Kategorier
Andakt

Sitt ved Jesu føtter

Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i huset sitt. Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»
(Lukas 10:38-42 BM11)

Gud sier «Kom og sitt ved føttene mine.» Når du sitter ved Jesu føtter, så tar evangeliet deg til et rolig sted. Forlat det som er i denne verden. Alle forstyrrelser, all uro og bekymringer. Det er vanskelig, fordi vi bruker veldig mye tid i denne verden.

Gud har velsignet oss rikelig. Hvis vi skulle telle alle velsignelsene vi har fått, så hadde vi veldig fort mistet oversikten. Vi lever i et land hvor det ikke slippes bomber i hodene våre, og det flyr ingen raketter over husene våre. Vi er trygge.

Men verden vil ha oss til å tenke at det ikke er nok. Verden rundt oss sier at vi må ha noe større, noe bedre, noe mer. Du ser på naboens ting, og tenker at de har det mye bedre enn deg, og du ser en annonse for noe du gjerne skulle hatt. Og hvis du ser rundt deg så ser du at størrelsen på husene har økt voldsomt de siste 100 årene. Og bilene har vokst i størrelse! Hva har skjedd?

Paulus skriver til Timoteus at

gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For tomhendte kom vi inn i verden og tomhendte må vi forlate den. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det. Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.
(1. Timoteus 6:6-10 BM11)

Det er svært få rike mennesker som ikke har endt livene sine i ødeleggelse og fortvilelse. Det kan virke merkelig, men Bibelen sier at rikdom på penger ikke gir tilfredsstillelse. Jesus sier «Kom og sett deg ned ved føttene mine.» Dette er et språk som taler til det nye mennesket i oss, til oss som er kristne. Det gamle mennesket som vil ha rikdom og makt vil ikke sitte ned med Jesus.

Vi er kristne, Guds barn. Gud har valgt oss ut, og Gud har satt sitt navn på oss. Nå er Guds Ord vår glede! Jeremia sier:

Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte.
(Jeremia 15:16 BM11)

Det er her du vil finne virkelig tilfredsstillelse, ro, og fred fra tankene om at de velsignelsene vi har fått ikke er nok for oss.

Kom og sitt ned ved Jesu føtter, og merk at det er der du skal være.

Kategorier
Andakt

Den første skal bli den siste

Dagens fortellingstekst på denne dagen i kirkeåret som kalles «Vingårdssøndagen» er fra Matteus 20:

For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården.Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»
(Matteus 20:1-16 BM11)

Gud gjør den første til den siste, og den siste til den første. Dette blir sagt for å ydmyke de som er flotte mennesker, for at de ikke skal stole på seg selv, men på Guds godhet og barmhjertighet. Og på den andre siden skal de som er ingenting ikke fortvile, men stole på Guds gidhet.

Se for deg en mann som ikke ser ut til å være noe. Fattig, svak, foraktet, og i sitt hjerte tror han at hans svakhet og fattigdom gjør at han fortjener å komme først i køen foran Gud. Da har dette faktisk ført ham helt bakerst i køen.

Tvert imot er det slik at den som stiller seg bakerst i køen, selv om han er rik, sterk og sett opp til, han blir stilt fremst foran Gud.

Dermed er innholdet i dette evangeliet at ingen mennesker er så høye, og vil aldri stige så høyt på noen menneskelige målestokk, at de ikke har grunn til å frykte at de kan bli den aller laveste. På den annen side ligger ingen så lavt eller kan falle så lavt, at ikke håpet kan strekkes ut og gjøre ham til den aller høyeste.

For her er all menneskelige fortjeneste borte, og Guds godhet står fast. Den første skal bli den siste, og den siste skal bli den første. Det er neste som en festlek! Jesus sier «Den første skal være den siste.» og da tar han fra deg alt håp i deg selv, og forbyr deg å opphøye deg selv over de laveste utstøtte, selv om du er like god som Paulus eller Abraham.

Men han sier også «Den siste skal være den første.» Da fjerner han all tvil og forbyr deg å ydmyke deg lavere enn noen helgen, selv om du var som Pilatus eller Sodoma og Gomorra.

For akkurat som vi ikke har noen grunn til å være arrogant, så har vi heller ingen grunn til å tvile. Vi kan jo alltid teste på skatten i Himmelen, men det er ikke slik at vi ser på pengestykket som jordeieren skal gi oss i lønn, men vi ser Guds godhet som er den samme til høy og lav, til den første og siste, til hellige og til syndere. Ingen kan skryte av seg selv eller forvente mer enn en annen.

For Gud er Gud ikke vare for noen få, men for deg og meg og alle.