Velg noe bedre

Denne talen begynner noe utradisjonelt. Jeg skal snakke om Jesus. Jesus var Gud selv, født som menneske.
Han ble født i en stall under meget uhygieniske forhold. Han ble plassert i et mat-trau etter fødselen. Jesus kunne valgt å blitt født i dag i et moderne sykehus i et land hvor barnedødeligheten er lik null, og menneskerettighetene blir respektert og anerkjent. Han kunne blitt født på Ullevål sykehus f.eks.

Men han kom ikke til jorda for å leve som oss som har alt. Han kom til oss på en ydmyk måte. Han satte aldri seg selv høyt i denne verdens øyne. Han hang med vanlige folk, og han valgte vanlige folk til disipler. Han identifiserer seg med oss, slik vi er.

Jesus gikk omkring og snakket med folk, fortalte historier og gjorde mirakler. Dette gjorde at han etter hvert fikk mange følgere. Av og til var det flere tusen folk som fulgte etter Jesus.

Dagen etter var det ennå mange mennesker på den andre siden av sjøen. De hadde sett at det var bare én båt der, og at Jesus ikke var gått om bord i den sammen med disiplene; de hadde dratt bort alene. Noen båter fra Tiberias la nå til nær stedet hvor Herren hadde bedt takkebønnen og de hadde spist brødet. Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham. De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de. «Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen. Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.» (Johannes 6:22-35 BM11)

«Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?»
Det er et innmari bra spørsmål!
De hadde sett miraklene, og hadde blitt nysgjerrige. Vi burde kanskje stille oss selv det samme spørsmålet: Hva vil du jeg skal gjøre? Hva er virkelig viktig? Hva er så viktig i livet at du vil at jeg skal forsøke å nå det?

Vi trenger å stille oss dette spørsmålet. Hva skal vi gjøre med livet?
Og da får vi et valg. Skal jeg gjøre A eller skal jeg gjøre B. Og valg kan ha stor betydning, fordi det kan handle om Guds velsignelse over livet ditt. Tenk det. Gud har skapt hele universet og holder det i sin hånd, og han har fullstendig kontroll på alt. Og så gir han oss valgfrihet!
Jeg kan få lov til å velge det som er viktigst i livet og ha hans velsignelse, eller jeg kan velge noe som ikke er så viktig, og så ikke ha hans velsignelse.

Så frykt da Herren og tjen ham helhjertet og trofast! Skill dere av med de gudene som fedrene deres dyrket på den andre siden av Eufrat og i Egypt, og tjen Herren! Men hvis det byr dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som fedrene deres dyrket bortenfor elven, eller gudene til amorittene, i det landet der dere nå bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. (Josva 24:14-15 BM11)

Så svarte folket at de ville tjene Gud. Men så sier Josva noe som er verdt å legge merke til.

Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. Hvis dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, vil han igjen føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere før.» (Josva 24:19-20 BM11)

Verbet for «føre ulykke over» er det samme ordet som brukes når vi sier «forbannelse». Stammen i det hebraiske ordet for «forbannelse» betyr «veldig lett» eller «tomt».

Jeg tenker at når jeg velger bort Gud, så velger jeg å være tom. Vil jeg leve med Guds velsignelse eller ikke? Hvis jeg sier nei til Gud, så har jeg selv valgt å være tom og utenfor Guds velsignelse.

Så spørsmålet om hvilke gjerninger vi skal gjøre er veldig relevant! Og her er det Jesus svarte:

Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt. (Johannes 6:29 BM11)

Så det er det viktigste! Å tro på Jesus – fordi Jesus var den Gud sendte til jorda. Det som virkelig betyr noe i livet mitt er at jeg stoler på Jesus, at jeg lever slik han sa jeg skulle, og følger eksempelet han gav!

GJERNINGEN er å TRO. Det er kanskje ikke helt det vi så for oss? Mange mener at man må gjøre noe for å komme til Himmelen. F.eks å gjøre mer godt enn ondt, eller be så og så mange ganger om dagen. Men her sier Jesus at jobben består i at HAN gjorde jobben!
Jesu død og oppstandelse for oss er den eneste jobben som får jobben gjort!

Folkene som fulgte Jesus gjorde det nok for å få se mirakler, få se fem brød og to fisk mette 5000 folk, se folk bli helbredet, og kanskje til og med høre en god historie av og til. Alle elsker en god historie.. Jesus mettet folk med fisk og brød, det er greit, men de ble sultne igjen. Jesus sier «Jeg er livets brød. Den som spiser det brødet blir aldri sulten igjen.»

Det forteller oss to viktige ting:

1. Åndelige behov kommer foran kroppslige behov.

De åndelige behovene våre er viktigere enn de kroppslige. Og denne kampen taper vi ofte! Det er så fort gjort å miste synet for hva som er viktigst i livet når vi er så besatt av materialisme! Jeg er en gadgetfreak, og det er så mye ting jeg bare MÅ ha. Oppi alt så glemmer jeg fort å ha fokuset på det viktigste.

Vi tilber materielle ting. Vi tilber det skapte i stedet for skaperen.
Hva bli vi fortalt betyr noe?
Jobb, penger, utdannelse, fint hus, pen bil, pen kone eller mann.
Det er ikke noe galt i å ha noe av dette, men det er IKKE disse tingene som er viktigst. Jesus er ikke imot at vi eier ting, men han er imot at tingene eier oss!

Om rikdommen vokser, la deg ikke merke med det! (Salme 62,11b)

Jeg synes jobben min er viktig. Jeg jobber med å fortelle om Jesus! Men jobben min er ikke så viktig som at jeg ber om kvelden. Huset mitt er viktig, men det er kirka også. Det er viktig at familien min har mat på bordet, men det er også viktig å sørge for at de fattige har noe å spise. Det er greit å lykkes i livet, men ikke på bekostning av å kutte moralske hjørner.

Men tilbake til Jesus! Jesus hadde akkurat svart på hva man måtte gjøre, og så stilte de et oppfølgingsspørsmål:

Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre? (Johannes 6:30 BM11)

Det er egentlig ikke noe galt i å spørre, men Jesus så at de nok fulgte ham av feil grunn. Det er en grunn til at Jesus gjorde mirakler. Det var for å vise folk at han virkelig var Gud. Han gav dem en plattform for å tro. Men når vi har sett det, så er det på tide å spørre oss selv om hva vi skal gjøre med det? Hva lærte Jesus oss, og hvordan skal vi bruke det i våre liv?

2. Søk det Gud kan gi over det mennesker kan gi oss.

Folkemengden hadde sett Jesus få fem brød til å mette 5000 folk. I andre Mosebok kan vi lese om da Gud gav israelsfolket brød fra Himmelen. De kunne stå opp hver morgen og plukke det de trengte for å bli mette. Ville Jesus sørge for at det skjedde igjen?

Syv ganger i dette kapittelet sier Jesus at han er livets brød. Han var ikke det samme som Gud sendte til israelsfolket i ørkenen. De spiste brødet og døde, men den som spiser det brødet Jesus gir, skal leve evig.

Jesus vil løfte oss opp fra denne verdenen og opp til der han selv er.
Jeg skrev for snart to år siden at Jesus er et menneske fortsatt. Han stod opp i en kropp, og dro opp til himmelen og sitter ved Guds den Allmektiges høyre hånd og skal derfra komme igjen. Når vi ber, så ber vi til et menneske. Jesus vil løfte oss opp.

Mormonere (Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige)

Når du snakker til våre mormonske venner om religiøse spørsmål, er det ikke uvanlig å høre dem fortelle oss: «Vi er kristne, akkurat som deg.» Det kan være mange grunner til et svar som dette. Kanskje mormonerne du snakker ikke egentlig forstår hva kristne har trodd på gjennom århundrene, eller det kan være at de egentlig ikke er kjent med det deres egen kirke står for. Det kan være at fordi både «vanlige kristne» og mormonere deler et ønske om å leve moralske liv, og at dette kvalifiserer dem til tittelen «kristen.» Imidlertid er denne påstanden tilbakebevist av det faktum at mange religioner vektlegger et sunt moralsk liv som en del av sin tro. Kristendommen, som en religiøs tro, er kjent for sin lære (doktrine), og ikke nødvendigvis for oppførselen til sine tilhengere (selv om jeg håper at kristne i sin tro reflekterer kristen moral i sin praksis).

En ting jeg har funnet, er at i de fleste tilfeller er det er svært sjeldent at den gjennomsnittlige siste-dagers-hellige er i stand til fullt ut å forklare den unike læren i mormonismen. I Mormoner-kirken har det vært lært at melk må gis før kjøtt. Siden mange mormonere vet at noen av deres unike læresetninger vil bli stilt spørsmål ved av deres evangeliske bekjente, gir de ofte en forklaring på mormonsk tro som er alt annet enn presis.

Det er vanskelig å forstå hvorfor mormonere vil si at de er kristne «akkurat som oss» gitt at grunnlaget for deres kirke forutsetter at alle bekjennende kristne kirker utenfor «siste dagers hellige»-kirken er i en tilstand av frafall. Tror da personene som gjør disse påstandene, at de også er «frafalne»? Uansett må du stille deg selv noen viktige spørsmål før du automatisk kan akseptere forestillingen om at de forskjeller som skiller kristne fra mormonere er ubetydelige. For eksempel, hvis din Mormonske venn egentlig er en «kristen akkurat som deg», betyr det at du mener:

 Gud har ikke alltid vært Gud?

Joseph Smith, grunnleggeren av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige lærte bort at

«Vi har trodd og ment at Gud var Gud fra evighet. Jeg vil motbevise den ideen, og ta bort sløret, slik at du kan se. Disse ideene er uforståelige for noen, men de er enkle. Det er det første prinsipp i evangeliet å kjenne Guds karakter med sikkerhet, og å vite at vi kan snakke med ham som en mann samtaler med en annen, og at han var en gang en mann som oss «(Teachings of the Prophet Joseph Smith, side 345, også sitert i Evangeliets Prinsipper, p.305).

I kontrast til dette sier Salmene 90:2

«Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, ja, fra evighet til evighet er du, Gud.»

Gud er et herliggjort, perfeksjonert menneske med en kropp av kjøtt og bein?

Joseph Smith sa,

«Gud selv var en gang som vi er nå, og er en opphøyet mann, som sitter på tronen i den fjerne himmelen! Det er den store hemmeligheten. Hvis sløret revnet i dag, og den store Gud som holder denne verden i dens bane, og som opprettholder alle verdener, og alle ting ved sin makt, gjorde seg synlig ,-jeg sier, hvis du skulle se ham i dag, ville du se ham som en mann i samme form som dere selv med både personlighet, utseende, og egenskapene som en mann, for Adam ble skapt i samme fasong, bilde og likhet med Gud, og mottok instruksjon fra, og gikk, snakket og konverserte med ham, som en mann snakker, og kommuniserte med hverandre«(Teachings of the Prophet Joseph Smith, side 345. Også sitert i Achieving a Celestial Marriage, p.129).
The Doctrines of Covenants,  som anses av Siste Dagers Hellige å være en del av Skriften, lærer at, «Faderen har en kropp av kjøtt og ben like følbart som menneskets» (130:22).

Jesus lærte at Gud Faderen var ikke en mann i det hele tatt. Faktisk sier Jesus i Johannes 4:24 :

«Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

Gud er bare en blant mange guder? 

Joseph Smith sa: «Jeg ønsker å erklære at jeg alltid og i alle menigheter når jeg har forkynt om emnet Guddommen, har det vært et mangfold av guder. Det har blitt forkynt av de eldste i femten år» (Discourses of the Prophet Joseph Smith, side 35).

Brigham Young, den andre presidenten i Siste Dagers Hellige-kirken, uttalte en gang,

«Hvor mange guder det er, vet jeg ikke. Men det var aldri en tid da det ikke var guder og verdener, og da menneskene ikke gikk gjennom de samme prøvelsene som vi nå går gjennom. Denne kursen har vært fra evighet, og det er og vil være i all evighet. Du kan ikke fatte dette, men når du kan, vil det være en sak til stor trøst for deg«(Brigham Young, Journal of 7:334 Discourses 8. oktober 1859).
Men, Jesaja 44:6,8 forteller oss at Bibelens Gud ikke kjenner noen andre guder.

«Jeg er den første, og jeg er den siste, og foruten meg er det ingen Gud … Er det noen Gud ved siden av meg? Jeg vet ikke om noen annen klippe.»

Gud er gift?

Gordon B. Hinckley, mormonismen sin 15. president, bemerket en gang i en konferansemelding: «Logikk og fornuft vil sikkert foreslå at hvis vi har en Far i himmelen, har vi en mor i himmelen. Den læren hviler godt i meg» («Døtre av Gud, «Daughters of God,” Ensign (Conference Edition), November 1991, side 100. Dete er også sitert i «The Teachings of Gordon B. Hinckley», side 257).

Mormonerapostelen Bruce R. McConkie skrev,

«Implisitt i den kristne sannhet at alle mennesker er åndsbarn av en evige Fader, er vanligvis den uuttalte sannheten at de også er avkom av en evig mor. En opphøyet og herliggjort Mann av Hellighet (Moses bok 6:57) kunne ikke være en far med mindre en kvinne av lik herlighet, fullkommenhet og hellighet var assosiert med ham som en mor. Unnfangelsen av barn gjør en mann til en far og en kvinne til en mor om vi har å gjøre med mannen i hans dødelige eller udødelige tilstand «(Mormons Lære, side 516).

Akkurat på samme måte som at det er ingenting i mormonismens unike skrift som nevner at Gud er gift med en «himmelsk mor,» er det ingenting som kan underbygge en slik lære i Bibelen heller.

Jesus er Lucifers åndelige bror?

Den 12. Mormonerpresident Spencer W. Kimball skrev,

«Lenge før du ble født, ble et program utviklet av skaperne … De viktigste personlighetene i dette store dramaet var en far Elohim, fullkommen i visdom, dømmekraft og person, og to sønner, Lucifer og Jehova. «(Teachings of Spencer W. Kimball, side 32-33).
Siden Det nye testamente hevder at det var gjennom Jesus er alt blitt skapt (Johnannes 1:3; Kolosserbrevet 1:16, 17), er det vanskelig å anta en slik familiær sammenheng. Lucifer er beskrevet som en engel og engler, ifølge Salme 148:1-5, er skapte vesener, ikke pro-skapte vesener i en seksuell forstand.

Jesus er den bokstavelige «Guds sønn» som ble født naturlig ved en udødelig far? 

I en brosjyre utgitt av Siste Dagers Helli- kirkens første presidentskap, sies det:

«Jesus Kristus er Guds Sønn av Elohim både som åndelig og kroppslig avkom. Det vil si, Elohim er bokstavelig talt Far av ånden i Jesus Kristus og også av kroppen hvor Jesus Kristus utførte sin misjon i kjødet, og hvis kropp døde på korset og etterpå ble tatt opp av prosessen med oppstandelsen, og er nå det udødeliggjorte tabernakel av den evige ånd av vår Herre og frelser» («The Father and The Son; A Doctrinal Exposition by The First Presidency and The Twelve,» 30. Juni, 1916. Gjengitt i «Articles of Faith», side 421).

Mormonerapostelen Bruce McConkie lærte at Gud steg ned fra sin trone for å «slå seg sammen med en som er begrenset og dødelig for å bringe frem, på samme måte som kjødet» (Bruce R. McConkie, The Mortal Messiah: From Bethlehem to Calvary, 1:315).

Bibelen beskriver inkarnasjonen av Kristus som et mirakel kjent som jomfrufødselen. Maria, Jesu mor ble gravid uten hjelp av mannen, hverken kroppslig eller på annen måte (Lukas 2:35).

Kristne er frelst av nåde kombinert med gjerninger? 

Mormons bok lærer i 2. Nephi 25:23, «For vi arbeider flittig med å skrive, å overbevise våre barn, og også våre brødre, å tro på Kristus, og bli forsonet med Gud, for vi vet at det er av nåde at vi er frelst, etter alt vi kan gjøre. »

President Spencer W. Kimball sa:

«En av de mest villedende doktriner stammer fra Satan, og som er løftet fram av mennesket, er at mennesket er frelst av Guds nåde alene, at troen på Jesus Kristus alene er alt som er nødvendig for frelse» («12th Prophet Spencer W. Kimball, The Miracle of Forgiveness», side 206; også sitert i «The Book of Mormon Student Manual», religion 121 og 122, 1996, side 36). .
Selv om kristne er frelst «til gode gjerninger» (Efeserne 2:10), kan ikke gode gjerninger rettferdiggjøre, eller gjøre den troende høyere ansett ovenfor Gud. Apostelen Paulus gjorde dette veldig klart da han skrev:

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.» (Efeserne 2:8-9).

Nåde er gitt av Gud bare etter at en person har nektet seg selv all ugudelighet? 

BYU professor Clyde J. Williams sa da han skrev for Mormonermagasinet Ensign,

«Det perfekte forholdet mellom Kristi forsonende nåde og den lydige innsatsen til menneskeheten er mektig oppgitt av Nephi: «Vi vet at det er ved nåde vi blir frelst, etter alt vi kan gjøre» (2. Nephi 25:23). Videre er vi invitert til å «komme til Kristus og bli fullkomne i ham» Når vi fornekter oss selv «all ugudelighet, da og bare da» er hans nåde tilstrekkelig for oss (Moroni 10:32) (“Plain and Precious Truths Restored,” Ensign, Oktober 2006, side 53).
Mormonerapostlen Bruce McConkie skrev: «Og med mindre menn har muligheten til å velge å gjøre godt og arbeide rettferdig – og faktisk gjør det, kan de ikke bli frelst. Det fins ingen annen måte«(The Mortal Messiah 1:406).

Men i hans pastorale brev til Titus, skrev apostelen Paulus dette om den troendes frelse:

«Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig, han frelste oss ved det bad som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd»

Han fortsatte med å skrive at denne store godhet var rikelig

«øst ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, så vi ved hans nåde skulle stå rettferdige for Gud og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp.»(Titus 3:5-7 ).

Mennesker kan bli guder? 

Ifølge Encyclopedia of mormonismen,

«Logisk og naturlig, er det ultimate ønske hos et kjærlig Høyeste vesen å hjelpe sine barn til å nyte alt som han nyter. For Siste Dagers Hellige, betegner begrepet «guddommelighet» oppnåelsen av en slik tilstand, en av å ha alle guddommelige egenskaper og gjør slik Gud gjør og være som Gud «(2:553).

Brigham Young erklærte

«Herren skapte deg og meg for det formål å bli Guder som seg selv, når vi har blitt godkjente i vår nåværende kapasitet, og vært trofast med alle ting han setter inn i vår besittelse. Vi er skapt, vi er født for det uttrykkelige formål å vokse opp fra det lave stadiet manndom, til å bli guder lik vår Far i himmelen. Det er sannheten om det, akkurat som det er«(Brigham Young 8. august 1852, Journal of Discourses 3:93).
Historisk har en slik forestilling vært ansett blasfemisk av kristne. Aldri har kristne lært at menneskeheten har kapasitet til å bli ontologisk lik Gud. Som Gud selv sa gjennom profeten Jesaja:

«Før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal ingen komme» (Jesaja 43:10).

Mennesker må tro at Joseph Smith var en Guds profet for å komme til himmelen? 

«Det er i enhver betydning ingen større profet enn Joseph Smith … Joseph Smith var en profet, og all bakvaskelse og forhåpninger om det motsatte kan ikke motsi det faktum. Alle som har bekymringer for hans evige sjel bør gi oppmerksomhet til denne meldingen. Enhver mann som har levd siden dagene Joseph Smith levde er underlagt å akseptere ham som en profet fra Gud for å inngå i vår himmelske fars tilstedeværelse «(A. Theodore Tuttle, “Joseph Smith re-established fullness of true gospel, Church,” Church News, 17. mars, 2001, side 14).

Dette stemmer med hva Brigham Young sa i 1859:

«Fra den dag Prestedømmet ble tatt bort fra jorden til den avviklende scene av alle ting, må hver mann og kvinne har sertifikat for Joseph Smith, junior, som et pass til inngangen inn i herskapshuset hvor Gud og Kristus er – jeg med deg og du med meg. Jeg kan ikke gå dit uten hans [Joseph Smith] samtykke» (Brigham Young, 9. oktober 1859, Journal of Discourses 7:289).
Bibelen erklærer at Jesus er den kristnes levende profet og det er Jesus som kristne må lytte til og adlyde (5. Mosebok 18:15, Johannes 5:46, 6:44, 7:40, Apg 3:22, 23; 07:37 ; Hebreerne 1:1-2). Dommen har blitt gitt til Jesus alene ved Faderens autoritet.

«Og Far dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til Sønnen» (Johannes. 5:22).

Kristendommen opphørte å eksistere etter de tolv apostlenes død? 

Ifølge Siste Dagers Hellige-kirkens manual Evangeliets Prinsipper,

«En etter en ble apostlene drept. På grunn av forfølgelsen kunne ikke overlevende apostler møtes for å velge og ordinere menn til å erstatte de som var døde. Til slutt var lokale prestedømsledere de eneste som hadde myndighet til å dirigere de spredte grener av Kirken. Den perfekte organiseringen av Kirken eksisterte ikke lenger, og forvirring fulgte. Flere og flere feil krøp inn i Kirkens lære, og snart var ødeleggelsen fullført. Tiden da den sanne kirke ikke fantes på jorden kalles det store frafallet»(Evangeliets Prinsipper, side 105,).
Men Jesus lovet å være med sin kirke til «verdens ende (eller alder)» (Matteus 28:20).

Apostelen Johannes er fortsatt i live? 

«Doctrine and Covenants» 7:1-3 sier,

«Og Herren sa til meg: Johannes, min elskede, hva ønsker du? For hvis du spør om hva du vil, skal det gis deg. Og jeg sa til ham: Herre, gi meg makt over døden, så jeg kan leve og bringe sjeler til deg. Og Herren sa til meg: Sannelig, sannelig, jeg sier deg at siden du begjærer dette skal du vente til jeg kommer i min herlighet, og du skal profetere foran nasjoner, slekter, tungemål og folk» 
BYU Professor Robert Millet bemerket at ikke bare var apostelen Johannes ennå i live, men at de tre» nephittene» som nevnes i Mormons bok også lever i dag i en annen tilstand.

«Vi vet fra Mormons bok (se 3. Nephi 28:6) og fra moderne åpenbaring (se D&C 7) at Johannes ble oversatt-endret til en jordisk tilstand, slik at han ikke lenger er offer for virkningene av syndefallet, herunder fysisk lidelse, kroppslig forfall og død. Som de tre nephittene, er han fortsatt i tjeneste blant folkene på jorden og vil forsette med det inntil Jesus Kristi andre komme, da han og de vil bli endret fra dødelighet til udødelighet (se 3. Nephi 28:8, 27 – 30)»(«Selected Writings» av Robert L. Millet: «Gospel Scholars Series», side 85).
Jesus har aldri avgitt et slikt løfte. Det er klart at en slik konklusjon er basert på en misforståelse som Johannesevangeliet korrigerer i Johannes 21:22, 23.

Indianerne er «jødiske»? 

Joseph Smith sa

«At Amerika i gammel tid har vært bebodd av to ulike raser av mennesker. De første ble kalt jaredittene og kom direkte fra Babels tårn. Den andre kom direkte fra byen Jerusalem, omtrent seks hundre år før Kristus. De var hovedsakelig israelitter av etterkommerne til Josef. Jaredittene ble utryddet på den tiden israelittene kom fra Jerusalem, som arvet landet av dem. Den viktigste nasjonen i den andre rase falt i kamp mot slutten av det fjerde århundre. Resten er indianerne som nå bebor dette landet.»(Joseph Smith, Times and Seasons 3:707).

Harold B. Lee, mormonismen sin 11. president uttalte,

«Indianerne på det amerikanske kontinent er etterkommere av stammene Efraim, Juda, og Manasse, blir vi fortalt av Mormons bok. (Omni 15-19;. Jeg Nephi 5:14-16) Deres mørke hud er en forbannelse satt over dem på grunn av deres overtredelser, som på en dag som skal komme for deres etterkommere, skal løftes bort og de vil bli hvite og tiltalende idet de aksepterer evangeliet og vender seg til Herren» («Decisions for Successful Living», side 166-167.)
Genetiske bevis benekter en slik kobling. Moderne data konkluderer med at amerikanske indianere ikke er av hebraisk opphav, men er i stedet av asiatisk avstamning.

Edens hage lå i Missouri? 

Mormonerapostelen John A. Widtsoe skrev,

«De Siste Dagers Hellige vet, gjennom moderne åpenbaring, at Edens hage var på det nordamerikanske kontinentet, og at Adam og Eva begynte sin erobring av jorden i den øvre delen av det som nå er delstaten Missouri. Det virker veldig sannsynlig at barn av våre første jordiske foreldre flyttet nedover langs det fruktbare, hyggelige landet i Mississippi dalen. De store flommene som ofte skjer der gjør beskrivelsen i 1. Mosebok svært sannsynlig faktisk. Og hvis historikeren så flommen der, er det ikke usannsynlig at vannet dekket de høyeste punktene eller toppene, for fjellene er mer som åser der» (Evidences and Reconciliations, side 127).
Milton R. Hunter, en Mormon 70, uttalte, «Fra det foregående bevis, er det sikkert at Edens Hage lå i Amerika,i det som i dag er kjent som staten Missouri, og trolig den tilstøtende regionen» («Pearl of Great Price Commentary», side 109).

Ovennevnte representerer bare en liten mengde av de mange motstridende oppfatninger mellom mormonismen og bibelsk kristendom. Min bønn er at du tar deg tid til å nøye studere kravene Mormonerkirken gjør på sannhet, og sammenligne dem med hva Bibelen allerede erklærer. Ved å gjøre det vil du være bedre forberedt til å se hva mormonismen handler om.

Ferdiglagte gjerninger

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.
Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er
hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har
lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Efeserne 2, 8-10

Da jeg skulle begynne å jobbe i en spesiellmenighet hadde jeg en sterk følelse av å bli ledet, og jeg tror fast og bestemt at Gud
plasserte meg i der. Men hva om jeg ikke hadde følt at jeg ble plassert, ledet og kalt?
Hva skulle jeg gjort med det?
Jeg har en venn i Oslo som en gang sa “Det viktigste er ikke Guds plan med ditt liv, men Guds plan I ditt liv.”
Jeg skal ikke bli paralysert av å være et sted hvor jeg ikke føler Guds kall. Jeg skal ikke bli handlingslammet
av å ikke føle meg kalt til stedet jeg er nå, eller dit jeg skal flytte snart. Det er bruk for meg der jeg blir satt.
Det er bruk for deg der du er, og det er bruk for deg der du drar.

Gud har mange ferdiglagte gjerninger.
Det er ofte du bare gjør saker og ting, og om du blir spurt om det etterpå, så svarer du “Men det er bare slikt jeg gjør”. Har du tenkt på at det like gjerne kan være gjerninger som er lagt der av Gud? Hver eneste gudstjeneste i kirka, har vi forberedt hvilke sanger som skal synges, i hvilken rekkefølge ting skal skje, og som regel har taleren forberedt noe å si. Alt dette skjer på fastsatte steder og tider i gudstjenesten. Det er rammer som vi bruker. Gjerninger Gud har lagt foran deg, som du skal gå i, føles ikke tvunget selv om de er fastsatte.

Vi er skapt forskjellige.
Min svigerfar springer maraton, og min bestemor strikker ullsokker og ullgensere. Jeg spiller bassgitar og holder andakter. Vi liker forskjellige ting, og er gode til forskjellige ting.
Gud ser deg, og Gud har gitt deg gaver du skal bruke i din tjeneste.

Hva er dine gaver?
Har du sett Idol, “Så du tror du kan danse” eller X-factor?
Alle disse har ca tre dommere, hvor en er slem, en er snill, og en er sånn midt på treet. Deltagerne kommer inn, viser seg frem, og får ros eller slakt av dommerne. Se for deg at dette handler om deg og menigheten. Du tar med din gave foran dommerpanelet, og får testet ut om dette er noe du kan benytte deg av. Vi som er i menigheten skal ikke såre eller fornærme når noen gjør noe de ikke kan, slik de gjør i Idol, men rettlede og bygge hverandre opp.
Vi må være villig til å gjøre Guds tjeneste og de gjerninger som er lagt foran oss. Om noen ligger i grøfta og blør, kan vi ikke skylde på manglende eksamen i grunnkurs sykepleie. Vi må være villige til å gjøre jobben. Vi må være villige til å gå dit vi skal og gjøre det vi skal gjøre. Vi skal bruke våre gaver og gjøre dette med Jesu sinnelag.

Vi kan i de fleste situasjoner bruke Jesus som eksempel. Jesus sa i en bønn “Jeg har gjort den gjerning du vil jeg skal gjøre.” Gjør det du skal. Gjør det Gud vil. Det er ofte vi tenker at vi skulle gjort mer, men at vi ikke greier.
Det er hvertfall ofte jeg tenker slik. Da er det godt å vite at Gud aldri ber deg gjøre mer enn han har skapt deg til.
Paulus sier i 2. Korinterbrev 12,7 følgende:

For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene,
har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg
ikke skal bli hovmodig.

Hva betyr så dette?
Gud har lagt ned begrensninger i deg, men du er kalt til å tjene likevel.
Det at du har litt å streve med, gjør at du kan være nærmere Gud. Vi skal være nært inntil Gud. Vi skal gå i de ferdiglagte
gjerningene, og vi skal ha samme sinnelag som Jesus mens vi gjør det.