Om døden

I dag var jeg i en begravelse til en gutt som bare ble 21 år. Det virker så meningsløst at et liv tar slutt så tidlig. Presten sa at «Det er så mange år som ikke blir levd. Så mange ting som blir ugjort. Ting blir ikke slik vi planla.» Og det er noe sant i det.

Men så er det samtidig på en måte både enklere og mye vanskeligere. På den enkle siden er livet kun det øyeblikket vi har nå, for livet leves ikke i fortid eller fremtid, men akkurat her og akkurat nå. Vi har bare det øyeblikket vi er i nå. Så kan vi lengte frem imot det som ligger foran, og se tilbake på det som ligger bak, men det er her og nå som gjelder. Hva gjør vi med det vi har fått? Hvordan går vi med Gud i dag?

Så på den andre siden er det så vanskelig. Livet leves og forstås ut fra enten fortid eller fremtid. Vi blir alle formet av det som har hendt oss, eller det vi ser for oss skal hende.

Og det er veldig lov å se fremover på det som ligger foran oss.

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. (Åpenbaringen 21:4a BM11)

Døden er noe vi må bære med oss, et eller annet sted. Men det er ikke noe som er så populært å holde fram. Samfunnet vi lever i nevner døden i meget liten grad. Det er skremmende og skummelt å tenke på at vi selv en dag skal dø, eller at familie, ektefelle, barn, venner og kjente skal dø.

Vi som tror på Jesus trenger ikke å være redd for døden. Døden er ikke slutten, men et komma på veien videre. Gud har lovet oss evig liv der det ikke finnes sorg, smerte, skrik eller død.

I livet her og nå går det an å bære med seg dette perspektivet. Når døden får være nærværende i livet, er livet så dramatisk at det ryster våre grunnvoller. Det mangler ikke innhold og er slett ikke trist. Når vi velger bort det ukomfortable, og velger å fokusere på det som behager oss, så blir vi overfladiske og triste mennesker.

Men et menneske som har døden med seg, og lever livet ut ifra håpet om evig liv med Gud, vil i stedet se livets fantastiske storhet. Døden gjør oss friskere og mer levende! Døden viser oss livet på en måte som vi ikke er herre over og ikke kan kontrollere.

Det evige livet med Gud er fantastisk, nettopp fordi Gud er opphavet til alt som er godt.