Jesus og kobberslangen

Mange har kanskje lest teksten: «For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3,16)
Dette er viktige og sentrale vers i vår Bibel, og de fleste har hørt dem.
Versene som står rett før disse, er det imidlertid ikke så mange som vet om. Det er mulig årsaken til dette er at det er en referanse ti ldet Gamle Testamente, men dette skal få forbli usagt.

Johannes 3, 14-15

Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

4. Mosebok 21, 1-9

Da kanaaneerkongen som bodde i Arad i Negev, fikk høre at israelittene drog fram på veien til Atarim, angrep han dem og tok noen av dem til fange. Da gav israelittene Herren et løfte.
«Hvis du gir dette folket i våre hender,» sa de, «skal vi bannlyse byene deres.» Herren hørte deres bønn og overgav kanaaneerne til dem. Israelittene slo dem og byene deres med bann. Derfor fikk stedet navnet Horma. Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen; for de ville gå utenom Edom-landet. Men underveis ble folket utålmodig og talte mot Gud og mot Moses:
«Hvorfor førte dere oss ut av Egypt når vi må dø her i ørkenen? Her er jo verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.» Da sendte Herren giftslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde.
Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi talte mot Herren og mot deg. Be nå til Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses gikk i forbønn for folket. Da sa Herren til ham: «Lag deg en slange og sett den på en stang! Hver den som blir bitt, skal berge livet når han ser opp på den.» Moses laget en kobberslange og satte den på en stang. Og det gikk slik at når en mann ble bitt av en slange, berget han livet ved å se på kobberslangen.

Israelerne bannlyste altså et helt land, fordi de fikk vinne en kamp. Når de så skulle gå rundt det bannlyste landet, ble de utålmodige, begynte å klage, og ville gå rett gjennom landet de nettopp hadde slått i bann. Jeg tenker at det er ikke så rart at det kom slanger og bet dem, dersom Herren hadde forbannet stedet de gikk gjennom.

Dette er noe som går igjen i hele det Gamle Testamente. Israelittene og Gud er på talefot, og Gud gir et løfte til folket, og folket gir et løfte til Gud. Så bryter folket løftet sitt, og Gud straffer dem på en eller annen måte. Så går det en tid før folket vender om til Gud igjen, hvorpå Gud stopper avstraffelsen, og alt er tilbake til utgangspunktet igjen.
Dette er en sirkel hverken Gud eller folk vil være i.
Løsningen kom i at Gud gav dem en utvei fra lidelsen de selv var skyld i. Han gav instrukser om å lage en slange i kobber, og at de som så på den, skulle overleve. Johannes sier at Jesus fungerer på akkurat samme måte! Her i vår verden, full av lidelse, død og fordervelse, kan vi få en gratisbillett ut, og inn i et evig godt liv, ved å vende oss til Jesus. «Hver den som tror» skal bli frelst!

Å tro på Jesus er mer enn å tro at han har eksistert en eller annen gang. Å tro på Jesus er å tro på hans frelsesverk på korset, og at han stod opp fra de døde, og lever fortsatt, slik at han fortsatt kan frelse deg ut av lidelsen!
Vi venter på at Jesus skal komme til oss enda en gang, men denne gangen for å dømme verden.

2. Peter 3,12b-15a

Da skal himlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte. Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.
Mens dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte. Og Herrens tålmod skal dere se som en mulighet til frelse.

Fest blikket på Jesus.

Det levende vannet

Johannes 4,5-26

og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket
Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter
vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette
time.
Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne:
«La meg få drikke.» Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun
sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få
drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. Jesus svarte: «Om du hadde kjent
Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og
han hadde gitt deg levende vann.» «Herre,» sa kvinnen, «du har ikke noe å dra
opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du så det levende vannet fra? Du er
vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv,
sønnene hans og buskapen drakk av den.» Jesus svarte: «Den som drikker av dette
vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal
aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som
veller fram og gir evig liv.» Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet,
så jeg ikke blir tørst igjen, og slipper å gå hit og hente opp vann.»
Da sa
Jesus til henne: «Gå og hent mannen din, og kom så hit.» «Jeg har ingen mann,»
svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann,» sa Jesus,
«For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er
sant.» «Herre, jeg ser at du er en profet,» sa kvinnen. «Våre fedre tilba Gud på
dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» Jesus
sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette
fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke
kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den
time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og
sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må
tilbe i ånd og sannhet.» «Jeg vet at Messias kommer,» sier kvinnen – Messias er
det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» Jesus
sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»

Hva tenker du på når jeg sier ordet «vann»?
– det smaker ingen ting
– det lukter ingen ting
– det er flytende
– det kan drikkes
– man kan vaske seg med det
– det kan fordampe
– det kan fryse til is
– det er gøy å bade i det
– det holder kroppstemperaturen din på 37 grader
– det transporterer næring ut til hele kroppen din

Ingen ting kan leve uten vann!
Vi som bor her i Norge plages ikke noe særlig verken av tørke eller tørste som følge av vannmangel.
Likevel har vel de fleste av oss vært tørste en eller annen gang.
Hva skjer når du er tørst?
Jo, du får lyst til å drikke noe.
I bibelteksten som ble sitert over her får vi lese om Jesus. Han er ute og går i et veldig tørt landskap, omgitt av mye sand, og han er tørst.
Han måtte også ha vann, akkurat som oss. Den følelsen du har når du er tørst, den hadde også Jesus da han stod ved brønnen og spurte om å få vann. Jesus hadde de samme følelsene som du har. Vi kan kjenne oss igjen i Jesus. Men samtidig vet vi at Jesus er mer enn bare et menneske. Jesus var både Gud og menneske samtidig. Og likevel var han tørst, slik at vi skulle kunne kjenne oss igjen i han.
Damen som Jesus møtte var på mange måter en som folk flest ikke ville snakket med til vanlig. Hun var samaritaner. Jødene var aldri sammen med samaritanere. I tillegg var det litt rart for menn å snakke med kvinner de ikke kjente godt fra før, sånn helt uten videre.
Kvinnen var også alene ved brønnen. Damene gikk ofte i flokk for å hente vann, og småsnakket på veien, litt på samme måte som en sylubb eller en bibelgruppe. Denne dama var alene, og kan derfor ikke ha vært særlig populær. Likevel spør Jesus henne om å få noe å drikke. Men det er ikke det denne fortellingen egentlig
handler om.

Den handler om hvordan Jesus kommer bort og snakker med de som kanskje ikke er så innmari populære, og må gå alene til skolen. Jesus satte seg ned og snakka med denne dama, og i løpet av samtalen fant hun ut at Jesus virkelig er Messias, frelseren for alle folkeslag.
Fordi Jesus er kilden til det levende vannet.
Ved denne brønnen sier Jesus noe MEGET viktig.
Det levende vannet er Guds gave til oss.
Det finnes en kilde med levende vann, en kilde med vann som gir evig liv! Den som drikker seg utørst på vanlig vann, blir snart tørst og sliten igjen, men den som drikker av det vann Jesus snakker om, skal drikke seg utørst og aldri mer tørste. Det “levende vannet” er uttrykk for frelsesgodene som Jesus gir oss, et personlig tilegnet indre liv med Gud.
“Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.” V.24

Kilden er Jesus selv. Det er i ham vi skal få drikke oss utørste.
Det skjer noe med den som drikker vannet, som tar i mot ordet fra Jesus, som tar i mot Jesus selv: Ordet/vannet/Jesus gir nytt liv!
Jesu ord ved brønnen førte til omvendelse for den samaritanske kvinnen. Jesus spurte kvinnen etter å få vann, men kvinnen endte opp med å bli tilbudt levende vann fra Jesus.
Ingen ting kan leve uten vann, men ingen kan overleve uten det levende vannet!

Salme 121

Salme 121:

En sang ved festreisene.
Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene:
Hvor skal min hjelp komme fra?
Min hjelp kommer fra Herren,
han som skapte himmel og jord.
Han lar ikke din fot bli ustø,
din vokter blunder ikke.
Nei, han blunder ikke og sover ikke,
Israels vokter.
Herren er din vokter, Herren er din skygge,
han er ved din høyre hånd.
Solen skal ikke stikke deg om dagen
og månen ikke skade deg om natten.
Herren skal bevare deg fra alt ondt
og verne om ditt liv.
Herren skal bevare din utgang og din inngang
fra nå og til evig tid.

Det er ca 1990 år siden Jesus døde og stod opp igjen. Det tok mellom 400 og 600 år før evangeliet om frelse for alle folkeslag nådde frem til vår krok av verden.
På den tida var det vikingene som kontrollerte Norge. Du kan si at det fantes to typer mennesker på den tida. Det var bønder, som også fungerte som soldater og krigere, og så fantes det konger som regjerte over små områder der bøndene bodde.
Når en konge fikk nok av nabokongen, samlet han sammen bøndene, gav dem økser og spyd, og sendte dem over for å ta knekken på nabokongen.
Da gikk det gjerne hardt for seg, og folk ble frastjålet alt de hadde, drept, og så satte de gjerne fyr på husene til fienden etterpå.

På den tida var det mye som foregikk som i dag blir sett på som uakseptabelt.
Barn som ikke var ønsket ble satt ut i skogen for at ville dyr skulle spise dem, og det var vanlig å ha slaver.

Tenk deg nå at alle folkene som skulle fortelle om Jesus til vikingene ble plassert i en båt. Denne båten skulle over til Norge. Du sitter i båten, og en av de som sitter ved siden av deg begynner å fortelle om hvordan ting fungerer i Norge. Folk blir drept og plyndret, og den sterkestes rett gjelder. Øye for øye, tann for tann.
Ville du snudd båten?

Heldigvis gikk det ikke sånn!

Gud ville at evangeliet skulle komme til Norge. Det er mye som har skjedd med Norge etter at kristendommen kom til landet.
Folk fikk nye lover å forholde seg til, og dette gav håp og framtidsutsikter. Det gav et håp som er til å leve og dø for.
Det gav nye verdier. Det ble blant annet ulovlig å sette barn ut i skogen!
Nestekjærlighet ble et ideal, og man skulle nå være et medmenneske, i stedet for å slå ihjel naboen med en gang han gjorde noe galt.
Salme 121 starter med “Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra?”
Det er et rop om hjelp. Vi har veldig lett for å stoppe der, og ikke ta med oss resten av kapittelet. I dag er mange på leting etter hjelp. Over alt i Norge er det folk som søker etter noe større, og en mening med livet.
Det fins mange tilbud i nyreligiøse retninger, reklamekampanjer, og velmente råd og tips fra familie og venner. Det virker som om folk flest har en litt plukk-og-miks holdning til religion og tro. Man får tusen tilbud, og skrur sammen sin egen tro.
I kirka har vi bare ett tilbud.

Vi tror på EN Gud, og vi har EN tro.

Det handler om å gi identitet. Det handler om å bygge livet sitt på en fast grunnvoll, og å være seg bevisst den grunnvollen. “Min hjelp kommer fra Herren.”

Å ha én tro over livet sitt handler om å la den troen være grunnmuren i livet ditt. Den er en rettesnor for hvordan du skal leve livet ditt – en vokter, så foten din ikke blir ustø.
Troen bor i hjertet ditt, og holder deg i hånden når ytre farer nærmer seg.
Det går an å legge spørsmålene dine om livet og alle dets bekymringer i Herrens hender. Da går det an å stole på at Han hører din bønn og at Han vil ta seg av problemene. Det er som i klagesalmene, hvor det starter med en klage som rettes mot Gud. Deretter følges det opp med en takk og lovprisning for at Gud hører og tar seg av det du har klagd om.
Min mor pleide å si at “Det hjelper ikke å klage”. Men det er ikke sant.
Rett din klage til Gud, så tar han seg av saken!

Herren skal bevare oss fra alt ondt, men det skjer fortsatt mye vondt i verden. Det er et av de største ankepunktene ikke-kristne har mot oss kristne. Hvordan kan det finnes en allmektig og god Gud når det eksisterer så mye ondt i verden?
Det er et meget godt spørsmål. Det kalles “Det ondes problem”, og har blitt forsøkt besvart på tusen forskjellige måter. Men spørsmålet om hvordan Gud kan tillate det onde, sier egentlig ingen ting om at Gud ikke er der.
Gud hjelper oss gjennom vanskelighetene vi opplever ved at Han er tilstede sammen med oss. Han bevarer oss fra det onde ved at Han får en plass i livene våre. Ved å bekjenne, og ved å rette vår klage mot Gud, gir vi Gud en sjanse til å “lede oss til grønne enger og vann der vi finner hvile”.

Hva bygger du livet ditt på?

Det er viktig å spørre seg om av og til.
Vi har akkurat feiret grunnlovsdagen. Grunnloven gir oss vern og rettferdighet her i landet. Grunnloven er en del av grunnen til at Norge er Norge slik det er. Loven er der for å gjøre livet levelig. Den er ikke ufeilbarlig, og må derfor justeres når man finner et svakt punkt ved den. Grunnloven er noe av det som gjør at jeg er en nordmann. Dersom jeg ikke hadde fulgt noen av de norske lovene og reglene, hadde jeg på mange måter ikke vært norsk lenger. Jeg er meget glad for at jeg er en kristen nordmann, i stedet for en viking som plyndrer og dreper.

Det handler om vår identitet.

Hva er det vi bygger livet vårt på?
Troen vår er som et anker, festet i Jesus som er i Himmelen. Vi seiler gjennom livet, på vei mot Guds evige rike. Vi kan få leve i troen på Guds frelsesverk og la det få styre retningen båten vår går. Troen er noe som skal beholdes, fordi det er en tro på en som aldri vil forandres. Gud er i går og i dag den samme, ja til evig tid!
Gud er Gud om alle land lå øde, Gud er Gud om alle mann var døde.
Selv om hele verden skulle smuldre opp og forgå, er Gud den samme. Han som skapte himmelen og jorden har sagt at Han skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.

Omvendelse

Lukas 15:

Jesus sa: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.
Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.
Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden. Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. ‘Din bror er kommet hjem,’ svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’
Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»

Hvor mye penger som tilhører dine foreldre har du kastet bort på tull?
Hva sier foreldrene dine om du får 100,- av dem, og du kaster de ut av vinduet?
Hva om foreldrene dine hadde solgt huset sitt, og gitt halvparten av pengene til deg, ca 2 millioner, og du hadde brukt dem opp på å være på Liseberg eller Disney World i ett helt år? Hva hadde de sagt da? Hva hadde de gjort da om du forsøkte å komme hjem?

Dette var de første spørsmålene som dukket opp da jeg leste denne teksten i dag. Jeg må jo sette meg inn i situasjonen som hjemmeboende ungdom, helst på videregående skole, og da er det kanskje ikke Liseberg eller Disney World som er det helt store lenger. Uansett hvilken posisjon vi er i, så handler denne lignelsen om omvendelse. Å vende seg bort fra noe, og peke snuten hjemover igjen.

Fordi vi roter oss bort stadig vekk. Rett før denne teksten fra Lukas, så står lignelsen om sauen som ble funnet igjen, og om sølvmynten som ble funnet igjen. Disse to lignelsene er viktige å ha i bakhodet mens du leser ferdig dette innlegget.
På søndagsskolen så er det ofte man får se et bilde av en sau som står alene og forlatt oppe i en fjellvegg. Hyrden står litt nedfor, på vei opp for å hente sauen. Hyrden må klatre opp og gjøre en innsats for å hente sauen igjen. Hva tror du sauen tenker når den står der oppe i fjellveggen og ikke kommer seg hverken opp eller ned? Kanskje den tenker «Hvorfor er jeg så dum?». Det er hvertfall spørsmålet vi burde stille oss selv av og til. Det burde vi hvertfall tenke, vi som er noen hakk smartere enn en sau, og likevel roter oss bort.

Poenget med lignelsen er at hyrden, altså Gud, vil ha oss med hjem igjen. Han leter alltid etter oss. Gud har også kontroll på flokken sin. Det er ikke lett å se at en sau er borte blant hundre sauer som vimser frem og tilbake. Han følger med oss, og merker om vi vender oss bort fra han og drar våre egne veier. Han legger ut etter oss, og vil ha oss hjem igjen.
Vi er skapt for å leve sammen med Ham, og det er det vi først og fremst er kalt til å gjøre.
I lignelsen om sølvmynten, kan vi lese noe om vår verdi for Gud. En slik mynt var en dags lønn. En dagslønn skulle dekke absolutt alt man trengte i løpet av en dag. Dersom dagslønna di forsvant, så hadde du ikke råd til mat den dagen. Damen i lignelsen hadde to sølvmynter, og valgte å lete skikkelig etter den, helt til hun fant den. Så kalte hun sammen til feiring!
Verdien vår gjør at Gud gjør alt Han kan for å få tilbake dem han har mistet.

Ut fra menneskelig logikk er det forståelig at faren i huset holdt fest når sønnen kom hjem igjen. Det er tilogmed forståelig at broren blr gretten. Det som imidlertid er litt vanskeligere å forstå, er at dette handler om meg og deg og alle.
Jeg, du, og alle folk vi liker og avskyr, er så verdifulle for Gud, at han vurderer det slik at han må gjøre alt han kan for å berge både dem og oss.

Vi er ingen ting sammenlignet med skaperen av himmel og jord.
Hvordan behandler vi folk som vi ikke liker noe særlig? Kanskje er vi ekle mot dem, eller vi bare overser dem? Dersom du ser langt nok ned på noen, blir de som luft for deg. Det er som om du ikke anerkjenner denne personens eksistens. Slik burde Gud behandlet oss.
I Jesaja 40, 6-7 kan vi lese om hvordan Gud burde behandlet mennesker

«Alle mennesker er som gress, all deres skjønnhet som blomster på marken. Gresset tørker bort, og blomstene visner Herrens ånde blåser på dem; ja, sannelig, folket er som gress. Gresset tørker bort, og blomstene visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.»

Tørketiden kommer, og gresset visner. Det er ikke verdt noen ting lenger. I samme kapittel i Jesaja kan vi lese om “For Herren er alle folk som ingen ting.”, og “Han lar fyrster gå til grunne”.
Vi er ingen ting i forhold til Gud, men Han verdsetter oss altså så høyt som det Jesus her har fortalt oss i lignelsene. Mektige menn behandler oss som luft. Gud burde behandlet oss som luft. Men det går ikke an å bry seg mer om oss enn det Gud gjør. “For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”

Gud elsker oss mer enn kvinnen som mistet pengestykket, elsket pengen. Og han elsker oss mer enn hyrden elsket sauen. Han elsker oss som bare han, vår Far, kan elske oss.
Gud gjør alt han kan for å frelse deg, meg, og alle vi liker og ikke liker!
Alle disse lignelsene vi nå har vært innom, handler om omvendelse. Det tales lite om omvendelse nå for tida. Det tales mye om frelse og kjærlighet, men veldig lite om omvendelse. Kanskje er det fordi vi ikke vet hva synd er? Alle vet at det er synd å drepe, og synd å stjele, og synd å lyve og sånn. Men jeg er jo ikke kriminell, og jeg lyver ikke så mye. Hvertfall ingen store og alvorlige løgner. Trenger jeg omvendelse da? Kan det hende at vi har misforstått hva synd er?

Jesaja, kapittel 1, vers 1-4

Hør, du himmel, og lytt, du jord! For Herren taler: Barn har jeg fostret og oppdratt, men de har satt seg opp mot meg. En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe; men Israel kjenner ingen ting, mitt folk er uten forstand. Ve det syndige folk, et folk som er tynget av skyld, ætlinger av ugjerningsmenn, sønner som bare gjør ondt. De har gått bort fra Herren, har foraktet Israels Hellige og vendt ham ryggen.

Er vi dummere enn stut og esel?

Hva skjer når man vender noen ryggen? Jo, du bryter fellesskapet. Når du vender Gud ryggen, bryter du fellesskapet med Ham. Å vende om er å snu seg 180 grader fra noe, og tilsvarende mye mot noe annet som du tidligere hadde vendt ryggen.

Når man bryter et av budene, handler det om at man har brutt det første budet. Man har vendt seg bort fra Gud.
Det er ikke et spørsmål om å stjele eller begjære. Det er snakk om å ha tillit til at Gud forsørger deg, og skaffer deg alt du trenger.
Det er ikke et spørsmål om å lyve eller å komme med falskt vitnesbyrd, men å ha trygghet for at Gud elsker deg, og vil ha deg slik du er.
Det er ikke et spørsmål om drap eller baktalelse, men om at jeg har tiltro til at Gud dømmer rettferdig.
Det er heller ikke et spørsmål om man respekterer og følger foreldre og øvrighet i samfunnet, men om å innordne seg under Guds ordninger. Foreldre, ektefelle, samfunnets øvrighet.
Det er vår innbilske egoisme som gjør at vi vil dømme over Guds bud, og sette oss selv i Guds sted.
Vi er sauer som har gått oss vill, men Gud vender oss ikke ryggen, men prøver å finne oss igjen!
Vi tilhører Gud! Han har omsorg for oss.

Men hva er det han vil ha oss tilbake til? Hva er det som gjør at englene jubler og har fest når man vender om?
Det er fordi man vender seg tilbake til fellesskapet med Gud, og med alle dem som er sammen med han. Det er ikke selvsagt at vi vender om. Fordi når vi vender Gud ryggen, så får det konsekvenser.
veien tilbake er jo stengt. Den ble stengt på Adam og Evas tid. Moses ville gjerne se Gud. Men fikk til svar at ingen kunne se Gud og leve. Jeg skrev et innlegg den 28. mars der jeg blant annet omtalte tempelet i Jerusalem. I den gamle pakt kunne ingen andre enn øverstepresten gå inn for å gjøre noen spesielle ofre, og det bare en gang i året.
Da Jesus døde, revnet teppet i tempelet, og adgangen inn til Det Aller Helligste i tempelet ble åpnet. Gud har åpnet adgangen tilbake til seg. Han lot konsekvensene av vårt opprør gå ut over seg selv.

Jesus sier i Johannes 14, 23:

Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham.

Det betyr at den treenige Gud vil slå seg ned hos deg, som vil høre ham til. Han vil være din nærmeste venn. Det er Han som oppsøker deg. Du kan ikke makte å komme til Gud på egen hånd. Han søker etter deg når du kommer bort, og han har satt himmel og jord i bevegelse for å få tak i deg. Fordi du er så verdifull for han, var han villig til å gi sin egen sønn for å få deg hjem til seg!
Døden minner oss om konsekvensen av syndefallet, men oppstandelsen forteller oss om håpet om det nye livet, i Himmelen hos Gud, der vi kan være sammen med Gud til evig tid!

Ferdiglagte gjerninger

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.
Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er
hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har
lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Efeserne 2, 8-10

Da jeg skulle begynne å jobbe i en spesiellmenighet hadde jeg en sterk følelse av å bli ledet, og jeg tror fast og bestemt at Gud
plasserte meg i der. Men hva om jeg ikke hadde følt at jeg ble plassert, ledet og kalt?
Hva skulle jeg gjort med det?
Jeg har en venn i Oslo som en gang sa “Det viktigste er ikke Guds plan med ditt liv, men Guds plan I ditt liv.”
Jeg skal ikke bli paralysert av å være et sted hvor jeg ikke føler Guds kall. Jeg skal ikke bli handlingslammet
av å ikke føle meg kalt til stedet jeg er nå, eller dit jeg skal flytte snart. Det er bruk for meg der jeg blir satt.
Det er bruk for deg der du er, og det er bruk for deg der du drar.

Gud har mange ferdiglagte gjerninger.
Det er ofte du bare gjør saker og ting, og om du blir spurt om det etterpå, så svarer du “Men det er bare slikt jeg gjør”. Har du tenkt på at det like gjerne kan være gjerninger som er lagt der av Gud? Hver eneste gudstjeneste i kirka, har vi forberedt hvilke sanger som skal synges, i hvilken rekkefølge ting skal skje, og som regel har taleren forberedt noe å si. Alt dette skjer på fastsatte steder og tider i gudstjenesten. Det er rammer som vi bruker. Gjerninger Gud har lagt foran deg, som du skal gå i, føles ikke tvunget selv om de er fastsatte.

Vi er skapt forskjellige.
Min svigerfar springer maraton, og min bestemor strikker ullsokker og ullgensere. Jeg spiller bassgitar og holder andakter. Vi liker forskjellige ting, og er gode til forskjellige ting.
Gud ser deg, og Gud har gitt deg gaver du skal bruke i din tjeneste.

Hva er dine gaver?
Har du sett Idol, “Så du tror du kan danse” eller X-factor?
Alle disse har ca tre dommere, hvor en er slem, en er snill, og en er sånn midt på treet. Deltagerne kommer inn, viser seg frem, og får ros eller slakt av dommerne. Se for deg at dette handler om deg og menigheten. Du tar med din gave foran dommerpanelet, og får testet ut om dette er noe du kan benytte deg av. Vi som er i menigheten skal ikke såre eller fornærme når noen gjør noe de ikke kan, slik de gjør i Idol, men rettlede og bygge hverandre opp.
Vi må være villig til å gjøre Guds tjeneste og de gjerninger som er lagt foran oss. Om noen ligger i grøfta og blør, kan vi ikke skylde på manglende eksamen i grunnkurs sykepleie. Vi må være villige til å gjøre jobben. Vi må være villige til å gå dit vi skal og gjøre det vi skal gjøre. Vi skal bruke våre gaver og gjøre dette med Jesu sinnelag.

Vi kan i de fleste situasjoner bruke Jesus som eksempel. Jesus sa i en bønn “Jeg har gjort den gjerning du vil jeg skal gjøre.” Gjør det du skal. Gjør det Gud vil. Det er ofte vi tenker at vi skulle gjort mer, men at vi ikke greier.
Det er hvertfall ofte jeg tenker slik. Da er det godt å vite at Gud aldri ber deg gjøre mer enn han har skapt deg til.
Paulus sier i 2. Korinterbrev 12,7 følgende:

For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene,
har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg
ikke skal bli hovmodig.

Hva betyr så dette?
Gud har lagt ned begrensninger i deg, men du er kalt til å tjene likevel.
Det at du har litt å streve med, gjør at du kan være nærmere Gud. Vi skal være nært inntil Gud. Vi skal gå i de ferdiglagte
gjerningene, og vi skal ha samme sinnelag som Jesus mens vi gjør det.

Jesus, hvem er han?

Det er et vanskelig spørsmål å stille, fordi det finnes så uendelig mange svar.
Det fins mange påstander om hvem Jesus var.
Noen av de mest populære er

– Jesus har aldri eksistert

– Jesus var en stor moralsk lærer

– Jesus var en gal mann

– Jesus var en stor leder

– Jesus var en som var god til å snakke for seg

 

 

Noen av dere som leser dette, tror på en av disse påstandene. En del av dere tror på et alternativ jeg ikke har listet opp, nemlig at han var den levende Guds sønn, og fortsatt er det.

Da jeg satt og jobbet med dette, forsøkte jeg å gå gjennom temaene: «Hvem, hva, hvor»?
Hvem er Jesus? Hva vet vi egentlig om han? Hvor er han nå?

Det vi vet om ham, har vi stort sett fra de fire evangeliene i Bibelen.
Vi har også noen andre kilder, f.eks Josefus, Tacitus, og Plinius den yngre, men disse bekrefter stort sett bare det Bibelen sier om saken, og tilføyer ikke så mye nytt.
Lukas begynner sitt evangelium med å si at han har kildematerialet sitt fra øyenvitner. Forfatterne av evangeliene mener bestemt at det de skriver er historisk korrekt.

De fleste av dere tror at Jesus har eksistert. Det er altså ikke her stridens kjerne ligger. Det store spørsmålet er da «Er Jesus den han sier han er?»
I kirken har vi noen trosbekjennelser som vi sier under gudstjenestene. Vi har den vanlige apostoliske som er kort og grei, og så har vi en litt lengre som ikke blir like mye brukt. Den litt lengre sier følgende om Jesus

«Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen, og ved Den Hellige Ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod.»

Vi stopper litt her.. Går det an å være både menneske og gud?
Dette er skikkelig vanskelig, og det beste svaret jeg kan gi er «Jeg tror det.»
Dette er et mysterium. Vi kan rett og slett ikke vite så mye om dette, sånn rent naturvitenskapelig, fordi vi ikke har funnet Jesu kropp.

La oss se litt på Hva sa Jesus om seg selv?
Jesus ble flere ganger stilt spørsmålet om hva han var? Var han Gud, eller var han bare menneske? Eller var han begge delene?
Jesus ble stilt spørsmålet under rettssaken mot han: «Er du Messias, Guds sønn?»

Jesus sier han kan tilgi synd. I følge jødisk tro er det bare Gud som kan det. Jesus fortalte at det var han som skulle dømme verden. I følge jødisk tro er det bare Gud som kan dømme verden. Jesus sa at «den som har sett meg, har sett vår Himmelske far».

Jesus forkynte med autoritet og innsikt som ingen før hadde sett, og han gjorde undre ingen andre hadde sett før. Jesus hadde makt over naturkreftene, sykdom, onde ånder, og døden selv.
Han velsignet fem brød og to fisker en gang, slik at det ble nok mat til 5000 menn, pluss kvinner og barn.

Jesus gjorde ikke disse undrene bare fordi han er snill. Bibelens forfattere kaller undrene for «tegn». Det betyr at de skulle vise oss at han virkelig er Guds sønn, og at han har guddommelig makt.

Hvem Jesus er ble spesielt demonstrert gjennom det som skjedd ved hans død og oppstandelse.
Evangeliene i Bibelen forteller en del om Jesus, og om vi ser på hvordan de er bygd opp, så har de stort sett den samme handlingsrekkefølgen. Jesus blir født, døpes, gjør sitt virke, blir korsfestet, dør og står opp igjen.
Alt sikter frem mot det som skjedde da Jesus døde på korset som en forbryter, og det som skjedde etter tre dager. Etter tre dager var graven tom, og Jesus viste seg for mange som seierherre over døden.
Det fortelles at han frivillig gikk i døden, og at han klart og tydelig på forhånd hadde fortalt at dette gjorde han i vårt sted, for at vi skulle frelses fra Guds dom over vår synd.

Jeg anser meg selv som en ganske ok fyr, som forsøker å synde minst mulig.
Sett at jeg synder så lite om fem ganger om dagen. Hvis jeg lever et gjennomsnittlig liv, så synder jegså mange som 127.000 ganger. Det er 127.000 lovbrudd på Guds lov!
Dersom du utfører så mange lovbrudd i f.eks Afghanistan, Somalia eller Texas, så blir du nok dømt til døden.
Guds lov sier at syndens lønn er døden.

Det som skjedde da Jesus gikk opp på korset, var at dommeren gikk ned fra dommerstolen, og sa «Jeg tar straffen for deg».
Dommeren soner forbryterens straff.

Gud sendte sin sønn fra evighet av, for å sone din og min, og hele verdens synd.
Vi har gjentatte ganger brutt Guds lov.
Straffen for det er allerede sonet av Jesus, og forsoningen med Gud får vi idet vi tar imot tilbudet om å få del i denne gaven Gud har gitt oss!

Tro og bli frelst!

Det handler ikke om følelser eller opplevelser. Det handler om troen din, og hva du setter ditt håp til.
Hvis du føler at Gud er langt borte i livet ditt, eller at du ikke føler at du tror, så spør deg selv «Tror jeg at Jesus har eksistert? Tror jeg at han døde på et kors? Tror jeg at han gjorde dette for min skyld? Gjelder det meg?»

Jesu siste ord på korset var «Det er fullbragt».
Det betyr at veien er gjort ferdig, sannheten er at du er frelst ved troen på Jesu stedfortredende soning, og det evige Livet ligger foran deg.
Etter oppstandelsen sa Jesus «Meg er gitt all makt i Himmel og på jord». Det betyr at han har makt til å reise deg opp, tilgi all din synd, gi deg et nytt liv, ta bolig i deg, og ta deg med opp til vår Far i Himmelen!

Det er Jesus. Din Herre og Frelser!

Jehovas vitner – fjorten små punkter

Jeg har flere ganger hatt folk fra Jehovas Vitner på døra, og bladd litt i Vakttårnet, og sett dem stå på gata og dele ut brosjyrer om verdens undergang. Hva er så galt med Jehovas Vitner? Tror vi ikke på omtrent det samme?

Jeg har flere ganger stilt meg selv disse spørsmålene, og bestemte meg for å sett meg ned og google meg frem til noen punkter om hvor de tar feil.

Jehovas Vitner ser på seg selv som en teokratisk organisasjon. Det betyr at de mottar instrukser om hva de skal gjøre, rett fra Gud. På grunn av dette, har ikke medlemmer i Jehovas lov til å stemme når det er valg, reise seg når nasjonalsangen spilles, vise respekt for flagget, eller delta i militæret.

De feirer ikke jul eller påske eller andre dager som virker viktig for andre. De feirer ikke bursdag, og de synes morsdag er noe tull.

I 1945 bestemte Vakttårnet at ingen kunne motta blod. Å gjøre det ville være syndig, og du ville mest sannsynlig ikke bli frelst ved Armageddon (jordas undergang).

De har et sett med ekstra bøker som man ifølge Vakttårnet må lese for å forstå Bibelen. De sier at dersom man ikke leser disse bøkene sammen med Bibelen, så ender man opp i et åndelig mørke.

De nekter å be sammen med folk som ikke er medlem av Jehovas Vitner.

Jehovas Vitner har endret sin doktrine 148 ganger. Det i seg selv burde være nok til å fastslå at de ikke har patent på riktig tolkning av Guds ord.

Jehovas Vitner har over 6 millioner medlemmer, og er spredt over 234 land i hele verden. De har over 500.000 heltidsmisjonærer over hele verden.

Hva tror de på?

Punkt 1:

Jehovas Vitner tror at Jehova Gud skapte sin Sønn. «Det var derfor en tid da Jehova var helt alene i universet.» (Fra «La Gud være sann» side 25).

I Johannes Evangelium 8,58 står det «Før Abraham var, er jeg.»

Alle Bibler i hele verden sier «Jeg er», som er Guds måte å forklare sin natur på, bortsett fra Jehovas Vitners bibeloversettelse, som blasfemisk nok sier «Jeg har vært».

Se ellers Jesaja 9:6, Johannes 5:18, 14:9, og Filipperne 2:6 for flere bevis på at Jesus var, er og blir den ene sanne Gud.

I Johannes 1:23 siterer Johannes Døperen Jesaja 40:3 og forteller publikumet sitt at han rydder en vei for Herren – JHVH Gud selv, som inkarneres til å bli Jesus Kristus, Ordet (vers 14).

Paulus sier i Filipperbrevet 2:11:

«og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, Gud vår Far til ære!»

Disse linjene er ikke noe Paulus finner opp helt selv. Han siterer Jesaja 45:23 som snakker om Herren JHVH Gud selv, Jesus Kristus, som er Guds bilde (2. Korinterbrev 4:4), og fullheten av Gud i menneskelig skikkelse (Åpenbaringen 1:8, Jesaja 41:4)

Hvis Jesus ikke er evig, så kunne han ikke påtatt seg denne tittelen. Det var jo dette som førte til at Jesus ble korsfestet. Han tilgav synd, som bare Gud selv kunne gjøre, og gjorde det på den måten «offentlig» at han var Gud selv, fra evighet.

«Jeg, Herren, er den første, og jeg skal være hos de siste.» (Jesaja 41:4)

«Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet» (Åpenbaringen 1:17-18)

Det finnes bare en Gud, og Jesus Kristus er hans navn. Det burde være åpenbart at forfatterne av Det Nye Testamente klart og tydelig mente at Jesus er Gud selv, i kjøtt og blod.

Punkt 2:

Jehovas Vitner tror at Jesus egentlig er erkeengelen Mikael.

For å forsøke å bevise dette, har de lagt til ordet «andre» fire ganger i Kolosserbrevet kapittel 1 vers 16 og 17. På den måten har de fått fram at Jesus var Guds første skapning. («Hjelp til å forstå Bibelen», side 920)

Det greske ordet for «førstefødt» er «Prototokos». Når dette ordet er brukt om Jesus omhandler det ALLTID dominans eller plassering av rang (Romerbrevet 8:29), og ikke en fysisk fødsel.

Jødisk kultur sa at den førstefødte sønnen skulle arve farens formue, selv om han kanskje ikke var yngst i søskenflokken. Israel, som ikke er den eldste nasjonen på jorda, kalles den førstefødte nasjonen av Gud (5. mos 4:20-22, Jeremia 31:9).

Selv Kong David, som var den yngste i sin søskenflokk, er kalt Guds førstefødte (Salmene 89:21-28). Ingen engel i det Det Gamle eller Det Nye Testamente har noen gang mottatt tilbedelse, kjærlighet eller lydighet slik Jesus gjorde (Hebreerne 1:5-9)

Apostelen Tomas sa til Jesus «Min Herre og min Gud» (Johannes 20,28). Tomas kalte altså Jesus med de samme ord man bruker på JHVH Gud.

Punkt 3:

Jehovas Vitner tror ikke at Jesus ble hengt opp på et kors, men på en påle.

I mange hundre år har teister og ateister vært universelt enige om at Jesus Kristus døde på et romersk kors. Romerne var beryktet for sin råskap og sine fryktede korsfestelser. Det finnes også en hel del arkeologiske utgravinger og historiske nedtegnelser som forteller at romerne brukte kors, og ikke påler eller staker for å henge opp folk.

Punkt 4:

Jehovas Vitner tror at Jesus stod opp som et gudommelig, åndelig vesen.

Etter Jesu oppstandelse var han fullt inkarnert, akkurat slik han var før han ble korsfestet og gravlagt. Disiplene gjorde også feilen i å anta at han var blitt en ånd og et gjenferd (Lukas 24:37-39).

Jesus var fullt Gud og fullt menneske. Den eneste grunnen til at disiplne ikke kjente igjen Jesus med en gang de så han, var fordi Gud ikke anså disiplene som klare til å ta imot den oppstandne Herre og Frelser, Jesus Kristus (Lukas 24:16, 24:31).

Punkt 5:

Jehovas Vitner mener ordet «Jehova» eller «Elohiym» på hebraisk, er et entallsord, uten mulighet for å romme mangfold.

Tvert imot, så kan ordet «JHVH» eller «Elohiym» enkelte steder bli flertall (1. mos 1:26, 3:22, 11:7)

Punkt 6:

Jehovas Vitner tror ikke at Gud er treenig. De mener at Satan står bak treenighetslæren. «Oppriktige personer som ønsker å kjenne den sanne Gud og tjene ham, synes det er litt vanskelig å tilbe en komplisert, trehodet Gud. Prestene som har slike ideer vil motsi seg selv i neste åndedrag ved å si at Gud skapte mennesket i sitt bilde, for ingen har vel noen sinne sett et menneske med tre hoder.» («La Gud være sann», side 101-102).

Mennesket er skapt i bildet av den ene Gud (5. mos 6:4, Jesaja 43:10-12). Treenigheten er ikke noen satanisk, hedensk eler katolsk doktrine, men en Bibelsk sannhet som Skriften lærer (Salmene 2:7, Salomos ordspråk 30:4, Jesaja 49:6, Matteus 3:16-17). Også de tidlige kirkefedre var helt klare på at Gud var treenig.

Punkt 7:

Jehovas Vitner tror at Den Hellige Ånd er et upersonlig vesen. De har omdøpt Ånden til «Guds virksomme kraft».

Den Hellige Ånd er en virkelig person med reelle egenskaper (Efeserbrevet 4:30, 1. tess 5:19), og er en guddom i seg selv (Apostlenes gjerninger 5:3-4).

I Johannes 14:16 lovet Jesus å sende Talsmannen, Den Hellige Ånd. Det er to greske ord for «en annen». Det første er «allos» og det andre «heteros». Allos betyr «en annen av nøyaktig samme type», og heteros betyr «en annen av en annen type». Derfor er det greske ordet som er brukt om Den Hellige Ånd i alle tekster, «allos». Samme type.

Punkt 8:

De bruker Westcott og Horts oversettelse av Skriften. (Ny Verden oversettelse)

Denne oversettelsen har endret over tre hundre vers for å støtte Vakttårnets særegne læresetninger. Følgen av denne manipueringen av Bibelen er blasfemi og bespottelse av doktriner og sannheter, som sannheten om Jesu Kristi guddommelighet og hans evige vesen (Johannes 1:1, 8:58, 1. Timoteus 2:6, APG 10:36, Kolosserbrevet 1:16-17, 2:9-10).

Punkt 9:

Når de døper konvertitter (folk som konverterer), så døpes de ikke til Faderen, Sønnen og Ånden, men til selve organisasjonen. De har greid å få til dette ved å snu litt om på formelen som sies når folk blir døpt:

«… døper deg til denne Faderen og Sønnen og Åndsstyrte organisasjonen».

De vil etter det bli slaver fram til Armageddon.

Folk skal døpes TIL Faderen og Sønnen og Ånden, slik det står i Matteus 28:19. Alt annet er kjettersk!

Punkt 10:

Jehovas Vitner mener at Adam bare døde midlertidig i Edens hage.

I 1. mosebok 2:17 advarer Gud Adam og sier at dersom han spiser av livets tre, vil han dø. Det er ingen ting som tyder på at Adam bare døde midlertidig. Adam og Eva fikk imidlertid veldig lang levetid, der de skulle fylle jorden.

Punkt 11:

Jehovas Vitner tror ikke frelsen er en gave fra Gud, men at man må jobbe for å fortjene den. Hvis man ikke banker på en dør når Armageddon kommer, kan man miste den. Det finnes ingen frelsesvisshet i Jehovas Vitner. Selv under tusenårsriket kan det hende de fortsatt svikter Gud og ender opp i Ildsjøen.

Denne læren er litt for lik katolisismen til at jeg kan sluke den. Hvis man tar seg tid til å lese sin Bibel, vil man se at frelsen er øyeblikkelig (Markus 16:16, Lukas 23:43, Johannes 3:16, 5:24, APG 16:31, Romerbrevet 10:9) og evig (Johannes 10:29, APG 7:59-60, Romerne 8:1 og 8:38-39).

I Romerne 4:1-8 forklarer Paulus hvordan en synder blir rettferdig for Gud:

«Hva skal vi da si om Abraham, vår stamfar? Hva oppnådde han? Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.»

En synder kan bare bli frelst gjennom Guds ufortjente nåde, og absolutt ingen ting annet (Romerbrevet 3:20, Galaterbrevet 2:16, Efeserbrevet 2:8).

Punkt 12:

Jehovas Vitner tror at alle folk har tre mulige «endestasjoner».

1) Den salvede Jehovas Vitne vil regjere sammen med Jehova Gud i himmelen i all evighet.

Konseptet med at bare 144000 får regjere sammen med Jehova Gud, er tatt fra Åpenbaringen 7:4 og 14:1. Dersom man ser nøyere på disse tekststedene, vil man se at de 144000 som nevnes faktisk er jødiske jomfruer fra Israels tolv stammer, beseglet av Den Hellige Ånd til å drive spesiell evangelisering under den store trengselen, ikke i kirkens alder.

Jehovas Vitner tar feil i at disse setningene fra Bibelen gjelder dem, fordi Jehovas Vitner er overveiende hedninger, ikke jøder.

2) Resten av de trofaste vitnene (ikke de 144000) vil leve evig på en paradisisk jord, men bare etter enorm innsats og misjonering på vegne av de trofaste 144.000 vitnene.

To bibelsteder brukes for å vise til at utholdenhet og adskillelse fra resten av verden er avgjørende for adgang til himmelen og frelse (Matteus 10:22 og 24:13). Å «holde ut» eller «å tåle» kan her også oversettes med «å vinne». I dette tilfellet sier 1. Johannesbrev 5:4 følgende:

«For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.»

Derfor kan det å overvinne Satan/verden være synonymt med Jesu klare lære om at Guds barn må overvinne den onde, og dette bekrefter Johannes at nå har skjedd med alle som har blitt født på nytt som Guds barn (Titus 3:5).

For det andre, kan Matteus 10:22 og 24:13 også tolkes til at det gjelder kun jøder under den store trengsel, og da vil deres utholdenhet være avgjørende for deres frelse. Ettersom vi lever i kirkens alder, og ikke i den store trengsel, vil ikke disse versene gjelde direkte på hverken jøde eller hedning i dag.

Punkt 13:

Jehovas Vitner tror at de som ikke er medlemmer at deres organisasjon vil bli ødelagt av Jehova Gud, og opphøre å eksistere. Det er ingen «evig straff» eller et «helvete» i Vakttårnets teologi. Tilintetgjørelse vil bli skjebnen for mange, tror de.

Jesus gav en veldig klar, tydelig og dyster kommando i Matteus 7:13-14

«Gå inn gjennom den trange port! For vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.»

Læren om helvetet er ganske klar kun i den ene setningen. Paulus snakker også om dette i 2. Tessalonikerbrev 1:9. Her snakker Paulus om evig straff, ikke tilintetgjørelse. I Matteus 8:12 står det at «… rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.»

Åpenbaringen 20:15 sier «Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.»

Doktrinen om helvetet er ikke satanisk eller frafallen, men en klar og skremmende beskjed for de uomvendte å ta tak i. Husk at Jesus snakket flere ganger om helvetet enn om himmelen.

Punkt 14:

Jehovas Vitner tror ikke at sjelen har noe liv i seg selv. De tror at når en person dør, så opphører sjelen å eksistere. Kroppen derimot sover/venter i graven til oppstandelsen.

Det er to måter å forsøke å knekke denne påstanden fra Vakttårnet. Først, dersom det refererer til uomvendte døde, vil de forsøke å bruke Forkynneren 9:5. Men med en større forståelse av Skriften, kan man se at det lett kan bety at de døde ikke har noen forståelse for hva som har skjedd på jorda mens de har vært fysisk døde. Vi vet fra Lukas 16:19-31 at den rike mannen i dødsriket var veldig bevisst på sine omgivelser, men var ikke klar over hva som var skjedd på jorda mens han var død. Alt han ønsket å gjøre var å komme tilbake og advare sine uomvendte familiemedlemmer om de grusomheter som ventet dem.

For det andre, er det minst fire steder i Det Nye Testamente som motsier påstanden om at sjelen ikke har noe liv før etter oppstandelsen (Lukas 23:43, 2. Kor 5:8, Filipperne 1:21-25 og 2. Timoteus 4:8)

Apostelen Paulus var veldig tydelig på at når han døde, ville han gå rett inn i Herrens nærhet. Det finnes altså ingen skjærsild heller. Himmel eller Helvete, valget er ditt.

Men det er en ting Jehovas Vitner er MYE bedre enn stort sett alle oss andre «vanlige kristne» på. Det er å ta Jesu ord om misjonsbefalingen på alvor. Jeg vet ikke om noen annen organisasjon som er så frampå med å fortelle om sin tro, som Jehovas. Dersom alle vi som er kristne hadde hatt samme innsatsvilje som dem, og ikke gjemt oss inne i de lune og komfortable kirkene våre, så kunne det kristne klimaet sett veldig annerledes ut.

Mitt neste innlegg nå må bli om å ta Jesus på alvor, og se til å være kristen på utsiden også.

Gud eksisterer! 6/6

I motsetning til andre åpenbaringer av Gud, er Jesus Kristus det klareste, mest spesifikke bildet av en Gud som avslører seg selv til oss.

Hvorfor Jesus? Se på de store verdensreligionene, og du finner at Buddha, Muhammed, Konfucius og Moses alle identifiserte seg som lærere eller profeter. Ingen av dem hevdet noen gang å være lik Gud. Overraskende nok, gjorde Jesus akkurat dette. Det er det som skiller Jesus fra alle de andre. Han sa at Gud finnes, og at du ser på ham. Selv om han snakket om sin Far i himmelen, var det ikke fra en separert posisjon, men svært nær union, unik for alle mennesker. Jesus sa at alle som hadde sett ham hadde sett Faderen, og at alle som trodde på ham, trodde på Faderen.

Han sa: «Jeg er verdens lys, den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Johannes 8,12 BM11)

Han hevdet å ha egenskaper som tilhører bare Gud: å kunne tilgi folk av sin synd, fri dem fra vanen med å synde, gi folk et rikere liv og gi dem evig liv i himmelen. I motsetning til andre lærere som fokuserte på ord og handling, pekte Jesus folk til seg selv. Han sa ikke «følg mine ord, og du vil finne sannheten.» Han sa:

 

«Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» (Johannes 24,6 BM11)

Hva gjorde Jesus som gir bevis for å hevde å være guddommelig? Han gjorde f.eks ting folk ikke kan gjøre. Jesus utførte mirakler, han helbredet folk … blinde, vanføre, døve. Han oppreiste til og med et par folk fra de døde. Han hadde makt over objekter … laget haugevis av mat ut av fem brød og to fisk, nok til å mate en menneskemasse på flere tusen. Han utførte mirakler over naturen … gikk oppå en innsjø, kommanderte en rasende storm til å stoppe, og alt gikk som han sa. Folk overalt fulgte Jesus, fordi han stadig møtte deres behov, og gjorde mirakuløse ting. Han sa at «hvis du ikke vil tro hva jeg har fortalt deg, bør du i hvertfall tro på meg basert på miraklene du ser.»

Jesus Kristus viste at Gud er mild, kjærlig, klar over vår selvsentrerthet og våre mangler, men at Gud likevel har et dypt ønske om en relasjon med oss. Jesus viste oss at selv om Gud ser oss som syndere som fortjener sin straff, var hans kjærlighet til oss førende og Gud kom opp med en annen plan. Gud selv tok form av et menneske og tok straffen for vår synd på våre vegne. Høres det latterlig ut? Kanskje, men mange kjærlige fedre ville gjerne byttet plass med sitt barn dersom barnet hadde kreft. Bibelen sier at grunnen til at vi ville elske Gud er fordi han elsket oss først.

Jesus døde i vårt sted, slik at vi kunne bli tilgitt. Av alle religioner som er kjent for menneskeheten, vil du bare gjennom Jesus se en Gud som kommer mot menneskeheten, og som gir en måte for oss å ha et forhold med ham på. Jesus gir et guddommelig hjerte av kjærlighet, møter våre behov, og drar oss til selg selv. På grunn av Jesu død og oppstandelse, gir han oss et nytt liv i dag. Vi kan bli tilgitt, fullt ut akseptert av Gud og oppriktig elsket av Gud.

Han sier: «Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.»

Dette er Gud, i aksjon.

Eksisterer Gud? Dersom du virkelig ønsker svaret på spørsmålet, så undersøk Jesus Kristus. Vi er fortalt at

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3,16 BM11)

Gud vil ikke tvinge oss til å tro på ham, men han kunne hvis han ville. I stedet har han gitt tilstrekkelig bevis for sin eksistens til at vi frivillig kan tro på Ham. Jordens perfekte avstand fra solen, de unike kjemiske egenskapene til vann, den menneskelige hjernen, DNA, antallet personer som vitner om å kjenne Gud, til den knugende følelsen i våre hjerter og sinn til finne ut om Gud er der, og kronen på verket: Guds åpenbaring gjennom Jesus Kristus.

Vil du bli kjent med Gud?
Det er i såfall din beslutning. Det er ingen tvang.
Hvis du vil bli tilgitt av Gud og komme inn i et forhold til ham, kan du gjøre det nå ved å be ham tilgi deg og komme inn i livet ditt. Jesus sa: «Se, Jeg står for døren [les: ditt hjerte] og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham [/ henne].» Hvis du vil gjøre dette, men ikke vet hvordan du skal sette ord på det, kan dette hjelpe:

Kjære Gud, hvis det fins en Gud. Frels min sjel, om jeg har en sjel. Amen.

Frelse kommer av nåde, ved tro. Tro på Jesus og at han tok den straffen du skulle hatt, og be om at dette skal gjelde også deg.

Gud ser på forholdet mellom deg og han som permanent. Jesus Kristus sa, med tanke på alle som tror på ham: «De hører min røst; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.»

Så, eksisterer Gud? Ser man på fakta jeg nå har lagt frem, kan man konkludere med at en kjærlig Gud eksisterer og kan bli kjent på en intim, personlig måte. Hvis du trenger mer informasjon om Jesu krav på guddommelighet, eller om Guds eksistens, eller hvis du har lignende viktige spørsmål, så gjerne legg igjen en kommentar!

Gud eksisterer! 5/6

Vi vet at Gud eksisterer fordi han forfølger oss. Han søker etter oss, for at vi skal komme nærmere Ham.
Jeg var en ateist en gang. Og som mange andre ateister, plaget spørsmålet om folks tro på Gud meg sterkt. Hva er det med ateister som gjør at det brukes så mye tid, oppmerksomhet og energi på å avvise noe vi ikke engang tror eksisterer?! Hva er årsaken til alt bryderiet? Da jeg var ateist, sa jeg at mine intensjoner var omsorg for de fattige, desillusjonerte folkene som fikk livene sine ødelagt av å tro på Gud … å hjelpe dem til å innse at håpet deres var dårlig fundert.
For å være ærlig, så jeg hadde også et annet motiv. Jeg ønsket å stadfeste min egen tro på at det ikke fantes noen Gud. Dersom jeg vant alle debattene jeg hadde med kristne, så ville det bevise at det ikke finnes noen Gud, og da ville jeg være fri fra spørsmålet.

Jeg innså ikke at årsaken til at temaet lå så tungt for meg, var at Gud trykte på problemet for å gjøre meg klar over at Han finnes. Jeg har funnet ut at Gud ønsker å bli kjent. Han skapte oss for at vi skulle kjenne ham. Han har omgitt oss med bevis for sin egen eksistens og han holder spørsmålet om sin eksistens foran oss. Det var som om jeg ikke kunne slippe å tenke på muligheten for at Gud finnes. Faktisk, den dagen jeg valgte å erkjenne Guds eksistens, begynte min bønn med, «Ok, du vinner …» Det kan være at den underliggende årsaken til at ateister er plaget av at folk tror på Gud, er fordi Gud er aktivt med dem.

Jeg er ikke den eneste som har opplevd dette. Malcolm Muggeridge, sosialistisk og filosofisk forfatter, skrev: «Jeg hadde en forestilling om at jeg på en eller annen måte, foruten søken, var forfulgt.» CS Lewis sa han husket, «… kveld etter kveld, følelsen når mitt sinn løftet enda et sekund av mitt arbeid, den stødige, formildende tilnærmingen av ham som jeg så inderlig ønsket å ikke møte. Jeg ga opp, og innrømmet at Gud var Gud, og knelte og ba: kanskje den natten, den mest nedslåtte og motvillige konverterte i hele England. »

Lewis skrev så en bok med tittelen «Overrasket av Gleden» (Surprised by Joy) som et resultat av å kjenne Gud. Også jeg hadde ingen forventninger annet enn å rettmessig bekjenne Guds eksistens. Likevel over de følgende månedene og årene ble jeg forbløffet over hans kjærlighet til meg.

Gud eksisterer! 4/6

All instruering, all undervisning, all trening kommer med en hensikt. Noen som skriver en bruksanvisning gjør det med en hensikt og med en grunn.
Visste du at i hver eneste celle i kroppen vår eksisterer det en svært detaljert instruksjonskode, omtrent som en lite dataprogram?

Som du kanskje vet, er et dataprogram bestående av ettall og nuller, som dette: 110010101011000. Måten de er satt opp på forteller dataprogrammet hva det skal gjøre. DNA-koden i hver eneste av cellene våre er svært lik. Den består av fire kjemikalier som forskere har forkortet til A, T, G og C. Disse er ordnet i den menneskelige cellen slik som dette: CGTGTGACTCGCTCCTGAT (og så videre). Det er tre milliarder av disse bokstavene i hver celle i et menneske!

Akkurat som du kan programmere telefonen din til å pipe for spesifikke årsaker, instruerer DNAet cellen. DNA er et tre-milliarder-bokstavers program som instruerer cellen til å handle på en bestemt måte. Det er en full instruksjonsmanual.

Hvorfor er dette så fantastisk? Man må spørre seg selv…. hvordan endte dette informasjonsprogrammet opp i hver eneste menneskelig celle? Dette er ikke bare kjemikalier. Dette er kjemikalier som instruerer, som koder på en svært detaljert måte hvordan personens kropp skal utvikle seg.

Naturligvis er biologiske årsaker fullstendig mangelfull som en forklaring når programmert informasjon er involvert. Du kan ikke finne presis informasjon som dette, en full instruks for hele cellens liv, uten at noen konstruerte den.

Gud eksisterer! 3/6

Universet opererer med uniforme naturlover. Hvorfor det?

Mye av livet synes å være usikkert, men se på hva vi kan regne med dag etter dag: gravitasjonskraften forblir stabil, en varm kopp kaffe forlatt på en benk blir kald, jorden roterer rundt seg selv på 24 timer, og lysets hastighet endres ikke – hverken på jorden eller i galakser langt fra oss.

Hvordan er det at vi kan identifisere naturlovene som aldri endres? Hvorfor er universet så ryddig og så pålitelig?

«De største vitenskapsmenn har blitt slått av hvor rart dette er. Det er ingen logisk nødvendighet for et univers som følger reglene, enn en som retter seg etter reglene i matematikk. Denne forbauselse springer ut fra erkjennelsen av at universet ikke er nødt til å oppføre seg slik. Det er lett å forestille seg et univers der forholdene endrer uforutsigbart fra ett øyeblikk til et annet, eller et univers hvor ting popper inn og ut av eksistens.» (Fra boken «What’s So Great about Christianity» av Dinesh D’Souza)

Richard Feynman, en nobelprisvinner for Kvanteelektrodynamikk sa: «Hvorfor naturen er matematisk er et mysterium … Det faktum at det finnes regler i det hele tatt er et slags mirakel

Gud eksisterer! 2/6

En god del forskere er overbevist om at universet vårt startet med en stor eksplosjon av energi og lys, som vi nå kaller The Big Bang. Dette blir omtalt som starten på alt: starten på universet, starten på rommet, og til og med starten på tiden.

Astrofysiker Robert Jastrow, en selvutnevnt agnostiker, sa en gang at
«Frøet til alt som har skjedd i universet ble plantet i det første øyeblikket; hver eneste stjerne, hver planet, hvert levende vesen i universet ble til som et resultat av hendelsene som ble satt i gang i det øyeblikket den kosmiske eksplosjonen fant sted. Universet ble plutselig til, og vi kan ikke finne ut hva som forårsaket det.»

Steven Weinberg, en Nobelprisvinner i fysikk, sa dette om det øyeblikket eksplosjonen fant sted:
«Universet var omtrent hundre tusen millioner grader celcius, og universet var fylt med lys.»

Universet har ikke alltid eksistert. Det hadde en start … hva forårsaket den?
Forskere har ingen forklaring.

Personlig er jeg litt usikker på om alt startet med et smell. Jeg tror nok det var en fin pang-start, men ingen eksplosjon. Mer om det i et annet innlegg 🙂