Kategorier
Andakt

Hvorfor er det så mye ondskap i verden?

Jeg har noen spørsmål som dukket opp i hodet mitt mens jeg leste overskriften.

Hvorfor diskuterer vi problemet med ondskap, egentlig, hvis det ikke finnes noen Gud? Hva definerer hva ondskap er? For å ha ”ondt”, må man ikke da ha et objektivt ”godt”, som ondskap måles mot? Og hvis det finnes et objektivt ”godt”, må det ikke da finnes en Gud som har skapt det som er godt?

Hvem definerer hva objektiv moralsk ondskap er?

Hvordan forstår vi problemet med ”godt”?

Hvis det finnes ondskap, så må det finnes godhet, men hvorfor finnes det godhet, og ikke bare ondskap hele tiden?
Folk tror at det ondes problem er noe som bekjemper tro på Gud, men bare det at vi kan stille spørsmålet i utgangspunktet er å ta utgangspunkt i at det finnes en universell normativ kilde til en god verden, og at ondskap er en feil ved verden.

Hvordan svarer kristendommen på dette spørsmålet?
Når man går gjennom religionene og filosofiene i denne verden, er en av tingene som går igjen at ondskap blir forklart som at ”det er bare sånn det er”. I kristendommen er det ganske annerledes. Verdens opphav er treenigheten som i evighet elsker hverandre, og ut fra deres felles kjærlighet til hverandre og deres glede over hverandres eksistens lagde de sammen en verden som reflekterer den gleden og kjærligheten. Mennesker med fri vilje, skapt i Guds bilde, valgte å ikke lenger være bærere av det bildet. De ville være Gud selv. I stedet for å være månen som reflekterer solas lys, ville de være sola selv.
Som et resultat av den ulydigheten, og bruddet på pakten med Gud, er hele menneskeheten kastet ut i synd og fordervelse.

Det finnes ingen god filosofisk forklaring på det ondes problem, fordi det er utenfor vår fatteevne. Likevel fins det en historisk løsning på det ondes problem, og det er Jesu død, begravelse og oppstandelse!
Jobs bok i Bibelen har ofte vært utgangspunktet for å snakke om lidelsens problem, som er nært knyttet til det ondes problem. Der er spørsmålet ”Hvordan kan en god Gud tillate lidelse?” Der hører du mange svar frem og tilbake, på samme måte som mange teologer og filosofer snakker. Men etter å ha hørt på alle forslagene på svar, så sier Job

Jeg vet at min gjenløser lever. som den siste skal han stå fram i støvet. Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud. Mine øyne ser, det er jeg som får se ham, ikke en fremmed. Mitt indre fortæres av lengsel! (Jobs bok 19, 25-27 BM11)

Det er vårt håp. Jeg vet ikke hvorfor Gud tillater ondskap, men Bibelen sier en del om hva Han har gjort med det. Han har tatt på seg skylden vi ikke kan betale og har med det omgjort den dommen og forbannelsen som vi mennesker har lagt på verden. Han gjorde opp dommen og betalte prisen. Og han stod opp igjen, frigjort fra syndens og dødens bånd, så han kunne være den første frukten! Den første i en ny skapelse!

Så vi kan være sikker på at Han som stod opp fra de døde tredje dag etter skriftene er pålitelig når han sier at

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» (Johannes Åpenbaring 21, 24-25a BM11)

Frem til da kan jeg ikke si at jeg forstår Guds tanker.

Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg, summen av dem er ufattelig! Teller jeg dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg. (Salme 139, 17-18 BM11)

Jeg har ikke de filosofiske svarene, men det vil bli gjort klart! Hvordan kan jeg vite det? Jo, fordi det allerede har blitt det i Jesu død og oppstandelse.

Kategorier
Andakt

Forsoning

Jeg tenker at forsoning kan være tre ting.

Du kan forsone deg med noe. Du kan bli forsont med noen, og Gud kan forsone seg med deg. La oss gå gjennom de tre i rekkefølge.

Vi har sikkert sett slike amerikanske TV-programmer der en eller annen lat mann kommer hjem fra jobben, og kona har jobbet hele dagen med klesvask og barnepass, og han setter seg rett ned og forventer at hun skal fortsette å jobbe mens han slapper av.
I andre tilfeller har vi kanskje en mann som slår kona si fordi hun ikke har gjort alt slik han så for seg.
Det står i Bibelen i første Johannes 1,8:

Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. (1. Johannes 1,8 BM11)

Dersom du slår kona di, så vit dette: Gud lar ikke en ugjerning gå ustraffet. Å mishandle en Guds datter vil utvilsomt få Guds vrede til å vendes mot deg, og det forferdelig å havne i Guds hender!

Hvis noen gjør noe galt mot deg, hvordan er det riktig å reagere?

Det heter at man må legge det vonde bak seg og gå videre i livet. Men hvordan gjør man det? Det fins ingen bruksanvisning på det!
Hva om noen gjorde noe som var så vondt mot meg at jeg ikke kan bare «la det gå»? Det gjør vondt, og tankene vil ikke forsvinne. Hvordan «legger du det bak deg»?

Jeg tror ikke det er mulig å legge alt mulig bak seg. Noen ting er så kjipe og vonde at de henger fast på deg resten av livet. Det gjør kanskje at dersom du forsøker å «legge det bak deg», og «komme deg videre i livet», så greier du ikke det. Da kan du få skyldfølelse på toppen av det hele, og ingen er tjent med å få sorg oppå sorg.
Den oppleste og vedtatte sannheten om at «du må komme deg videre i livet», går ikke an å leve opp til.
Den som leste opp og vedtok at «man må komme seg videre i livet, og glemme det», kan umulig ha blitt utsatt for noe spesielt ille.

Vi har kanskje et ganske teoretisk forhold til store krenkelser og svik. Uten å ha opplevd det kan vi tro det er enklere enn det rent faktisk er, å gå videre. Det betyr ikke at det ikke er viktig.
Hva er det verste noen har gjort mot deg?
Husker du hva det var? Kjenner du litt av følelsen enda?
Sånn er det nemlig. Hvis det du har opplevd er ille nok, så henger det med deg og påvirker deg hver dag resten av livet, og det er heller lite du kan gjøre med det.
For livet leves ikke i fortiden, det leves her og nå. Mange forfølges av fortidens spøkelser i en slik grad som gjør det er umulig å leve et god liv.

Tilgivelse og forsoning

Hva er forskjellen?
Tilgivelse er noe man bestemmer seg for. Det innebærer å si, først og fremst til seg selv, at man ikke vil bære nag.
Forsoning innebærer å akseptere og integrere det som har skjedd som en del av din historie det er mulig å leve med. Forsoning med andre innebærer både tilgivelse og fornyet tillit.
Forsoning innebærer at du blir venner med den som har gjort noe galt mot deg. Tilgivelse trenger ikke innebære dette.
Dersom vi mennesker er dårlige på tilgivelse, så er vi desto dårligere på forsoning.

Da Gud skapte mennesket

så skapte han det uten synd, men med mulighet for å synde. Jeg har noen ganger tenkt «kunne ikke Gud bare ha satt det teite treet oppå en klippe, der vi ikke kunne få tak i det?»
Da hadde hverken Adam eller Eva rukket opp for å hente frukten, og mennesket ville fortsatt levd i fred i hagen, tenkte jeg. Men etter å ha tenkt gjennom saken, så tror jeg ikke poenget er å frata oss muligheten. Hvis det ikke hadde vært treet, så hadde det vært noe annet.
Om Gud ikke hadde gitt oss muligheten til å synde, hadde vi ikke hatt frihet, egentlig. Med friheten så følger det at vi har mulighet til å synde og såre.
Og dette gjelder ikke bare mellommenneskelige forhold.

Saken er at vi har alle gjort noe som har såret Gud så mye at han ikke kan «la det gå». Du tenker kanskje «Jeg er da ikke så ille», eller «Gud tilgir meg nok», men husk hva jeg sa om tilgivelse og forsoning. Gud er både hellig og rettferdig, og han elsker oss. Det betyr at tilgivelse ikke er nok. Han vi ha et forhold til oss, og at vi skal stå i et far – barn forhold til Han. Da må det forsoning til.

Forsoning er et sammensatt ord

For og soning.
Gud sier at syndens lønn er døden. Vi har gjort så mye synd at vi virkelig fortjener døden, til og med etter menneskelig målestokk. Hvis du er uenig i min påstand, så tenk på et land hvor dødsstraff er tillatt. Så tenk deg at jeg er et skikkelig godt menneske. Jeg gjør så lite som fem synder om dagen. Det er fem lovbrudd på Guds hellige lov, hver dag. Hvis jeg lever til jeg blir 70, så har jeg utført 127.000 lovbrudd. Det er mer enn nok til å få deg dømt til døden i ganske mange land her på jorda, og det er etter en mye lavere målestokk enn Gud måler oss etter. Syndens lønn er altså døden, og det er en straff ingen kan unnslippe.

Gud så det, og ønsket ikke at vi skulle dø. Ikke på grunn av at det er noe elskelig med oss, men fordi Han er hellig og rettferdig. Han valgte da å ta straffen for våre lovbrudd på seg selv. Jesus tok straffen, så vi skulle slippe. Gud visste at vi ikke ville klare å leve perfekt, og derfor kom han ned til oss i stedet, for å forsone oss med seg selv. Jesus sonet, så vi ble forsonet.

Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og gav oss forsoningens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss. (2. Korinterbrev 5,18-19 BM11)

Jesus tok straffen, og går foran oss inn til Gud. Det betyr at vi kan stå rene og rettferdige foran Gud, fordi Gud ikke ser alt det gale vi har gjort, men bare Jesu plettfrie liv og vesen. Jesus betalte straffen ved å leve et syndefritt liv, og deretter betale syndens lønn.

Gud visste at vi kom til å trenge forsoning

Gjennom Jesus er du et perfekt menneske. Ved troen har du fått mange og store synder tilgitt, og det gjør at vi skylder andre å se gjennom Jesu briller, for å si det på den måten.

Se det positive i deg selv og andre!
For livet leves her og nå, og det er fullt av muligheter. De fleste mennesker vil oss bare godt og fortjener at vi stoler på dem. Veien dit er ikke alltid lett, men den er viktig og nødvendig.
Still deg selv spørsmålet: Hva er bra i livet mitt?
Hva betyr det for deg at Jesus har gjort deg ren og rettferdig? Har du tatt imot Jesus som din Herre og Frelser?
Hva har det å si for hvordan du kan møte andre mennesker?
Gud har forsonet seg med oss. Hvordan kan vi forsones med andre?

Det føles kanskje ikke lett å komme seg «dit» hvor man kan åpent og ærlig si «Jeg tror på Jesus, og at han døde for meg». Kanskje trenger du hjelp for å nå dit. Kanskje er du en av dem som alltid har trodd, og som står trygt i din barnetro. Kanskje er du tvilende og er usikker på hvordan du skal forholde deg til dette med Jesus. Uansett hvor du er, så tror jeg denne andakten har talt til deg. Hvis du trenger en til å hjelpe deg det siste stykket på veien mot Jesus, så ta kontakt med nærmeste kirke eller menighet som tror på Jesus som Herre og Frelser.
Tro. Det er det som skal til. Jesus har gitt sitt liv for deg, og alt han ber om til gjengjeld er at du skal tro på at han har gjort det han har gjort.

Kategorier
Andre saker og ting

Bibelen – verdens viktigste bok

Det er ingen ende på de bøker som skrives (Forkynneren 12, 12 BM11)

Og det er jammen tvers gjennom sant. Jeg kan skrive og skrive, og det vil fortsatt være andre som kan ta de samme bokstavene, stable dem i en annen rekkefølge, og gi dem ut som noe helt annet. En av hensiktene med denne nettsiden er å få deg til å lese den beste boka som noen gang har blitt skrevet, hvor Gud selv er forfatteren: Bibelen, verdens største bestselger. Den fins i flere kopier, utgaver og oversettelser enn noen annen bok i verden. Og til tross for at den er så utbredt, er det for mange en uåpnet bok

Jeg har brukt litt tid på denne boken. Helt fra jeg begynte å lese i den i ei lita bibelgruppe, gjennom studiene i kristendom og noe teologi, gjennom jobbene jeg har hatt, og frem til nå. Jeg vil gjerne forstå innholdet i Bibelen, og vil gjerne leve det ut, og dele dens sannhet og lys med andre. Det er mitt privilegie å få åpne den og forsøke å forklare dens mening, gjerne flere ganger i uka, i mange forskjellige sammenhenger, til mange slags folk, både troende og skeptikere. Jeg har undersøkt Bibelens påstander, og den har aldri sviktet meg. Uansett hvor du drar, uansett hvilken kultur, så snakker Bibelen til menneskehjertets og sinnets grunnleggende behov med en kraft og relevans som bare kan forklares med dens guddommelige opphav.

For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud. (2. Petersbrev 1, 21 BM11)

Jeg tror på Bibelen fordi det er Guds bok, som med menneskelige ord beskriver tankene og sinnet til Gud som lagde oss til å ha fellesskap med seg selv. Det er gjennom Bibelen at vi kan kjenne Han og Hans vesen, og forstå Guds handlinger og tanker.
Det er her vi møter Gud ansikt til ansikt i det vi møter Jesus Kristus, som er hele Bibelens midtpunkt. Vi blir kalt til å omvende oss fra vårt opprør ved å erkjenne Gud som Gud i våre liv, og til å gi Han hans rettmessige plass på tronen i vårt hjerte. Bibelen er ikke en bok om Gud. Det er Gud som snakker til oss, på en direkte måte. Der kan Han lære, irettesette, korrigere, trene oss og utruste oss til å leve i Hans verden nå, i forberedelse til livet i den kommende verden.

Som alle gode gaver, så kan også Bibelen misbrukes, og det har den ofte blitt av de som har som formål å vri på budskapet og skade dens troverdighet. Det er ofte sagt at du kan få Bibelen til å bety og mene hva som helst, og da helst akkurat det du selv helst vil. Men det er bare sant dersom du ignorerer de grunnleggende reglene for hvordan du tolker en hvilken som helst tekst. Selvsagt, hvis en setning blir tatt ut av sin sammenheng og brukt alene, så kan man få Bibelen til å si en del merkelige ting. Det første stedet jeg tenker på i den sammenhengen er Galaterne 3,13

Forbannet er hver den som henger på et tre

Eller Salmenes bok 14, 1

Det finnes ingen Gud.

Dette er et direkte sitat fra Bibelen, men det gir ikke mening å ta det ut av sin kontekst. Det blir barnslig lek med Bibeltekster, og en trivialisering av det hellige.
Mange av grunnene til at Bibelen er en lukket bok for så mange, er like trivielle. Det som er så tragisk er at svarene på mange av verdens dilemmaer er beskrevet i denne boken, og likevel ligger den der uåpnet og ignorert. Det er som om noen skulle ha funnet en kur mot kreft, malaria og forkjølelse, skrevet den ned i en bok som blir spredt over hele kloden, og som deretter står uåpnet og støver ned i en bokhylle mens folk fortsatte å dø av sykdommene. Hvis alle fikk vite at Gud kom til å la seg intervjue på TV i kveld, så ville de fleste av oss sett på. I hvertfall ville vi tatt opp programmet eller sett det senere på youtube. Vi ville vært interessert i å høre hva Han har å si. Men Han har allerede sagt oss alt vi trenger å høre for å få evig liv, og boken ligger uåpnet og ulest!

Jeg håper at du leser Bibelen selv. Om du aldri har prøvd før, så prøv i dag. Det er en tjukk bok, men det sies at du kan spise en elefant hvis du bare deler den inn i små nok stykker. Det er ikke alltid vi liker det vi leser i Bibelen, fordi Bibelen har en tendens til å komme under huden på oss, og dytter oss ut av vår komfortsone. Den setter spørsmålstegn ved det vi synes er viktig i livet, og staker ut en ny kurs for oss. Å lese i Bibelen er et risikoprosjekt. Det vi gjør med det vi finner ut kan være av avgjørende betydning for evigheten, fordi vi kan aldri gå bort upåvirket av et møte med Gud gjennom Bibelen.
Enten blir hjertet mykt i det vi forstår og aksepterer det Han sier til oss, og internaliserer det gjennom tro og handling, eller så blir hjertet hardt i det vi nekter for Hans åpenbaring til oss og avviser Hans krav til oss. Bibelen vil ikke la noen som leser den forbli nøytral.

Da Martin Luther ble anklagd for å være besatt av Bibelen og for å være dømmende i dens favør, så nektet han ikke for det. I stedet så argumenterte han for at det var naturlig for alle å være i favør av ens egen mor, og at han ble født på ny gjennom Bibelen. Født på ny til et nytt liv i Kristus.
Det er opplevelsen enhver Bibeltroende kristen har. Guds Ånd bruker fortsatt Guds Ord til å lage Guds folk. De som tilhører den flokken bekjenner at alt de tror kommer fra Guds åpenbaring i Den Hellige Skrift.
Det er de som tror på Bibelen.
Hvis du ikke er en av de som tror på det som står i Bibelen, så håper jeg at du med dette enten er blitt provosert til å lese selv, eller inspirert til å lese selv. Uansett hvem du er, så er Bibelen for deg.