Nyttårsforsetter v2.0

For snart to år siden skrev jeg et innlegg som het «Nyttårsforsetter» der jeg sa at jeg ikke hadde noen nyttårsforsetter.

Jeg vil også påstå at de fleste nyttårsforsetter kan deles inn i tre «kategorier»:
– Forsetter som gjør meg selv bedre
– Forsetter som gjør at jeg får mer
– Forsetter som gjør at jeg får et bedre forhold til noen

Det handler om strev og kav for å fikse på seg selv.
Jeg var på konsert med Kirk Franklin for mange år siden, og der sa han noe jeg bet meg merke i (oversatt til norsk):

Hvorfor bruker folk så mye tid på å fikse på ansiktet, fikse på håret, fikse på huset, fikse på utseendet, men ingen tid til å fikse på hjertet sitt?

Når det gjelder at folk vil fikse på ting, så vil jeg fortelle at Bibelen sier:

Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til! (2. Korinterbrev 5,17 BM11)

Hva er det å være en ny skapning? Det er å være i Kristus!

Vær alltid glade, be uavbrutt, takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus. (1. Tessalonikerbrev 5,16-18 BM11)

I år vil jeg dyrke en gudfryktig holdning!

Å alltid være glad kan høres vanskelig ut, men det er fordi vi tenker på det som å presse frem en «god følelse» når vi har det vanskelig, men det er ikke det verset handler om. Gleden er basert på hva Gud har gjort for deg, og ikke på hvordan du har det akkurat nå.
Å be uavbrutt handler om å snakke med Gud. Å snakke med Gud er ikke bare å gå til forbønn, eller bare å folde hendene og fortelle hva du trenger og har lyst på. Det handler om å takke Gud, og om å lovsynge, meditere over Hans ord, og lytte til Hans stemme til deg i hverdagen!
Å takke Gud kan ofte være vanskelig fordi vi tenker at det handler om å takke Gud for alt som skjer, men det handler mer om at vi kan takke Gud I alt som skjer!

Prøv alt og hold fast på det gode.  Hold dere borte fra ondskap av alle slag! (1. Tessalonikerbrev 5,21-22 BM11)

I år vil jeg rense mitt liv!

Det er en del ting som kan virke helt åpenbare i denne sammenhengen. Jeg kan la være å se filmer jeg vet ikke fører til et mer gudfryktig liv. Jeg kan la være å surfe på nettsider jeg vet kolliderer med hva Bibelen sier jeg bør fylle hodet mitt med. Jeg kan la være å se såpeserier på Netflix. Jeg kan holde meg unna utroskap, banning, voldsbruk, og så videre.
Så har vi de ikke fullt så åpenbare tingene, som kanskje er mye vanskeligere å distansere seg fra, som baktalelse, sladder, feil omgangskrets, uærlighet.

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Filipperne 4,6-7 BM11)

I år vil jeg slutte å bekymre meg og heller stole på Gud!

Gud har vært trofast mot andre. Se på hvordan Han har vært trofast! Gud har allerede vært trofast mot deg så langt. Hvis du ikke greier å stole på at Gud har kontroll, så kan du trøste deg med at du ikke har så mye kontroll over hva som skjer uansett. Du har ingen ting du skulle sagt i forhold til det aller meste, men dersom du tenker over det så kan det godt vise seg at Gud har oversikt og at Han vet hva som skjer med deg og resten av verden, og Han bryr seg og elsker deg. Han svikter ikke og Han slipper deg ikke.

Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. (Romerbrevet 8,28 BM11)

Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. (1. Petersbrev 5,7 BM11)

Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. (Matteus 6,31-33)

Det er ofte slik at tillit bygges opp over tid. Dersom du ikke stoler på Gud, så la Han vise seg pålitelig i de små tingene først, slik at du kan begynne å stole på at Han er den eneste som kan ta hele ditt liv.

La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. (Galaterbrevet 6,9 BM11)

I år vil jeg ikke gi opp med å gjøre det som er rett!

Det som er riktig i øyeblikket kan variere, men jeg mener at det ikke er snakk om de flyktige tingene, men heller om det Bibelen sier er rett og riktig å gjøre. Jeg vet at Gud gjennom Bibelen ber oss om å be, om å gi, om å tjene og om å vitne. Det er rett å gjøre fordi Bibelen ber oss om å gjøre det.

Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. (Efeserne 5,15-16 BM11)

I år vil jeg slutte å kaste bort Guds tid!

Gud står utenfor tiden og har derfor ikke bruk for den. Tiden er lagd for oss mennesker, og det er meningen vi skal benytte oss av den. Tiden er begrenset, og når den er gått, så er den borte og den kommer aldri igjen. Måten man bruker tiden på kan deles i to. Uvettig og vettig. Den kloke bruker tiden sin klokt, og bruke den til å gjøre det som er rett og riktig.

Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv, og det rette livet med innsikt, innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt, gudsfrykten med søskenkjærlighet og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle. For dersom alt dette finnes hos dere og får vokse, da vil dere ikke være uvirksomme og uten frukt, dere som kjenner vår Herre Jesus Kristus. (2. Petersbrev 1,5-8 BM11)

I år vil jeg vokse i Herren!

Vi er en ny skapning i Kristus! Vi vet alle at med en gang vi får noe nytt så er vi veldig begeistret for det, men etter en tid så dabber begeistringen av. Slik må det ikke gå med vårt forhold til Kristus! Hvis vi er nye i troen, så må vi passe på å beholde fokus og gleden! Hvis vi har vandret et stykke på veien, så må vi gjenoppdage gleden i å være frelst! Det er det største vi noen gang kan forestille oss som har skjedd! Gud selv ble et menneske som tok bolig iblant oss! Hvis du har vandret lenge på veien, så pass på å gi videre din iver og begeistring for Jesus! Det er nye som må vandre veien, og du som er et frelst menneske må gi veiledning og støtte, og sørge for at de som er nye på veien må beholde blikket festet på Jesus som er troens opphavsmann og fullender!

Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen. (1. Petersbrev 4,10-11)

I år vil jeg være en tjener!

Mitt første kall er min kone og mine barn. Min familie er de jeg skal tjene ved å gi av meg selv, elske og støtte, hjelpe og veilede. Jeg skal be for dem, be sammen med dem, lese i Bibelen sammen med dem, lære ungene mine sanger om Jesus, og være en far som peker på Jesus.

Mitt andre kall er kirken. Jeg skal tjene kirken ved å ikke være tilskuer men deltager. Jeg skal be for lederskapet og de ansatte, for gudstjenester, møter, prester, frivillige og andre som deltar i kirkens liv. Jeg skal forkynne Guds ord, og la Guds ord bli forkynt for meg. Jeg skal støtte og korrigere og la meg selv bli korrigert. Jeg skal la Gud tale til meg gjennom kirken, og gi av meg selv og mine gaver og talenter for fellesskapets beste.

Mitt tredje kall er alle andre. Jeg skal gi av min tid og mine ressurser for å være lys og salt i lokalmiljøet. Jeg skal gi til misjon, selv misjonere når sjansen byr seg, bry meg om mine medmennesker, og være en hjelp for de som trenger det.

Det handler ikke om å gjøre meg selv til et bedre menneske, men om å la Gud gjøre meg til et bedre menneske!

Tidsklemma

Surdeigsbolle

Tidsklemma.

Vi kjenner alle på den av og til, håper jeg.
Av og til føler jeg at jeg har fått så mye å gjøre at jeg ikke har tid til å lese i Bibelen og be. Enten føler jeg at jeg trenger søvn, og når jeg våkner opp, så er både kropp og sinn allerede i gang med å pløye gjennom dagens gjøremål. Og man får aldri nok søvn.
Jeg vet at jeg som driver en kristen blogg burde ta meg tid til å være sammen med Gud, og utvikle mitt forhold til Han. Jeg vet at jeg ikke kan gi videre noe uten å ha fått det først, og for å få noe fra Gud, må jeg ta meg tid til å lytte til Han. Men gjør jeg det?
Viser jeg med mine ord og handlinger at jeg ikke synes jeg har det for travelt, eller at jeg føler at jeg har «ting såpass på stell» at jeg ikke trenger å sette med ned ved Hans føtter?
Eller stoler jeg ikke på at å tilbringe tid med Gud er avgjørende for mitt liv, mitt ekteskap, min jobb, og for det jeg har å legge ut på denne nettsiden?

Denne uken har Gud minnet meg på hvorfor jeg er sliten, uinspirert, trøtt og umotivert til å lese i Bibelen. Jeg løper rundt og tjener Gud, men tar meg ikke tid til å sette meg ned ved Hans føtter og lytte til hva Han vil si til meg.

Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la det regne brød ned til dere fra himmelen. Hver dag skal folket gå ut og sanke en dagsrasjon. Slik vil jeg sette dem på prøve og se om de følger min lov eller ikke. (5. Mosebok 16:4 BM11)

Hver morgen sanket hver enkelt så mye mat som han trengte. Når solen begynte å varme, smeltet det., (5. Mosebok 16:21 BM11)

Israelittene spiste manna i førti år, til de kom til bebodd land. De spiste manna helt til de kom til grensen mot Kanaan (5. Mosebok 16:35 BM11)

Tusenvis av år før Gud sendte sin Sønn Jesus til jorda, viste han at vi har et behov for å tilbringe tid med livets brød fra Himmelen: Jesus selv!

Jesus er brødet fra Himmelen.
Jeg må spise det daglige brødet for å ha åndelig næring.
Jeg må plukke med meg så mye jeg trenger for i dag, men det vil ikke være nok for i morgen.
På morgenen er den beste tiden for å samle denne maten, før dagen starter.
Beskjeden Gud har til meg i dag vil forsvinne dersom jeg ikke plukker den opp og tar den med meg.
Dette er måten jeg vil få næring på frem til Han henter meg hjem til seg.

Jesus er ikke bare noe vi kan ta med oss, men Han var et godt eksempel for oss også. Jesus hentet påfyll hos Gud før viktige hendelser som: Da Jesus valgte sine tolv disipler, helbredelse av syke, forkynnelse, og utdrivelse av onde ånder.
Da han åpenbarte sin herlighet (Lukas 9:28 – 36)
Da Jesus ble døpt (Lukas 3:21 – 22)
Da han ble korsfestet (Matteus 26:36)

Hvis Jesus trengte styrke for å ta jobben Gud hadde plassert på hans skuldre, hvor mye mer trenger ikke jeg det da?

Det er sånn at når jeg forsømmer denne daglige rutinen, så kan det gå helt fint den dagen. Det kan gå ganske bra en god stund, men til slutt, etter en stund, har det mye å si. Brønnen tømmes, jeg blir sliten, uinspirert, trøtt og umotivert til å lese i Bibelen. Jeg blir en målskive for synd, stolthet og hardhjertethet. På grunn av dette er jeg tvunget til Hans føtter igjen, og jeg blir minnet på at jeg trenger Jesus og at det er godt å være hos Han. Jesus er mitt brød for dagen, og hos Han er det næring å få. Og Jesus lover at hvis jeg fylles opp av Han, skal jeg aldri sulte! For et løfte!

Bestem deg i dag du også for å tilbringe tid med Jesus hver dag! Bestem deg for at du ikke vil gå glipp av hva Han har å si til deg i dag! Han har et ord til deg i dag, som vil være borte i morgen. Be «Gi oss i dag vårt daglige brød»

Hva vil du jeg skal gjøre for deg?

Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på. De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.» Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, forbarm deg over meg!» De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, forbarm deg over meg!» Jesus stanset og ba at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.

(Lukas 18: 35-43)

Det er to ting som slår meg med denne teksten. Det ene er at Jesus spør «Hva kan jeg gjøre for deg?». Dersom vi møtte en blind og fattig mann i dag, så kan vi regne med at han enten vil ha penger, eller synet tilbake. Og vi kan vel gå ut fra at Jesus visste at mannen var blind, og at det var en av disse to tingene mannen ville ha.

Det andre som slår meg er at Jesus sier «Din tro har frelst deg.»
Hva var det med denne mannens tro som gjorde at han ble frelst?

Vi kanlære to ting av disse to observasjonene jeg gjorde meg om teksten. For det første, så spør Jesus også oss om «Hva kan jeg gjøre for deg?». Det betyr at vi får lov til å komme til Jesus med det som ligger oss på hjertet, og vi kan få ha en forventning til at han hjelper oss. Kanskje svarer ikke Jesus akkurat slik vi tenker at han kommer til å gjøre. Dette leder oss inn på punkt nummer to igjen.

Jesus svarte «Din tro har frelst deg.»
Bartimeus hadde nok neppe dette i tankene når han henvendte seg til Jesus og ba om å få synet igjen. Men jeg tror ikke bartimeus forventninger om Jesu verbale respons er viktig. Det viktige er at Jesus gjør ham seende igjen. Bartimeus hadde ingen valg. Han henvendte seg til Jesus i desperasjon med rop om hjelp. Han trengte Jesus , og han var smertelig klar over det.

Trenger du Jesus?
Jesus ble hengt opp på et kors for å sone for hele verdens synd og skyld. Det betyr at det er kun Jesus som kan gjøre deg ren og rettferdig fremfor Gud.
Derfor tror jeg at alle trenger Jesus, hver dag. Jesus står og spør «Hva kan jeg gjøre for deg?». Legg frem de tingene du vet at bare Jesus kan hjelpe deg med, og stol på at han tar seg av det på best mulige måte. Da kan vi få svaret «Din tro har frelst deg.»