Islam og kristendom

Dette innlegget har jeg gruet meg veldig til å skrive. Jeg har i mange år tenkt at jeg burde skrive noe om islam, og de siste dagers hendelser har ført meg dit hen at jeg nå har «tatt pennen fatt». Men jeg vet at jeg har en del lesere, og skulle feil folk lese dette innlegget, så kan det fort utstedes en fatwa, og jeg får en pris på hodet mitt. Og jeg skriver ikke ofte om ting som knyttes til dagens hendelser, men nå har det vært mye storm i media etter terrorangrepet i Paris, og vi hører det til stadighet når det har skjedd et eller annet forferdelig i islams navn: «Dette har ingen ting med islam å gjøre» eller «Den guden jeg tror på er ikke slik». Motsvaret vil da bli noe slikt som at man er uvitende og mangler kunnskap om islam og den islamske staten (IS). Mange lærer at islam er fredens og kjærlighetens religion, og at det handler om kjærlighet til alle og å ikke hate noen.

Da jeg den 11. september 2001 så på nyhetene at to fly hadde krasjet inn i World trade center, og hørte at en islamistisk organisasjon hadde tatt på seg ansvaret, så krevde det at jeg satte meg ned og tenkte meg om. Jeg hadde hørt så mange si at islam var fredelig, og det var en hel del personer som med mistro så på at dette skjedde i navnet til sin religion. «Hvordan kunne dette skje?»
Hvem kapret muslimsk tro og fire fly for å få islam til å virke voldelig? Det viser seg at det var bare begynnelsen. Og jeg tror at det fortsatt er bare begynnelsen.

Det er vers i Koranen som er ganske voldelige. Kapittel 9, vers 5 sier «drep avgudsdyrkerne hvor dere finner dem, pågrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt!» Det er ganske voldelig. Så vil kanskje en del si «Ja, men det er i konteksten av en krig hvor muslimene forsøkte å forsvare seg!» Så det er altså ikke et voldelig vers, men konteksten var selvforsvar? Er det virkelig slik?

Det kan virkelig se ut som at det ikke er tilfelle. Kapittel 9 er det mest voldelige kapittelet i Koranen. Det er det samme kapittelet som sier at de skal kjempe mot jøder og kristne til de betaler jizya og blir ydmyket. Kapittel 9 vers 111 sier at grunnen til at Allah har kjøpt deg og ditt (med løftet om et paradis) er at du kan drepe i kamp og bli drept. Med andre ord er en muslim en muslim for at han kan drepe og dø i kamp.

Er det dette muslimer blir fortalt? Hvis de har hørt disse versene, har de ganske enkelt ignorert dem?
Og er det virkelig slik at disse versene har blitt ansett som normative for den jevne muslim?
Hvis man ser på historisk islam, så finner man at kapittel 9 er det siste store kapittelet som har blitt skrevet. Med andre ord: rett før Muhammed dør, så er det som om han kaller sammen folket og sier «Jeg har litt flere instrukser å gi dere.» Det er neppe slik det foregikk, men det er uansett det siste Muhammed etterlot seg.
Det mest voldelige kapittelet i Koranen.

Hvis vi ser på Bibelen, så ser vi et helt annet bilde. Her vil kanskje noen si «Men hørte vi ikke Obama si at IS må knuses» eller «Det IS gjør nå er ikke noe verre enn korstogene», eller «Det er ikke verre enn ting som har skjedd i Det Gamle Testamente» og så videre.

Men, her har sammenheng alt å si. I Bibelen ser vi vold. Det kan vi ikke komme utenom. I Det Gamle Testamente så ser vi det, men det er ikke det siste ordet vi har fått. Det er ikke ordren som er gitt. Vi ble etterlatt med å vende det andre kinnet til! Den som lever ved sverdet dør ved sverdet, gi din fiende noe å drikke hvis de er tørste. Det er det vi har fått! Komplett nåde og fred!

I de første tidene islam eksisterte, så ble det skrevet mye om fred i Koranen. Kristne, jøder, og andre retninger ble fortalt at dersom de gjorde godt og fryktet Gud, så ville de bli berget på den siste dagen. Så mot slutten, så hører vi at alle som kommer frem for Allah uten islam som religion vil ikke bli akseptert. Islam beveger seg i motsatt retning av kristendommen.
Så har du islamske tradisjoner, hadith.

Vi som kristne har ofte en Sola Scriptura måte å tolke troen på. Katolikker vil kanskje forstå litt av dette med å tro på tradisjoner, men jeg går ut ifra at de fleste som leser dette ikke er katolske. Sola Scriptura handler om at Bibelen er eneste rettesnor. Muslimer er ikke slik. Koranen er deres største autoritet, men så har de en hel haug islamske tradisjoner som kalles hadith i tillegg. Og hadith er brillene en har på seg når en tolker koranen. De bruker ofte hadith for å se hvordan Muhammed levde og hva han gjorde. Men fordi det finnes så utrolig mange hadith, så kan folk peke på de fredelige og si «Slik levde Muhammed. Slik er islam». Så har du folk som de i IS som peker på de voldelige, og sier at slik var Muhammed. Slik er islam.» Hvem har rett? Kan islam da være akkurat det en vil at det skal være?

En fredelig muslim som sier at islam er en fredens religion lyver ikke. De kan oppriktig tro det, men de har ikke utforsket de opprinnelige kildene, eller sett på tidslinjen og hva som skjedde når. Til og med tidlig islam var ganske voldelig. Under Mohammeds tid var det ofte offensive kriger mot kristne og jøder. Og den fremstillingen av islamsk historie er det som gjør at folk lever ut sin tro på en voldelig og destruktiv måte. Hvis jeg hadde vært en troende muslim, og jeg hadde studert Koranen og hadith, og ville være trofast mot Muhammed, så er det slett ikke sikkert at jeg kunne latt være å dra til Syria og kjempe for IS nå.

Men heldigvis er jeg kristen, og jeg tror at Jesus viste oss hvem Gud er. Jeg leser om Jesus som sa «Velsign dem som forbanner deg». Det er ikke et liv som er enkelt å leve! Det krever rett og slett at man manner seg opp. Det er enkelt å slå tilbake når noen slår deg. Men Jesus har kalt oss til å vende det andre kinnet til.

Mohammed sier «slå», Jesus sier «ikke slå». Jesus gir en mye vanskeligere instruks. men resultatet er en bedre verden. Jesus praktiserte og forkynte toleranse, tilgivelse, fredfullhet, uselvisk kjærlighet, selvoppofrelse. Muhammed praktiserte og forkynte krig og vold, hat, intoleranse, kvinnehat, og undertrykkelse.

Jeg vet på hvem jeg tror.

Forfulgte kristne og vårt ansvar

Spenn beltet om livet og hold lampene tent! Vær lik tjenere som venter sin herre hjem fra bryllupsfest og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på. Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal binde opp kjortelen, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem. Ja, lykkelige er de som han finner våkne, selv om han ikke kommer før i andre eller tredje nattevakt.
Men det skal dere vite: Dersom husherren visste i hvilken time tyven kom, ville han ikke la ham bryte seg inn i huset. Vær forberedt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det. (Lukas 12:35-40 BM11)

Dette er en vanskelig tekst fordi den utfordrer oss. Er vi klare? Hvis Jesus kommer nå for å dømme verden, vet du umiddelbart om noe du ville gjort annerledes?
«Spenn beltet om livet» står det. Det betyr å være kledd for arbeid, ikke i finstasen for å ta seg bra ut i kirka! Hold lampene tent, det betyr å ikke bare vært kledd, men våken og beredt! Da står man i arbeidstøyet og er klar til å gjøre en innsats. Og her ligger det et viktig poeng, tror jzeg. Vi skal ikke bare sitte på baken og ikke bry oss om hva som skjer rundt oss. Det kristne livet er et liv i handling!

I Irak og Syria er det nå IS som kontrollerer hva som skjer. Der er det ulovlig å si at man er kristen. Kirker rives og brennes ned, og det er ulovlig å forsøke å etablere nye eller reparere de ødelagte. Dersom man blir tatt for å være kristen (eller ikke muslim), så blir man enten drept, forvist, bortført og torturert, eller dersom man har flaks så må man betale en ekstra høy skatt til IS.
De som styrer i kalifatet prøver å tvinge folket sitt til total lydighet gjennom overvåkning og trusler.
Det er streng sosial kontroll i disse områdene. Kvinnene må dekke seg til, og alle må faste under Ramadan. Kristne som har konvertert fra islam opplever den verste forfølgelsen, men alle kristne opplever et økende press med riving av hus, bortføring av familiemedlemmer, og slike ting.

Jeg liker å tenke på oss kristne som en familie. Dersom dette handlet om familien din, så hadde du handlet. Hvis familien din ble forfulgt og mishandlet, så hadde du foretatt deg et eller annet. Det å sitte og varme kirkebenken holder ikke. Hver dag krever handling. Hver dag er en gave fra Gud som vi skal bruke klokt til Hans ære. En gammel sang sier «Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet. Hver dag er på ny en nåde, som stiger fra himlen ned.»
Og her kommer arbeidsklær og tente lamper inn. Arbeidsklær er ikke bukse og kjeledress, og lampe er ikke en faktisk lampe. Det handler om å være klar. Og det handler om å bruke det vi har fått på en slik måte at du kan stå inne for det når Jesus kommer og skal hente oss opp til seg. Om det skjer nå, i morgen eller når vi dør er irrelevant. Hva har vi gjort med det vi har fått?

Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp; jeg lider for hans kropp, som er kirken. Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord, det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige. Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere, håpet om herligheten! Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke. (Kolosserbrevet 1:24-29 BM11)

Dette er de gode nyhetene om Jesus. Det er at Gud har elsket deg så høyt at han sendte sin eneste sønn for å ta hele verdens synd, motta Guds fulle straff for synden ved å dø på et kors, og så stå opp fra de døde og seire over både synd og død, slik at du kan slippe straffen, og få stole på at Jesus virkelig har nøklene til både døden og livet.
Ikke vær åndelig sovende! Ha din lampe tent! Jesus kan komme når som helst! Er du kledd for arbeid? Vi er Jesu kropp, Guds familie, og vi skal ikke være slappe kristne.

Paulus snakker også om å være en tjener av ordet, og å holde ut i lidelser. Troen på Jesus som døde, men stod opp igjen gir oss et stort håp. Det er et håp om et evig liv sammen med Ham. Det er håpet om dette som får mennesker til å satse alt og bli misjonærer i IS-kontrollerte områder. Kristne er fritt vilt i disse områdene, men det viser seg at en del muslimer i disse områdene som har fått hørt evangeliet, tar et standpunkt for Jesus når de med automatgeværet mot pannen blir stilt ovenfor valget om å gå «all in» for kalifatet eller bli skutt. Misjonærene har forstått hva Jesus har gjort, og hvordan de skal bruke det de har blitt gitt for Guds rike. Derfor kan de reise inn i et av de aller mørkeste stedene på jorda, fordi de vet at Jesus står klar med åpne armer når de fullfører løpet.

Og slik skal også vi stå beredte til å gjøre vår jobb. De går an å starte med å legge merke til mennesker. Hvis du går i kirka på søndager, så er det ofte kirkekaffe. Se etter de du ikke kjenner. Hils på våre søsken i troen. Knytt bånd. Og strekk ut en hjelpende hånd til de som kommer fra Syria nå som har opplevd grusomheter og forfølgelse. Hvis det er en ting vi har et stort forbedringspotensiale på, så er det å snakke om noe annet enn hva vi jobber med og hva vi har prestert her i livet, og å gi ære til Gud.

Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

Inviter hjem noen som er kommet hit fra Afghanistan, Irak eller Syria, eller et annet land med forfølgelse Vi er Jesu hender og føtter på jorda, og det er gitt oss et stort ansvar!
Jesus som døde og stod opp, som skal gi oss et evig liv sammen med seg har kalt oss. Vær med og gjør Hans gjerning der du bor.
Da er utfordringen gitt. Lykke til.