Ferdiglagte gjerninger

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.
Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er
hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har
lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Efeserne 2, 8-10

Da jeg skulle begynne å jobbe i en spesiellmenighet hadde jeg en sterk følelse av å bli ledet, og jeg tror fast og bestemt at Gud
plasserte meg i der. Men hva om jeg ikke hadde følt at jeg ble plassert, ledet og kalt?
Hva skulle jeg gjort med det?
Jeg har en venn i Oslo som en gang sa “Det viktigste er ikke Guds plan med ditt liv, men Guds plan I ditt liv.”
Jeg skal ikke bli paralysert av å være et sted hvor jeg ikke føler Guds kall. Jeg skal ikke bli handlingslammet
av å ikke føle meg kalt til stedet jeg er nå, eller dit jeg skal flytte snart. Det er bruk for meg der jeg blir satt.
Det er bruk for deg der du er, og det er bruk for deg der du drar.

Gud har mange ferdiglagte gjerninger.
Det er ofte du bare gjør saker og ting, og om du blir spurt om det etterpå, så svarer du “Men det er bare slikt jeg gjør”. Har du tenkt på at det like gjerne kan være gjerninger som er lagt der av Gud? Hver eneste gudstjeneste i kirka, har vi forberedt hvilke sanger som skal synges, i hvilken rekkefølge ting skal skje, og som regel har taleren forberedt noe å si. Alt dette skjer på fastsatte steder og tider i gudstjenesten. Det er rammer som vi bruker. Gjerninger Gud har lagt foran deg, som du skal gå i, føles ikke tvunget selv om de er fastsatte.

Vi er skapt forskjellige.
Min svigerfar springer maraton, og min bestemor strikker ullsokker og ullgensere. Jeg spiller bassgitar og holder andakter. Vi liker forskjellige ting, og er gode til forskjellige ting.
Gud ser deg, og Gud har gitt deg gaver du skal bruke i din tjeneste.

Hva er dine gaver?
Har du sett Idol, “Så du tror du kan danse” eller X-factor?
Alle disse har ca tre dommere, hvor en er slem, en er snill, og en er sånn midt på treet. Deltagerne kommer inn, viser seg frem, og får ros eller slakt av dommerne. Se for deg at dette handler om deg og menigheten. Du tar med din gave foran dommerpanelet, og får testet ut om dette er noe du kan benytte deg av. Vi som er i menigheten skal ikke såre eller fornærme når noen gjør noe de ikke kan, slik de gjør i Idol, men rettlede og bygge hverandre opp.
Vi må være villig til å gjøre Guds tjeneste og de gjerninger som er lagt foran oss. Om noen ligger i grøfta og blør, kan vi ikke skylde på manglende eksamen i grunnkurs sykepleie. Vi må være villige til å gjøre jobben. Vi må være villige til å gå dit vi skal og gjøre det vi skal gjøre. Vi skal bruke våre gaver og gjøre dette med Jesu sinnelag.

Vi kan i de fleste situasjoner bruke Jesus som eksempel. Jesus sa i en bønn “Jeg har gjort den gjerning du vil jeg skal gjøre.” Gjør det du skal. Gjør det Gud vil. Det er ofte vi tenker at vi skulle gjort mer, men at vi ikke greier.
Det er hvertfall ofte jeg tenker slik. Da er det godt å vite at Gud aldri ber deg gjøre mer enn han har skapt deg til.
Paulus sier i 2. Korinterbrev 12,7 følgende:

For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene,
har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg
ikke skal bli hovmodig.

Hva betyr så dette?
Gud har lagt ned begrensninger i deg, men du er kalt til å tjene likevel.
Det at du har litt å streve med, gjør at du kan være nærmere Gud. Vi skal være nært inntil Gud. Vi skal gå i de ferdiglagte
gjerningene, og vi skal ha samme sinnelag som Jesus mens vi gjør det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.