Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap.Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus.
Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro. Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han – måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!
Paulus brev til Filipperne 3, 7-11
Jeg kikka på en undersøkelse av hva norsk ungdom syntes var viktig, og ble egentlig ikke så veldig overraska. Trist, men ikke overraska.
Det viktigste er familie og venner, og det minst viktigste er festing og religion. Akkurat det med religion visste jeg godt kom langt ned, og at venner er viktigere enn festing er heller ikke så rart. Det triste er at det gjerne er en slags automatikk i at venner møtes på fest, og da blir festing viktig likevel, selv om det ikke er festingen i seg selv som er årsaken til at man fester.
Det er ganske trist at vi som elsker Jesus, kirken, det kristne fellesskapet og som definerer oss som «godt innfor» den kristne sfæren, ikke greier å få andre til å se at Jesus er relevant for også dem! Relasjon er viktigst, og religion minst viktig. Vi vet at relasjon og kristen tro hører sammen.
Det å tro på Jesus handler ikke om å si de riktige setningene, eller gjøre de riktige tingene. Man trenger ikke gå på møte, be, lese i Bibelen eller delta på gudstjenester. Jeg sier ikke at det er feil å gjøre disse tingene, men din frelse er ikke avhengig av dem. Det å tro på Jesus handler om å ha en relasjon til han! Det å gå på møte, be, lese i Bibelen og delta på gudstjenester kan hjelpe deg med å bli bedre kjent med Jesus, og derfor burde du gjøre det, selv om det ikke er et krav.
Jeg vil også påstå at selv om du KAN være kristen helt på egen hånd, så er det innmari vanskelig. Pluss at det er en anelse egoistisk. Gud har gjort store ting for deg, og dersom du ved å fortelle om det kan få andre folk til å tro, eller bli sterkere i troen, så skylder du Gud såpass at du burde gjøre det.
I Johannes evangelium kapittel 1, vers 35-39 står det
Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
Jesus begynte ikke å fortelle dem om alt de måtte gjøre for å bli frelst, eller nøyaktig hva de måtte tro på. Han sa «Kom og se!».
Vi kan ikke dra hjem til huset til Jesus på samme måte som disiplene kunne, men vi kan få snakke med Jesus, vi kan møte han i Bibelen, på møte, gjennom sang og musikk, gjennom bønn, gjennom andre mennesker, gjennom naturen. Kristendom handler ikke om kunnskap, bud, formaninger, pekefingre og leveregler, selv om alt dette er en del av den kristne kulturen. Kristendom handler om en relasjon til Jesus.