Kategorier
Preken

Forfulgte kristne og vårt ansvar

Spenn beltet om livet og hold lampene tent! Vær lik tjenere som venter sin herre hjem fra bryllupsfest og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på. Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal binde opp kjortelen, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem. Ja, lykkelige er de som han finner våkne, selv om han ikke kommer før i andre eller tredje nattevakt.
Men det skal dere vite: Dersom husherren visste i hvilken time tyven kom, ville han ikke la ham bryte seg inn i huset. Vær forberedt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det. (Lukas 12:35-40 BM11)

Dette er en vanskelig tekst fordi den utfordrer oss. Er vi klare? Hvis Jesus kommer nå for å dømme verden, vet du umiddelbart om noe du ville gjort annerledes?
«Spenn beltet om livet» står det. Det betyr å være kledd for arbeid, ikke i finstasen for å ta seg bra ut i kirka! Hold lampene tent, det betyr å ikke bare vært kledd, men våken og beredt! Da står man i arbeidstøyet og er klar til å gjøre en innsats. Og her ligger det et viktig poeng, tror jzeg. Vi skal ikke bare sitte på baken og ikke bry oss om hva som skjer rundt oss. Det kristne livet er et liv i handling!

I Irak og Syria er det nå IS som kontrollerer hva som skjer. Der er det ulovlig å si at man er kristen. Kirker rives og brennes ned, og det er ulovlig å forsøke å etablere nye eller reparere de ødelagte. Dersom man blir tatt for å være kristen (eller ikke muslim), så blir man enten drept, forvist, bortført og torturert, eller dersom man har flaks så må man betale en ekstra høy skatt til IS.
De som styrer i kalifatet prøver å tvinge folket sitt til total lydighet gjennom overvåkning og trusler.
Det er streng sosial kontroll i disse områdene. Kvinnene må dekke seg til, og alle må faste under Ramadan. Kristne som har konvertert fra islam opplever den verste forfølgelsen, men alle kristne opplever et økende press med riving av hus, bortføring av familiemedlemmer, og slike ting.

Jeg liker å tenke på oss kristne som en familie. Dersom dette handlet om familien din, så hadde du handlet. Hvis familien din ble forfulgt og mishandlet, så hadde du foretatt deg et eller annet. Det å sitte og varme kirkebenken holder ikke. Hver dag krever handling. Hver dag er en gave fra Gud som vi skal bruke klokt til Hans ære. En gammel sang sier «Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet. Hver dag er på ny en nåde, som stiger fra himlen ned.»
Og her kommer arbeidsklær og tente lamper inn. Arbeidsklær er ikke bukse og kjeledress, og lampe er ikke en faktisk lampe. Det handler om å være klar. Og det handler om å bruke det vi har fått på en slik måte at du kan stå inne for det når Jesus kommer og skal hente oss opp til seg. Om det skjer nå, i morgen eller når vi dør er irrelevant. Hva har vi gjort med det vi har fått?

Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp; jeg lider for hans kropp, som er kirken. Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord, det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige. Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere, håpet om herligheten! Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke. (Kolosserbrevet 1:24-29 BM11)

Dette er de gode nyhetene om Jesus. Det er at Gud har elsket deg så høyt at han sendte sin eneste sønn for å ta hele verdens synd, motta Guds fulle straff for synden ved å dø på et kors, og så stå opp fra de døde og seire over både synd og død, slik at du kan slippe straffen, og få stole på at Jesus virkelig har nøklene til både døden og livet.
Ikke vær åndelig sovende! Ha din lampe tent! Jesus kan komme når som helst! Er du kledd for arbeid? Vi er Jesu kropp, Guds familie, og vi skal ikke være slappe kristne.

Paulus snakker også om å være en tjener av ordet, og å holde ut i lidelser. Troen på Jesus som døde, men stod opp igjen gir oss et stort håp. Det er et håp om et evig liv sammen med Ham. Det er håpet om dette som får mennesker til å satse alt og bli misjonærer i IS-kontrollerte områder. Kristne er fritt vilt i disse områdene, men det viser seg at en del muslimer i disse områdene som har fått hørt evangeliet, tar et standpunkt for Jesus når de med automatgeværet mot pannen blir stilt ovenfor valget om å gå «all in» for kalifatet eller bli skutt. Misjonærene har forstått hva Jesus har gjort, og hvordan de skal bruke det de har blitt gitt for Guds rike. Derfor kan de reise inn i et av de aller mørkeste stedene på jorda, fordi de vet at Jesus står klar med åpne armer når de fullfører løpet.

Og slik skal også vi stå beredte til å gjøre vår jobb. De går an å starte med å legge merke til mennesker. Hvis du går i kirka på søndager, så er det ofte kirkekaffe. Se etter de du ikke kjenner. Hils på våre søsken i troen. Knytt bånd. Og strekk ut en hjelpende hånd til de som kommer fra Syria nå som har opplevd grusomheter og forfølgelse. Hvis det er en ting vi har et stort forbedringspotensiale på, så er det å snakke om noe annet enn hva vi jobber med og hva vi har prestert her i livet, og å gi ære til Gud.

Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

Inviter hjem noen som er kommet hit fra Afghanistan, Irak eller Syria, eller et annet land med forfølgelse Vi er Jesu hender og føtter på jorda, og det er gitt oss et stort ansvar!
Jesus som døde og stod opp, som skal gi oss et evig liv sammen med seg har kalt oss. Vær med og gjør Hans gjerning der du bor.
Da er utfordringen gitt. Lykke til.

Kategorier
Andakt

«Jeg jobber med saken»

20130116-095115.jpgJeg er nå godt igang med årets Bibelleseplan, Robert Roberts! I fjor hadde jeg flere små, lettleste, temabaserte leseplaner, men nå tenkte jeg at jeg skulle klemme til med en litt tyngre. Det er såpass mye å lese at man faktisk må planlegge og prioritere å lese for å komme seg gjennom hver dag.
Jeg synes det er flott.

Når jeg leser, så legger jeg ofte merke til nye ting, og av og til får jeg en ny forståelse for noe jeg har lest før, som jeg trodde jeg forstod.
I dag lest jeg blant annet dette:

Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. (Matteus 10:22 BM11)

Alle oppgaver man må gjøre er ikke like morsomme. Faktisk, så tror jeg at alle oppgaver har en eller annen ubehagelig side. Jeg kjente en gang en kar som hadde som eneste mål i livet å følge minste motstands vei. Han endte opp med å aldri forlate huset uten bruk av tvang, og kunne ikke reise seg opp av sengen i frykt for at underlaget han gikk på ble for mye motstand mot føttene hans. Han levde et dypt ulykkelig liv.
I verset jeg har funnet frem så snakker Jesus om hva man kan forvente som kristne. Jesus har aldri sagt at det er enkelt å følge Ham. Det vil følge motstand og «ubehageligheter».
Da er det viktig å ikke grave seg ned og holde sengen! Du har hørt uttrykket om å «komme seg opp på hesten igjen», og det er mye sant i det. Man må børste av seg støvet og ikke gi opp!

Jeg har en tendens til å klage mye, gjerne mens jeg gjør noe jeg ikke liker. Folk som mg, som klager mens de gjør en oppgave, har ofte feil fokus. Vi fokuserer på innsatsen vår, hvor vanskelig det er, ansvaret som må bæres, og ikke minst hvor synd det er i oss når vi må gjøre noe.

Det jeg lærte av Mattus 10:22 i dag er rett og slett at vi må lære å dyrke fokuset på sluttresultatet! Vi må se frem til det ferdige resultatet, fordi det er der målet vårt ligger.
Snakk om tro, og se frem til frelsen. Da blir du en vinner!