Er alle religioner like?

Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap. De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.
De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre. De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse.
De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. De er fulle av all slags urett, umoral, grådighet og ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. De farer med sladder og baktalelse, hater Gud, bruker vold, er overmodige og brautende, de pønsker ut ondskap og er ulydige mot foreldrene, de er uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige. De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.
(Romerne 1:18-32 BM11)

Her står det at alle kan se Gud. Vi er alle skapt i Guds bilde, og vi er alle sånn sett like. Vi kan alle kjenne den sanne Gud, fordi vi er alle i stand til å se og kjenne Gud, men Johannes 8 sier at vi er alle slaver under synden.

Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden.» (Johannes 8:34 BM11)

Vi holder altså sannheten nede i urett. Hvorfor finnes det så mange religioner i verden? Fordi vi alle kjenner Gud, men vi holder sannheten nede. Vi påstår vi er kloke, men vi ender i dårskap. Tankene våre er gale, og vi ønsker ikke å vite om Gud, så vi bytter ut Gud med en avgud. Noen ganger er avguden veldig åpenbar. Hvis du har vært i ei kebabsjappe i Oslo, så har du sett figurer av hinduistiske guddommer med halskjeder, blinkende lys og kanskje noe appelsin eller frukt liggende ved siden.
Noen ganger er ikke avguden så åpenbar. Det kan handle om sex, penger, alkohol, Facebook, eller noe annet. Du går til det for å finne det som kun Gud kan gi. Du ofrer og tilber den tingen. Det er det vi gjør. Det ligger dypt nedi oss å løpe av gårde og tilbe en avgud.

Alle kjenner Gud, og problemet er at vi holder nede sannheten og bytter Ham ut med en avgud. Hvis noen sier at de tror på Gud, så vil jeg si at Jesus sier

«Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» (Johannes 14:6 BM11)

Han sier at han er den eneste veien til fred og forsoning med Gud.

Ta f.eks. mormonerne. De bruker mange av de samme ordene som oss. De bruker ord som Jesus, Gud, frelse, og det kan høres veldig ut som om de tror på det samme som kristne, men dersom du skreller av det ytterste laget i språket, og spør hva de mener med «Jesus», så får du høre at Jesus er deres eldre bror og Satans åndelige bror. Han er sønn av Faderen som er en gjenoppstått gude-mann. Faderen har mange koner og er polygam, og hensikten med våre liv er å gå gjennom den samme prosessen som Faderen gikk gjennom, slik at vi en dag skal bli guder og få våre egne planeter vi kan herske over. Det er mormonernes gud.

Så dersom noen sier «Men er ikke alle religioner like?» så kan du riste veldig sikkert på hodet.

«I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.» (Johannes 1:1-3 BM11)

På gresk ser teksten i vers 1 slik ut

Ἐν ἀρχῇ ἦν ὁ Λόγος, καὶ ὁ Λόγος ἦν πρὸς τὸν Θεόν, καὶ Θεὸς ἦν ὁ Λόγος (Johannes 1,1 GNT1904)

Ordrett oversatt står det «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var med Gud, og Gud var Ordet.»

Altså: Så langt tilbake i tid du kan komme, i all evighet og vel så det, der var allerede Jesus. Og der var han ansikt til ansikt med Faderen, i nært fellesskap med Faderen, og det står at han ER Gud. Han var i begynnelsen, og han skapte alle ting.

Jesus er Gud som alltid har eksistert sammen med Faderen, og har skapt alt, inkludert Satan. Mormonernes Jesus er en av mange guder, det åndelige avkommet av en polygam gud, og er Satans bror.

Jesus sier «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.»
Det er mulig å ha en falsk gud og en falsk Jesus som ikke frelser. Og jeg vet at det gjør at enkelte som leser denne teksten føler seg ukomfortable. Det er ukomfortabelt å snakke om helvete. Det er ukomfortabelt å snakke om dom.
Men jeg vil si at kjærlighet forlanger mer enn en følelse. Kjærlighet krever handling. Og hvis du virkelig elsker Gud og mennesker, så forteller du sannheten uansett konsekvensene.

Skapt for noe mer

Har du strøket på en prøve, sviktet en venn, eller feilet på noe du tenkte du skulle greie? Følelsen er ikke god.

Henry Ford var helt blakk da han var 40, og likevel greide han å lage det første bil-imperiet. Det heter Ford. Du har hørt om det.
Albert Einstein strøk i matte. Likevel står han bak noen av de beste lignelsene som finnes.
Donald Trump vet vi jo altfor godt hvem er, og han har gått konkurs flere ganger, skilt seg flere ganger, og lyver og svikter på flere forskjellige måter.

Disse folkene har feilet grovt på en del ting, men likevel har de kommet seg opp og fram. Enkelte av dem er (eller var) overbevist om at de har mening og verdi – en mening med livet som handikapene deres ikke kunne stoppe dem fra.

Abraham Lincoln gikk på en rekke smell både i privatlivet og i jobbsituasjonen, men han er kjent som en av de beste presidentene i USA. Han forklarte hvorfor han hadde vært i stand til å oppnå så mye i livet:

«Gud hadde da ikke skapt noe slikt som mennesket med mulighet til å gripe det uendelige, hvis vi var skapt for å leve bare en kort tid. Nei, nei. Mennesket ble lagd for udødelighet.»

I Salme 139 så har David landet på den samme konklusjonen.

Du har vevd meg i mors liv.
Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget.
Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
(Salme 139:13b-14 BM11)

Han har kommet fram til at han må være skapt av Gud. Han innså at Gud har «vevd» ham sammen. Kanskje satt han og passet sauer og så på hendene sine.

Se på hendene dine. Nitten bein er satt sammen for å forme en kopp, en vinkel, en flate, eller en ball. Og alle disse formene oppstår ved hjelp av viljen! Fingrene dine er i stand til å forsiktig løfte en nål opp fra et bord, eller skru opp et litt vanskelig syltetøyglass, eller kjenne forskjellen på en femkroning og en tjuekroning ved å bare være borti den. Ingen robothånd har noen gang vært i nærheten av å nærme seg slik perfeksjon.

Tenk på ørene dine. De er formet slik at du kan fange opp lyder over et rimelig bredt frekvensspekter. Du kan høre dyp bass og veldig lyse toner. Og du kan høre hvor lydene kommer fra!

Eller tenk på luften du puster inn. Pust inn nå, og pust ut. Tenk om du måtte kontrollere den handlingen hele livet ditt? Hvis du ikke konsentrerte deg, så glemte du å puste!
Da hadde du ikke blitt gammel.. Gud har designet lungene og hodene våre slik at dette skjer automatisk!

Når David begynte å tenke, så kom han alltid frem til at Gud hadde skapt han. Og da kom han frem til at han måtte bety innmari mye for Gud.

Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt? Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der. Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender, da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast.
(Salme 139:7-10 BM11)

Hvor langt kan man komme fra Gud? Opp til himmelen, dypt ned, over havet, langt unna. Det spiller ingen rolle. Gud er der. Og David innså det. Han fant ut at uansett hvor han så, bare han så dypt nok, så fant han Gud.

Men det er folk der ute som ikke tror at Gud har skapt, eller som til og med påstår at Gud ikke finnes. De tror at vi mennesker bare er veldig avanserte dyr. En kompleks, men tilfeldig sammenklumping av stjernestøv som ble til kjemikalier som ikke har noen mening og som ikke har noen verdi utenom å reprodusere.

Men du er skrudd sammen helt utrolig!
Og det var det David så. Han var designet av Gud.

Vi tror at vi er skapt av Gud. Og fordi vi er skapt av Gud, så kan vi tro at vi er skapt til noe mer enn egoisme og å søke etter adrenalin og endorfiner. Vi ble skapt for å være noe stort.

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
(Efeserne 2:10 BM11)

Selv om vi faller gang på gang, feiler grovt og miserabelt og føler oss som en bunnløs avgrunn, så kan vi vite at det er noe i oss som er skapt for å være bedre. Vi har gudgitt verdi, og vi er i stand til å gjøre det vi er ment å gjøre, fordi Gud utruster oss med det vi trenger for å gjøre det vi er skapt for å gjøre.
Men det er ikke nok å tenke «Jeg kan få det til» og så får du det til. Ofte vil du merke at nei, dette er klin umulig.

Du kan ikke tenke «Jeg skal bli milliardær» og så plutselig har det dukket opp en milliard på kontoen din. Du kan ikke tenke «Disse kvisene i panna kommer til å være borte når jeg åpner øynene». De kommer nok til å være der.
Det handler ikke om tillit til det DU kan få til, men til hva Gud allerede har gjort og sagt. Stol på Guds løfter til deg, og gjør Hans gode vilje, så gir Han deg det du trenger.

David, som vi snakker om her, møtte en gang en svær mann som skulle ta livet av ham. Den store mannen het Goliat. David fikk tilbud om sverd og rustning, men de var store og tunge. David valgte å ikke bruke rustning, og han valgte bort sverdet. Han stilte med tillit til Gud, og til at Gud ville han vel. Historien endte med at David vant ved hjelp av en liten stein!

Herre, du ransaker meg og du vet – du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
(Salme 139:1-6 BM11)

Dette er ikke bare en salme. Det er en kjærlighetssang. Det er David som skriver en kjærlighetssang til Gud. Se for deg følgende:
En gutt er forelsket i ei jente.

Han kan ikke tenke på noe annet enn jenta.
Han snakker bare om jenta.
Han vil være sammen med henne hele tida.
Når han har møtt henne og snakket med henne, så vrir han hjernen for å tenke på alt han sa og gjorde, og prøver å tenke på om det var noe han hadde sagt eller gjort som ødela for en mulig fremtid med denne jenta.

Den gutten har forstått hvor mye han har, og hvor fortapt han ville være uten henne.
Og sånn er det med David og Gud, og sånn er det med oss også.

Vi ser hvor uendelig stort det er at Gud elsker oss, og hvor uendelig fortapt vi er uten Gud.

Det ondes problem

Hvis Gud finnes, hvorfor er det så mye hat, vold og ondskap i verden?

Du har sikkert sett rundt deg og sett at det er drap, urettferdighet og ondskap og tenkt «Her kan det ikke finnes en god og rettferdig Gud.»

Vi må imidlertid begynne med å finne ut av hva ondskap er. Hva er «ondt»?

I ordet «ondt» ligger det et begrep om et «burde». Du ser noe ondt skje, og du tenker «Slik burde det ikke vært.» Det burde ikke skjedd. Det burde ikke vært tillatt. Se på det Hitler gjorde, se på det Stalin og Pol Pot gjorde, eller se på volden i midtøsten.

Det burde ikke vært slik som det ble.

Problemet er bare at dersom Gud ikke finnes, og vi lever i et rent ateistisk (ikke-teistisk, altså gudløst) univers, så er det jo slik at alt som skjer bare skjer. Det finnes ikke noe «burde». Alt skjer på grunn av den blinde, omsorgsløse, upersonlige kraften bak tid + tilfeldighet + naturlig utvalg. Ingen ting «burde» skjedd eller ikke skjedd. Det beste du som ateist kan si er at du ikke liker noe, eller ikke foretrekker det slik.

Du liker ikke mord. Du liker ikke etnisk rensing. Du foretrekker ikke voldtekt. Men det blir bare dine personlige preferanser. Du kan ikke kalle det «ondt» fordi det er ingen måte verden «burde» vært på.

På 70-tallet var det en ateistisk filosof som het Arthur Allen Leff som jobbet ved Universitetet i Yale som skrev et essay som het «Unspeakable Ethics, Unnatural Law» som tok for seg akkurat dette.

Der resonnerte han seg frem til at dersom man tok bort Gud, slik ateister gjerne gjør, så er det to ting du kan grunngi moral i. Enten får alle mennesker lage sin egen moral, men da er problemet at du har ca syv milliarder forskjellige oppfatninger av hvem som får dømme i moralske spørsmål, og ingen kan si at noe er hverken rett eller galt. Eller så får staten bestemme hva som er rett og galt, og da har du flertallets tyranni. Uansett hvem av de to du velger, så kan du da hver gang noen sier til deg at du burde gjøre noe, respondere med «Ja vel. Hvem sier det?»

Alle moralske påstander om godt og ondt er totalt meningsløse dersom det ikke finnes noen gud, fordi det i et ateistisk perspektiv ikke kan handle om noe annet enn personlig preferanse.

Men saken er at vi ikke kan leve på den måten.

Av en eller annen grunn har vi alle nedarvet denne forståelsen av rett og galt. Vi reagerer instinktivt på vold, drap og urettferdighet, og sier «Nei, det er galt. Det er ondt. Det burde ikke være slik.»

Men dette skriket som kommer fra dypet av mennesket gir bare mening dersom det er en Gud bak universet som gir grunnlaget for godt og ondt, og ekte moral. Paradokset her er at i det øyeblikket du sier «Ondskap, derfor ingen Gud» så har du samtidig åpnet opp for at det går an å argumentere for Gud ut ifra de samme premissene du har lagt til grunn for å avvise Gud.

Det at ondskap eksisterer fører oss ikke vekk fra Gud, men fører faktisk til at vi ser at det er en god sjans for at Han faktisk finnes.

Men det fører oss videre til neste spørsmål som er «Ja, vel, hvis Gud finnes, hva har han gjort med ondskapen?» Og akkurat det har kristen tro veldig mye å si om!

Gud eksisterer! 6/6

I motsetning til andre åpenbaringer av Gud, er Jesus Kristus det klareste, mest spesifikke bildet av en Gud som avslører seg selv til oss.

Hvorfor Jesus? Se på de store verdensreligionene, og du finner at Buddha, Muhammed, Konfucius og Moses alle identifiserte seg som lærere eller profeter. Ingen av dem hevdet noen gang å være lik Gud. Overraskende nok, gjorde Jesus akkurat dette. Det er det som skiller Jesus fra alle de andre. Han sa at Gud finnes, og at du ser på ham. Selv om han snakket om sin Far i himmelen, var det ikke fra en separert posisjon, men svært nær union, unik for alle mennesker. Jesus sa at alle som hadde sett ham hadde sett Faderen, og at alle som trodde på ham, trodde på Faderen.

Han sa: «Jeg er verdens lys, den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Johannes 8,12 BM11)

Han hevdet å ha egenskaper som tilhører bare Gud: å kunne tilgi folk av sin synd, fri dem fra vanen med å synde, gi folk et rikere liv og gi dem evig liv i himmelen. I motsetning til andre lærere som fokuserte på ord og handling, pekte Jesus folk til seg selv. Han sa ikke «følg mine ord, og du vil finne sannheten.» Han sa:

 

«Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» (Johannes 24,6 BM11)

Hva gjorde Jesus som gir bevis for å hevde å være guddommelig? Han gjorde f.eks ting folk ikke kan gjøre. Jesus utførte mirakler, han helbredet folk … blinde, vanføre, døve. Han oppreiste til og med et par folk fra de døde. Han hadde makt over objekter … laget haugevis av mat ut av fem brød og to fisk, nok til å mate en menneskemasse på flere tusen. Han utførte mirakler over naturen … gikk oppå en innsjø, kommanderte en rasende storm til å stoppe, og alt gikk som han sa. Folk overalt fulgte Jesus, fordi han stadig møtte deres behov, og gjorde mirakuløse ting. Han sa at «hvis du ikke vil tro hva jeg har fortalt deg, bør du i hvertfall tro på meg basert på miraklene du ser.»

Jesus Kristus viste at Gud er mild, kjærlig, klar over vår selvsentrerthet og våre mangler, men at Gud likevel har et dypt ønske om en relasjon med oss. Jesus viste oss at selv om Gud ser oss som syndere som fortjener sin straff, var hans kjærlighet til oss førende og Gud kom opp med en annen plan. Gud selv tok form av et menneske og tok straffen for vår synd på våre vegne. Høres det latterlig ut? Kanskje, men mange kjærlige fedre ville gjerne byttet plass med sitt barn dersom barnet hadde kreft. Bibelen sier at grunnen til at vi ville elske Gud er fordi han elsket oss først.

Jesus døde i vårt sted, slik at vi kunne bli tilgitt. Av alle religioner som er kjent for menneskeheten, vil du bare gjennom Jesus se en Gud som kommer mot menneskeheten, og som gir en måte for oss å ha et forhold med ham på. Jesus gir et guddommelig hjerte av kjærlighet, møter våre behov, og drar oss til selg selv. På grunn av Jesu død og oppstandelse, gir han oss et nytt liv i dag. Vi kan bli tilgitt, fullt ut akseptert av Gud og oppriktig elsket av Gud.

Han sier: «Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.»

Dette er Gud, i aksjon.

Eksisterer Gud? Dersom du virkelig ønsker svaret på spørsmålet, så undersøk Jesus Kristus. Vi er fortalt at

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3,16 BM11)

Gud vil ikke tvinge oss til å tro på ham, men han kunne hvis han ville. I stedet har han gitt tilstrekkelig bevis for sin eksistens til at vi frivillig kan tro på Ham. Jordens perfekte avstand fra solen, de unike kjemiske egenskapene til vann, den menneskelige hjernen, DNA, antallet personer som vitner om å kjenne Gud, til den knugende følelsen i våre hjerter og sinn til finne ut om Gud er der, og kronen på verket: Guds åpenbaring gjennom Jesus Kristus.

Vil du bli kjent med Gud?
Det er i såfall din beslutning. Det er ingen tvang.
Hvis du vil bli tilgitt av Gud og komme inn i et forhold til ham, kan du gjøre det nå ved å be ham tilgi deg og komme inn i livet ditt. Jesus sa: «Se, Jeg står for døren [les: ditt hjerte] og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham [/ henne].» Hvis du vil gjøre dette, men ikke vet hvordan du skal sette ord på det, kan dette hjelpe:

Kjære Gud, hvis det fins en Gud. Frels min sjel, om jeg har en sjel. Amen.

Frelse kommer av nåde, ved tro. Tro på Jesus og at han tok den straffen du skulle hatt, og be om at dette skal gjelde også deg.

Gud ser på forholdet mellom deg og han som permanent. Jesus Kristus sa, med tanke på alle som tror på ham: «De hører min røst; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.»

Så, eksisterer Gud? Ser man på fakta jeg nå har lagt frem, kan man konkludere med at en kjærlig Gud eksisterer og kan bli kjent på en intim, personlig måte. Hvis du trenger mer informasjon om Jesu krav på guddommelighet, eller om Guds eksistens, eller hvis du har lignende viktige spørsmål, så gjerne legg igjen en kommentar!

Gud eksisterer! 5/6

Vi vet at Gud eksisterer fordi han forfølger oss. Han søker etter oss, for at vi skal komme nærmere Ham.
Jeg var en ateist en gang. Og som mange andre ateister, plaget spørsmålet om folks tro på Gud meg sterkt. Hva er det med ateister som gjør at det brukes så mye tid, oppmerksomhet og energi på å avvise noe vi ikke engang tror eksisterer?! Hva er årsaken til alt bryderiet? Da jeg var ateist, sa jeg at mine intensjoner var omsorg for de fattige, desillusjonerte folkene som fikk livene sine ødelagt av å tro på Gud … å hjelpe dem til å innse at håpet deres var dårlig fundert.
For å være ærlig, så jeg hadde også et annet motiv. Jeg ønsket å stadfeste min egen tro på at det ikke fantes noen Gud. Dersom jeg vant alle debattene jeg hadde med kristne, så ville det bevise at det ikke finnes noen Gud, og da ville jeg være fri fra spørsmålet.

Jeg innså ikke at årsaken til at temaet lå så tungt for meg, var at Gud trykte på problemet for å gjøre meg klar over at Han finnes. Jeg har funnet ut at Gud ønsker å bli kjent. Han skapte oss for at vi skulle kjenne ham. Han har omgitt oss med bevis for sin egen eksistens og han holder spørsmålet om sin eksistens foran oss. Det var som om jeg ikke kunne slippe å tenke på muligheten for at Gud finnes. Faktisk, den dagen jeg valgte å erkjenne Guds eksistens, begynte min bønn med, «Ok, du vinner …» Det kan være at den underliggende årsaken til at ateister er plaget av at folk tror på Gud, er fordi Gud er aktivt med dem.

Jeg er ikke den eneste som har opplevd dette. Malcolm Muggeridge, sosialistisk og filosofisk forfatter, skrev: «Jeg hadde en forestilling om at jeg på en eller annen måte, foruten søken, var forfulgt.» CS Lewis sa han husket, «… kveld etter kveld, følelsen når mitt sinn løftet enda et sekund av mitt arbeid, den stødige, formildende tilnærmingen av ham som jeg så inderlig ønsket å ikke møte. Jeg ga opp, og innrømmet at Gud var Gud, og knelte og ba: kanskje den natten, den mest nedslåtte og motvillige konverterte i hele England. »

Lewis skrev så en bok med tittelen «Overrasket av Gleden» (Surprised by Joy) som et resultat av å kjenne Gud. Også jeg hadde ingen forventninger annet enn å rettmessig bekjenne Guds eksistens. Likevel over de følgende månedene og årene ble jeg forbløffet over hans kjærlighet til meg.

Gud eksisterer! 4/6

All instruering, all undervisning, all trening kommer med en hensikt. Noen som skriver en bruksanvisning gjør det med en hensikt og med en grunn.
Visste du at i hver eneste celle i kroppen vår eksisterer det en svært detaljert instruksjonskode, omtrent som en lite dataprogram?

Som du kanskje vet, er et dataprogram bestående av ettall og nuller, som dette: 110010101011000. Måten de er satt opp på forteller dataprogrammet hva det skal gjøre. DNA-koden i hver eneste av cellene våre er svært lik. Den består av fire kjemikalier som forskere har forkortet til A, T, G og C. Disse er ordnet i den menneskelige cellen slik som dette: CGTGTGACTCGCTCCTGAT (og så videre). Det er tre milliarder av disse bokstavene i hver celle i et menneske!

Akkurat som du kan programmere telefonen din til å pipe for spesifikke årsaker, instruerer DNAet cellen. DNA er et tre-milliarder-bokstavers program som instruerer cellen til å handle på en bestemt måte. Det er en full instruksjonsmanual.

Hvorfor er dette så fantastisk? Man må spørre seg selv…. hvordan endte dette informasjonsprogrammet opp i hver eneste menneskelig celle? Dette er ikke bare kjemikalier. Dette er kjemikalier som instruerer, som koder på en svært detaljert måte hvordan personens kropp skal utvikle seg.

Naturligvis er biologiske årsaker fullstendig mangelfull som en forklaring når programmert informasjon er involvert. Du kan ikke finne presis informasjon som dette, en full instruks for hele cellens liv, uten at noen konstruerte den.

Gud eksisterer! 3/6

Universet opererer med uniforme naturlover. Hvorfor det?

Mye av livet synes å være usikkert, men se på hva vi kan regne med dag etter dag: gravitasjonskraften forblir stabil, en varm kopp kaffe forlatt på en benk blir kald, jorden roterer rundt seg selv på 24 timer, og lysets hastighet endres ikke – hverken på jorden eller i galakser langt fra oss.

Hvordan er det at vi kan identifisere naturlovene som aldri endres? Hvorfor er universet så ryddig og så pålitelig?

«De største vitenskapsmenn har blitt slått av hvor rart dette er. Det er ingen logisk nødvendighet for et univers som følger reglene, enn en som retter seg etter reglene i matematikk. Denne forbauselse springer ut fra erkjennelsen av at universet ikke er nødt til å oppføre seg slik. Det er lett å forestille seg et univers der forholdene endrer uforutsigbart fra ett øyeblikk til et annet, eller et univers hvor ting popper inn og ut av eksistens.» (Fra boken «What’s So Great about Christianity» av Dinesh D’Souza)

Richard Feynman, en nobelprisvinner for Kvanteelektrodynamikk sa: «Hvorfor naturen er matematisk er et mysterium … Det faktum at det finnes regler i det hele tatt er et slags mirakel

Gud eksisterer! 2/6

En god del forskere er overbevist om at universet vårt startet med en stor eksplosjon av energi og lys, som vi nå kaller The Big Bang. Dette blir omtalt som starten på alt: starten på universet, starten på rommet, og til og med starten på tiden.

Astrofysiker Robert Jastrow, en selvutnevnt agnostiker, sa en gang at
«Frøet til alt som har skjedd i universet ble plantet i det første øyeblikket; hver eneste stjerne, hver planet, hvert levende vesen i universet ble til som et resultat av hendelsene som ble satt i gang i det øyeblikket den kosmiske eksplosjonen fant sted. Universet ble plutselig til, og vi kan ikke finne ut hva som forårsaket det.»

Steven Weinberg, en Nobelprisvinner i fysikk, sa dette om det øyeblikket eksplosjonen fant sted:
«Universet var omtrent hundre tusen millioner grader celcius, og universet var fylt med lys.»

Universet har ikke alltid eksistert. Det hadde en start … hva forårsaket den?
Forskere har ingen forklaring.

Personlig er jeg litt usikker på om alt startet med et smell. Jeg tror nok det var en fin pang-start, men ingen eksplosjon. Mer om det i et annet innlegg 🙂

Gud eksisterer! 1/6

Ville du ikke være glad om noen bare kunne komme til deg og vise deg håndfaste bevis for at Gud eksisterer?
Ikke noe tull. Ingen utsagn som «Du må bare tro».
Her er et tappert forsøk på å tilby deg noen indikasjoner på at Gud kan eksistere.

Men først, tenk over dette: Dersom en person motsetter seg selv muligheten for at det finnes en Gud, så kan noe bevis kan bli rasjonalisert eller bortforklart. Det er som om noen nekter for at mennesker har gått på månen, og ingen mengde beviser kan endre deres mening. Bilder av astronauter på månen, intervjuer med astronauter, månesteiner … alle bevisene vil bli verdiløse, fordi vedkommende allerede har konkludert med at folk ikke har reist til månen.

Når det gjelder muligheten for Guds eksistens, så sier Bibelen at det fins folk som har sett tilstrekkelig med bevis, men som undertrykker sannheten om Gud. På den annen side, så sier Gud til dem som ønsker å vite om Han er der: «Når dere søker meg, skal dere finne meg. Ja, søker dere meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren» – Jeremia 29, 13-14
Før du ser på indikasjoner på Guds eksistens, spør deg selv: Hvis Gud eksisterer, har jeg lyst til å kjenne ham da? Hvis svaret er nei, er ikke dette innlegget for deg.

Eksisterer Gud?
Kompleksiteten av planeten vår peker på en bevisst designer som ikke bare skapte vårt univers, men som også opprettholder det i dag.

Uendelig mange eksempler på Guds design kan vises. Her er noen få:

Jorden.. Størrelsen er perfekt. Jordens størrelse og tilhørende gravitasjon holder på plass et tynt lag av hovedsaklig hydrogen- og nitrogengass, som strekker seg 80 kilometer oppover fra jordoverflata.
Hvis jorden var mindre, ville en atmosfære være umulig, slik som hos planeten Merkur. Hvis jorda var større ville atmosfæren inneholde fritt hydrogen, slik som hos Jupiter. Jorden er den eneste kjente planeten som er utstyrt med en atmosfære som inneholder akkurat den rette gassblandingen for å opprettholde planter, dyr og menneskers liv.

Jorden er plassert i riktig avstand til solen. Temperatursvingningene vi har hos oss, går i grove trekk fra -40 til +50 grader. Hvis jorden var lengre vekk fra solen, ville alt ha fryst til. Dersom jorda hadde vært nærmere sola, ville alt brent opp, og vannet fordampe og forsvinne ut av atmosfæren. Selv en brøkdel forskjell i jordens posisjon i forhold til solen ville gjort livet på jorda umulig. Jorden holder denne perfekte avstanden til sola mens den roterer rundt sola i en hastighet på nesten 110.000 km/t. Den roterer også rundt sin egen akse, slik at hele overflaten på jorda blir tilstrekkelig oppvarmet og avkjølt hver eneste dag.

Månen vår har perfekt størrelse og perfekt avstand til jorden for å få passe gravitasjonskraft på havene våre, uten å falle ned og ødelegge jorda. Månen skaper tidevann og sørger for å holde havene våre i bevegelse, men likevel ikke i nok bevegelse til å oversvømme kontinentene.

Vann.. Fargeløst, luktfritt og uten smak. Og enda kan ingen levende vesen klare seg uten. Planter, dyr og mennesker består hovedsaklig av vann (mellom 70 og 80% av menneskekroppen består av vann). Egenskapene til vann er perfekt tilpasset liv:
Vann har et uvanlig høyt kokepunkt og frysepunkt. Vann gir oss mulighet til å leve i et miljø med varierende temperaturforandringer, samtidig som kroppen vår holder en jevn temperatur på 37 grader.
Vann er et universelt løsemiddel. Dette betyr at tusenvis av kjemikalier, mineraler og næringsstoffer kan føres gjennom hele kroppen og inn i de minste blodkarene. Vann er også kjemisk nøytralt. Uten å påvirke stoffene det bærer, kan vannet frakte mat, medisin, og mineraler ut til kroppen for å bli absorbert og brukt.
Vann har en unik overflatespenning. Vann kan derfor flyte oppover, mot tyngdekraften, inni planter for å gi livgivende næring til toppen av selv de høyeste trærne.
Vann fryser til is fra toppen og ned, og vannet som ikke er frosset holder isen flytende, slik at fisk kan leve om vinteren.
Nittisyv prosent av alt vannet på jorda befinner seg i havet. Men på jorda vår fins det et system som utvinner vannet i havet, fjerner saltet fra havvannet og distribuerer det rundt om kring i hele verden. Fordampingen tar havvannet, lar saltet ligge igjen, og danner skyer som lett kan fraktes av vinden for å spre vann ut over hele jorda slik at vegetasjonen, dyrene og menneskene kan holde seg i live. Det er et system for rensing og forsyning av vann som opprettholder livet på denne planeten. Rett og slett et system av gjenbrukt og resirkulert vann.

Hjernen … prosesserer en helt enorm mengde informasjon. Hjernen din tar imot alle farger og objekter du kan se, temperaturen rundt deg, trykket av føttene mot gulvet, lydene rundt deg, tørrhet i munnen, selv hvordan overflaten på tastaturet ditt føles mot fingrene dine. Hjernen din holder på, og behandler alle dine følelser, tanker og minner. Samtidig holder hjernen din oversikt over kroppsfunksjonene dine, som pustemønster, bevegelse i øyelokkene, sult og bevegelse av muskler i f.eks hendene dine. Hjernen din behandler mer enn syv millioner meldinger i sekundet.
Hjernen din sjekker viktigheten av disse meldingene, og filtrerer ut de som må behandles raskt, og tar bort de som er relativt uviktige.
Denne funksjonen gjør at du kan fokusere og fungere effektivt. Hjernen fungerer annerledes enn andre organer. Den har intelligens. Evnen til å resonnere, produsere følelser, å drømme, planlegge og iverksette tiltak, og evnen til å forholde seg til andre mennesker.

Øyet … kan skille mellom syv millioner forskjellige farger. Det har automatisk fokusering og håndterer forbløffende 1,5 millioner meldinger samtidig! Evolusjon fokuserer på endring og mutasjon innen eksisterende organismer. Likevel kan ikke evolusjon alene forklare fullt ut den opprinnelige kilden til øyet eller hjernen – starten på liv fra død materie.

Eksisterer Gud?

Helt siden Immanuel Kant gav ut Kritikk av den rene fornuft, utgitt i 1781, har det vært vanlig for tenkende folk å gå ut i fra at Guds eksistens ikke kan bevises. Faktisk har denne tanken blitt opphøyet til et dogme i amerikansk (og selvsagt en del andre lands) tenkning.
Årsaken til at jeg kjenner til at dette ikke blir stilt spørsmål ved, er reaksjonen jeg får når jeg stiller spørsmål ved denne tankegangen. Når noen sier «Du kan ikke bevise Guds eksistens!» ønsker jeg å spørre «Hvordan vet du det?» «Hvordan vet du hva jeg er i stand til?»

Hva mener folk flest når de bruker denne påstanden? Folk flest mener at jeg ikke kan komme opp med et filosofisk argument for Guds eksistens som vil overbevise alle tenkende mennesker. Det er umulig, sier de, for meg å gi et argument som vil tvinge frem et samtykke. Hvis mine argumenter ikke overbeviser den ivrigste ateist har jeg ikke bevist Guds eksistens, i følge dem. Siden jeg ikke kan overbevise en slik ateist til å tro, kan ikke mine argumenter telle som bevis i deres øyne. Hvis de ikke teller som bevis, hva nytte gjør de da?

Jeg godtar at jeg ikke kan gi et argument som vil overbevise alle tenkende mennesker.
Men hva forteller dette meg? Forteller dette meg noe om Gud? Nei, dette forteller meg mer om bevisers natur enn det gjør om hvorvidt Gud eksisterer.
Jeg kan ikke gi et argument som vil overbevise alle om at Gud eksisterer, uten mulighet for tvil.

Men dette er egentlig ikke noe problem.
Jeg kan nemlig ikke gi et argument for noen interessante filosofiske konklusjoner som vil bli akseptert av alle, uten mulighet for tvil.
Jeg kan ikke bevise utover muligheten for tvil – på en måte som vil overbevise alle filosofer – at Oslo egentlig er her som et sinnsuavhengig objekt.
Jeg kan ikke bevise at hele universet ikke poppet inn i tilværelsen for fem minutter siden, og at alle våre minner om fortiden ikke er illusjoner.
Jeg kan ikke bevise at de andre personene du ser rundt deg har sinn. Kanskje de er veldig smarte roboter.
Det fins ingen interessante filosofiske konklusjoner som kan bevises hinsides muligheten for tvil.
Det at argumentene for Guds eksistens ikke i seg selv produserer matematisk visshet, svekker ikke argumenter for Guds eksistens.
Den setter rett og slett spørsmålet om Guds eksistens i samme kategori som andre spørsmål, slik som for eksistensen av det ytre, sinnsuavhengig verden, og spørsmålet om hvordan vi vet at andre mennesker ikke er roboter.
Betyr dette at argumentene for Guds eksistens er ubrukelige? Ikke i det hele tatt.
Selvsagt, jeg kan ikke gi et argument som vil overbevise alle tenkende mennesker, men dette betyr ikke at jeg ikke har god grunn til å tro på Gud.
Faktisk, så kan enkelte av mine grunner for å tro være overbevisende for deg.
Selv om du ikke overtales til å tro at Gud finnes, kan ikke mine argumenter være ubrukelige.

Det er rimelig å tro at Oslo er reelt og at våre minner stort sett pålitelige, og at andre folks sinnsliv eksisterer. Det er rimelig å tro på disse tingene selv om de ikke kan påvises. Kanskje et argument for Guds eksistens vil overbevise deg om at troen på Gud er rimelig.
Så hvordan kan vi vite at Gud eksisterer? I stedet for å se etter konklusjoner som ikke kan motbevises, veier vi bevis og vurderer alternativer. Hvilket alternativ passer best overens med bevisene?