk vår skyld og skam.

Han tok vekk vår uverdighet. Og lyset skinner der hvor evangeliet forkynnes. Folk blir forent med Kristus. Lyset har skint på oss og avslørt at vi er tilgitt og elsket av Gud. Gud ønsker å gi dette lyset til hele verden, også til deg.

Amen.

Kategorier
Ukategorisert

Luthersk omvendelse

«Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!»

Markus 1,15 (NBM11)

Når du hører ordet «omvendelse», så tenker du kanskje på noen som må slutte med et eller annet. En som må slutte å være utro, slutte å drikke seg full, slutte å lyve, slutte å banne. Du har jo allerede renset livet ditt, så du trenger ikke omvende seg. Eller hva?

Først og fremst, så trenger vi å høre at alle mennesker trenger å vende om.

For det andre, så er ikke omvendelse noe vi gjør eller presterer. Gud virker omvendelse i deg. 

For det tredje, så består ikke omvendelse av gjerninger alene. 

I Den augsburgske bekjennelsen, så skriver Melanchton at «boten er egentlig sammensatt av disse to delene: den ene er angeren eller den redsel som jages inn i samvittigheten når synden blir kjent, den andre er troen, som avles av evangeliet eller avløsningen, og som stoler på at syndene forlates for Kristi skyld» (Den augsburgske bekjennelse, artikkel XII).

I Melanchtons apologi legges det til at dersom noen vil legge til et tredje element, gode gjerninger, så vil de ikke protestere på det (Apologien XII v28). Men både i den augsburgske bekjennelsen og i apologien så er gjerningene en frukt av omvendelsen. De følger anger og tro, som er de to egentlige delene av omvendelsen. 

Anger

Anger er «den sanne skrekk som samvittigheten føler når den merker Guds vrede over synden og sørger over at den har syndet. En slik anger blir til når syndene blir anklaget av Guds ord.» (Apologi for den augsburgske bekjennelse, XII, art 29. Anger er en frykt og forferdelse i samvittigheten som føler Guds hat og vrede mot synd. For å gi et eksempel fra Bibelen, så siterer Melanchton Salme 38,4 og 8: «Skylden vokser meg over hodet lik en bør som er altfor tung. Jeg er kraftløs og knust, jeg skriker ut mitt hjertes klage

Anger er passiv. Det er noe som skjer i mennesker ved Guds Lov. Melanchton bruker Paulus´ språk i å «kle av dere kroppen», og at Gud «dreper» som eksempler på anger. På samme måte snakker Luther i De Smalkaldiske artikler om anger som noe som kommer av Loven. Sann anger er en passiv anger som skapes av Guds Lov, ikke noe vi fremprovoserer eller produserer selv.

Tro

Tro på Jesus, eller tro I Jesus; troen på at for Jesu skyld er syndene tilgitt – er noe som oppmuntrer, holder oppe, og gir liv til den angrende. Denne troen får tilgivelse, for den griper tilgivelsen for syndene som tilgis for Jesu skyld. Melanchton inkluderer troen som en del av omvendelsen. Luther plasserte også tro rett etter anger. De som gjennom omvendelse vet at de er fortapte og er klare til å ta imot Herren og Hans nåde gjennom tro.

Det er altså slik at anger og gjerninger ikke er frelsende. Bare troen gjør frelst. Anger og gjerninger har altså ikke noe med rettferdiggjørelsen å gjøre. Tro kan ikke eksistere i en ond intensjon om å synde (det er, et hjerte uten anger), og gode gjerninger følger frelsende tro. Anger og gjerninger gjør ikke fortjent til rettferdiggjørelse. 

Gjerninger

Hva så med gjerninger? Det er to sider av gjerninger og omvendelse. Gode gjerninger følger omvendelse. Gjerninger er frukt, befalt av Gud, som omvendelsen skal produsere. Melanchton stiller seg ikke kritisk til å føye gjerninger inn som en del av omvendelsen ved siden av anger og tro. Luther inkluderer gjerninger i de De Smalkaldiske artikler når han sier «Ingen av dere er noe, enten dre er åpenbare syndere eller hellige. Dere må alle bli annerledes og handle annerledes enn dere nå er og handler. Og det er det samme hvem dere er, hvor store, vise, mektige og hellige der mener å være. Her er ingen from.» (Schmalkaldiske artikler, III, III, 3)

Her er gjerninger inkludert sammen med anger i forkynnelsen av omvendelse. Og ingen slipper unna dette kallet til omvendelse.

Visshet og omvendelse

Omvendelse blir feil når man glemmer Kristus og troen, sier Luther. Dette skjer når omvendelse bare blir sett på som vår gjerning, og når det blir brukt i debatten om hva som er rett og hva som er galt. Luther skriver at sann omvendelse blander alt sammen og sier «Alt som er i oss er bare synd.» Sann omvendelse lærer oss å skjelne synd ved å si «Vi er fullstendig fortapt; det finnes ikke godt i oss fra hode til tå; og vi må bli absolutt nye og annerledes mennesker,» Den typen omvendelse fortsetter gjennom hele livet hos en kristen. En slik omvendelse forbereder hjertet for Kristus og hans gaver som mottas i tro.

Det er stor trøst i denne forståelsen av omvendelse. Å inkludere tro i omvendelsen løfter blikket ditt vekk fra deg selv og det halvhjertede forsøket på å vurdere om din omvendelse var genuin nok til å oppnå tilgivelse. I stedet, ved å inkludere tro, så pekes øynene dine på Jesus, slik at du kan finne trøst i tilgivelsen som tilbys deg i Jesus gjennom tro. Denne læren alene kan sette deg fri fra tvil, og gi deg sikkerhet i Jesus alene.