Kategorier
Andakt

Velsignet være han som kom i Herrens navn!

Jerusalem, Jerusalem, du som slår i hel profetane og steinar dei som er sende til deg! Kor ofte ville eg ikkje samla borna dine som ei høne samlar kyllingane under vengene sine. Men de ville ikkje. Så høyr: Huset dykkar skal bli audt og forlate! For eg seier dykk: De får aldri sjå meg att før de seier:

          ‘ Velsigna er han som kjem i Herrens namn!’»

Matteus 23,37-39 NNN11

“Velsigna er han som kjem i Herrens namn.” Dette har vi hørt før! Det er kjent fra når Jesus red inn i Jerusalem. Det er fra folket som står og roper og synger og tok imot kongen som kom for å frelse dem fra syndene deres. Og vi sier de samme ordene i dag for han kommer til oss gjennom Ordet! 

Når vi nå vet at han kommer, at vi snart skal møte ham, så burde vi forberede oss. Vi vet at vi er syndige, og at han kommer med nåde og herlighet. Vi vet at han kommer med frelse og frihet. Ved å ha dette i tankene våre kan vi forberede oss på å få se ham ansikt til ansikt snart. 

“Hosianna” ropte de for 2000 år siden, og vi sier det samme i dag. For 2000 år siden snudde de ryggen mot Jesus, og vi gjør de samme i dag. Folk ropte da etter Jesu død, og det gjorde vi også, slik vi var. For det var vår synd som naglet Jesus til korset. Det var vår uvillighet til å møte ham, bøye oss for ham, og la Ham være Herre i livet vårt, som tok Jesus til Golgata. 

Jesus kom til jorda som et lite barn, for å frelse oss fra syndene våre, og for å vise sin herlighet og rettferdighet. Han red inn i Jerusalem på et esel for å oppfylle alle profetier som var gitt i tidligere tider. Han ble slått og pisket for våre overtredelser. Han ble ikledd tornekronen for oss. Han ble gjennomboret for våre synder. Knust for vår frelses skyld. Han gjorde alt for oss. 

Det er akkurat dette vi sier i trosbekjennelsen. Han ble pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet. Og historien hadde vært tragisk hadde den endt der. Men som vi sier videre i trosbekjennelsen, så stod han opp på den tredje dagen, og viste seg som seierherre over både liv og død! Hans nye liv er vårt liv også! Ved sin triumferende oppstandelse, viste Jesus oss veien til det evige livet i himmelen! Det er åpent for alle som tror på Ham som frelser og Gud! I himmelen skal vi for alltid sitte til bords sammen med Abraham og Isak og Jakob, se Guds herlighet, og lovsynge, Hosianna! Velsignet er han som kom i Herrens navn!

Så la oss nå forberede oss på dette. Å få være under hans vinger. Å få lovsynge hans hellige navn, og være sammen med Ham i all evighet. Amen. 

Kategorier
Preken

Brødet fra himmelen

En annen gang på den tiden var en stor folkemengde samlet, og de hadde ikke noe å spise. Da kalte Jesus disiplene til seg og sa: «Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Sender jeg dem sultne hjem, vil de bli helt utmattet på veien; noen av dem kommer jo langveisfra.» Disiplene svarte: «Hvordan kan noen skaffe brød til å mette alle disse her i ødemarken?» Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» «Sju», svarte de. Da ba han folket sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene, ba takkebønnen, brøt dem og ga til disiplene for at de skulle dele ut, og de delte dem ut til folket. De hadde også noen få småfisk. Han velsignet dem og sa at også de skulle deles ut. Og de spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp brødstykkene som var til overs, sju store kurver. Det var omkring fire tusen mennesker der. Og han lot dem dra hjem. 

Markus 8,1-9 NBM11

Teksten i dag er den andre fortellingen om et brødunder. Historien om da Jesus mettet fem tusen mennesker er kanskje enda mer kjent, og den er jo skrevet ned før dagens tekst i alle de fire evangeliene. Historiene er ganske like, og man kan jo spørre hvorfor begge er skrevet ned?
Svaret finner vi i de følgende versene, og i parallellversene i Matteus 16. Jesus snakker her om begge brødunderne, og om detaljer i begge hendelsene. 

Straks etter gikk han i båten sammen med disiplene og kom til traktene ved Dalmanuta. Fariseerne kom og ga seg til å diskutere med ham. For å sette ham på prøve ba de ham om et tegn fra himmelen. Da sukket han dypt og sa: «Hvorfor krever denne slekten et tegn? Sannelig, jeg sier dere: Aldri skal denne slekten få noe tegn.» Dermed gikk han fra dem, steg i båten igjen og dro over til den andre siden. Men disiplene hadde glemt å ta med brød. De hadde bare et eneste brød med seg i båten. Jesus ga seg til å advare dem og sa: «Pass dere og hold dere unna fariseernes surdeig og surdeigen til Herodes!» Men seg imellom snakket de om at de ikke hadde brød. Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød? Begriper og forstår dere ennå ingenting? Har dere så harde hjerter?Dere har øyne – ser dere ikke?
Dere har ører – hører dere ikke? Husker dere ikke hvor mange kurver fulle med brødstykker dere samlet opp da jeg brøt de fem brødene for de fem tusen?» «Tolv», svarte de. «Og da jeg brøt de sju brødene for de fire tusen, hvor mange kurver fylte dere da med brødstykker?» «Sju», svarte de. Han sa til dem: «Forstår dere ennå ikke?»

Markus 8,10-21 NBM11

I første hendelse matet Jesus fem tusen mennesker med fem brød, og fikk 12 kurver igjen. I dagens tekst matet Jesus fire tusen mennesker med syv brød, og det ble syv kurver igjen. I begge fortellingene er poenget at Jesus viser at han har makt til å sørge for behovene til folkemengden. Hvorfor? Først og fremst fordi Jesus hadde medlidenhet for dem. Men også fordi Jesus så den åndelige hungeren, og ikke ville sende folkene fra seg før de var mettet med åndelig mat. 

Hvorfor fulgte folk etter Jesus ut i ørkenen? Folk tenkte kanskje at de kom til å se et mirakel av et eller annet slag, eller kanskje bli helbredet for en eller annen sykdom eller lidelse. Likevel var alle drevet av en sult og en tørst etter Guds Ord, for mennesket lever ikke av brød alene. Det er mulig å ha mat, drikke, klær, hus, penger, og alt annet vi trenger i livet, men ikke ha håp, lykke eller kjærlighet. Uten løftet om evig liv, så har vårt jordiske liv ingen hensikt.

Og Jesus visste om alt folkemengden trengte. Jesus lærte disiplene sine i Vår Far å be om «vårt daglige brød», og den lille katekismen sier i det fjerde ledd at, «Gud gir det dagelige brød til og med til alle onde mennesker, også uten vår bønn, men vi ber i denne bønnen at han vil la oss fatte at det er en gave fra ham, og ta imot vårt daglige brød med takk.» Med daglig brød så menes både mat og alt annet vi trenger for å trives i livet. Målet med bønnen er å øke vår tillit til Gud. 

To ganger visste Jesus at folkemengden trengte brød, og han gav disiplene ansvar for å sørge for folkene. Og to ganger fokuserte disiplene på antall mennesker som var til stede, mangelen på ressurser, og mengden arbeid de tilsynelatende hadde foran seg. Men Jesus multipliserte mangden brød og fisk for å sørge for at det var nok til alle. 

Jesus prøvde disiplene sine på dene måten for å forberede dem for det større oppdraget. Bare se på språket som brukes i disse bibelversene: Så tok han de sju brødene, ba takkebønnen, brøt dem og ga til disiplene for at de skulle dere det ut. Så, på skjærtorsdag da Jesus innstiftet nattverden, så tok Jesus et brød, ba takkebønnen, brøt det og gav disiplene. Han gav apostlene autoritet til å dele ut Jesu legeme og blod i brødet og vinen til den åndelige helbredelsen av de troende. 

To ganger forstod ikke disiplene at de skulle stole på Jesus for å få opdpraget fullført. Da de satt i båten, og Jesus fortalte om fariseernes surdeig, forstod de ikke. Fariseernes surdeig er selvrettferdighet, hykleri, og hemmelig opprør. Men de hørte ordet «brød» og tenkte på mangel av bakevarer på båten. De var fortsatt fokusert på sin egen styrke, og ikke på Guds kraft. Og disse menneskene er starten på kirken. De gikk sammen med Jesus i tre år og snakket med ham ansikt til ansikt. Og ikke en gang de forstod Jesu lære uten at Den Hellige Ånd opplyste dem.

I dag er vårt ansvar som kirke å sørge for de som er i nød. Først og fremst av kjærlighet til vår neste, og til å hjelpe ham å høre Herrens ord om evig liv i Kristus, og å dele håpet og gleden vi har fått fra Gud. Og også vi har lett for å fokusere på vår mangel på ressurser, og mengden arbeid. 

Det er mange mennesker som ikke tror på Jesus, men de trenger en frelser. Mange av de som tror trenger vår hjelp. Mange av misjonsarbeidene våre rundt i verden trenger vår støtte på grunn av pandemi-situasjonen for ikke å måtte si opp ansatte, eller legge ned arbeid. Men enda viktigere er at mange bor på steder der det ikke finnes noen bekjennende kirke, både i og utenfor vårt eget land. Det er mye jobb, men Gud vet at det er nødvendig for å gi legemlig og åndelig brød. Hvis vi stoler på Ham så kan vi fullføre oppdraget.