Bekjenn!

En gang sykla jeg ned en bratt bakke uten bremser på sykkelen. Det var en vei som gikk ned og kryssa veien fra ferjekaia. Jeg visste ikke da jeg starta ned bakken at bremsene var så dårlige som de var, og jeg bestemte meg ca halvveis nedi bakken at «det er kanskje like greit å ha maks fart over den veien, for å unngå å bli påkjørt».

Så jeg dundra over veien, og unngikk såvidt å bli truffet av en trailer.

Følelsen du sitter igjen med etter noe sånt kan være noe blandet. Jeg satt igjen med en del adrenalin. Jeg vet at en del folk setter livet sitt på spill for det adrenalinkicket. Jeg vil ikke anbefale deg det.

Hva har du gjort som har gitt deg et kick?

Det kan hende du har hoppet i strikk, fallskjerm eller balansert på en line over en foss. Eller du har fått til noe du ikke så for deg at du skulle greie, gjennomført noe du har venta på, eller du har sykla ned en bakke uten bremser på sykkelen. Det er mye rart som kan gi deg et kick.

Av og til handler det om å få kicket, om å være modig, og ta sjansen. Du må tørre å stole på strikket som er festa i foten, eller du må tørre å fyre av det skuddet fra sekstenmeteren før du kan treffe krysset.

En ting som er virkelig modig, er å bekjenne troen på Jesus på skolen. Det er kanskje enkelt for noen som har gjort det før, men for oss som ikke gjør det «til vanlig», så er det en stor terskel å gå over. Men det at det føles vanskelig, betyr ikke at det faktisk er det, eller at man ikke skal gjøre det. Har du noen gang prøvd å bekjenne troen på Jesus til noen?

Det gir meg et kick hver gang jeg får fortelle om Jesus til noen som ikke er kristne! Når det dukker opp noen som vil høre om Jesus, så ikke tenk at du ikke er i stand til det!

Josva, da han var ung, ble satt til å forkynne Herrens ord, nesten på samme måte som vi er det. Han fikk høre fra Moses:

«Har jeg ikke befalt deg: Vær frimodig og sterk! Frykt ikke, og vær ikke redd! For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore.» (Josva 1,9).

En moderne oversettelse gjengir:

«Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.» .»

Jeg vet om mange kristne som tenker «Ja, men jeg vil ikke tvinge min tro på noen, de kan jo bli fornærmet.» Kan det hende det er fordi vi ikke vet hva vi har fått?

Se for deg at du vinner 190 millioner i Lotto. Hvor lenge klarer du å tie stille om det?
Se for deg at du har hatt dødelig kreft, men så har kreften plutselig forsvunnet! Hvor lenge klarer du å tie stille om det?
Eller se for deg at du har hatt besøk av kong Harald, og han har bestemt seg for å bo i samme hus som deg. Hvor lenge klarer du å tie stille om det?

Du har fått frelse og evig liv i Jesus Kristus! Gud elsket verden så høyt at han sendte sin sønn til jorda for å dø, slik at vi skulle slippe! Det betyr at vi kan ha direkte tilgang til Gud gjennom Jesus.
Hvorfor skal det være forbudt å fortelle om at Jesus er god? Bekjenner du deg som en etterfølger av Jesus, er han med deg hvert skritt du tar.

Du vandrer blant unge som Jesus er glad i. De har et hjerte som lengter etter å bli elsket og akseptert av Gud. Vær frimodig! Vær sterk!

Skriftemål

Hva er skriftemålet?
Skriftemålet omfatter to stykker: Det ene at man bekjenner synden, det andre at man mottar avløsningen eller syndsforlatelsen av vår skriftefar som av Gud selv, og ikke tviler på dette, men fullt og fast tror at syndene dermed er tilgitt hos Gud i Himmelen.

Hvilke synder skal man da skrifte?
For Gud skal man bekjenne seg syndig i alle synder, og så dem vi ikke vet om, slik som vi gjør i Fadervår. men for vår skriftefar skal vi bare bekjenne de synder vi vet om og føler i hjertet.

Hva er det for synder?
Her skal du tenke på din stand og sammenligne deg med de ti bud, om du er far, mor, sønn, datter, husbond, hustru eller tjener, og om du har vært ulydig, truo, doven, sint, frekk og hissig, om du har gjort ondt mot noen i ord eller gjerninger, om du har stjålet, vært forsømmelig, vørsløs eller gjort skade for noen.

Vær vennlig og lær meg en enkel måte å skrifte på:
Slik skal du si til han du skrifter for: «Kjære skriftefar, vær vennlig og hør skriftemålet mitt, og tilsi meg syndenes forlatelse for Guds skyld.» «Si fram!»
«Jeg arme synder bekjenner at jeg er skyldig for Gud i alle synder. Særlig bekjenner jeg for deg at jeg er en tjener, pike osv., men jeg tjener dessverre min herre med utroskap. For de og de ganger har jeg ikke gjort det de ba meg om. jeg har tirret dem og fått dem til å bruke grov munn på meg, jeg har forsømt meg og vært årsak til at det skjedde skade. Jeg har også vært uforskammet i ord og gjerning, jeg har vært vred på mine arbeidskamerater, knurret og bannet mot min husmor osv. Alt dette gjør meg ondt, og jeg ber om nåde. jeg vil gjøre det bedre i framtiden.»

En husfar eller husmor kan si slik:
«Særlig bekjenner jeg for deg at jeg ikke har ledet mitt barn, mine tjenere og min hustru med troskap til Guds ære. Jeg har bannet, vært et dårlig eksempel med mine stygge ord og gjerninger, gjort min nabo skade og baktalt ham, solgt til for høye priser, ikke levert fullgode varer og fusket med vekten.» Og det som han ellers har gjort mot Guds bud og det man burde kunnet vente av ham.

Men hvis noen ikke føler seg tynget av slike eller enda større synder, da skal han ikke være engstelig for det eller lete etter og dikte opp flere synder, og på den måten gjøre skriftemålet til en plage. Nevn derimot en eller to synder som du vet om, for eksempel slik: «Særlig bekjenner jeg at jeg en gang har bannet, likeså en gang har ført usømmelig tale, en gang forsømt det og det.» Derved kan du la det være nok.
Men hvis du slett ikke vet om noen synd (noe som vel ikke er mulig), så nevn heller ikke noen spesielt, men ta imot tilgivelsen etter det alminnelige skriftemål som du for Guds åsyn avlegger for din skriftefar. Så skal skriftefaren si: «Gud være deg nådig og styrke din tro. Amen»
Videre:
«Tror du også at min tilgivelse er Guds tilgivelse?
Svar:
«Ja, kjære skriftefar.»
Så skal han si:
«Deg skje som du tror. Etter vår Herre Jesu Kristi befaling forlater jeg deg dine synder i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen. Gå bort i fred.»

Men de som er sterkt tynget i samvittigheten, etter er bedrøvet og anfektet, dem vil en skriftefar vel vite å trøste og hjelpe fram til troen ved flere ord fra Skriften. Dette skal bare være en alminnelig måte å skrifte på for det enkle folk.