Hvem er Jesus for meg?

Jeg ble for noen dager siden bedt om å holde et innlegg på et møte over dette spørsmålet. Jeg takket selvsagt ja til å få si noen ord, men ti minutter etterpå, så raste det en del tanker gjennom hodet mitt. Hva er egentlig Jesus for meg? Man kan vektlegge spørsmålet på flere måter. Hvem er Jesus for MEG? Hvem ER Jesus for meg? Jeg må innrømme at jeg slet med det ganske lenge før jeg greide å stable tankene mine sånn noen lunde sammen.

Jeg endte opp med et bibelvers. Jesus spurte disiplene sine en gang

«Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» «Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. (Matteus 16, 13b-17 BM11)

Der ønsker jeg å være. Der at jeg kan si «Du er Messias, den levende Guds sønn», og at Jesus kan si til meg at «dette har Gud selv gitt deg å kjenne!» Men det er ikke lett å føle seg der alltid. Følelsen av å være frelst og av å «kjenne Jesus i hjertet» er slett ikke alltid der. Og da kan det være godt å minne seg selv på hvem Jesus er. Ikke bare for meg, men hvem Jesus faktisk ER!

Jesus er Gud selv, født som et menneske. Han gikk rundt på jorda sammen med oss, og opplevde vanskeligheter, gode tider, og han identifiserte seg fullt og helt med oss. Til slutt, etter å ha levd et perfekt og totalt syndefritt liv på alle måter, ble han korsfestet, døde og ble begravd. Etter tre dager stod han opp igjen og viste seg som siereherre også over døden!

Ikke bare betalte han for all vår synd ved å lide døden på korset, men han triumferte over alt vondt, over verden og viste seg som herre over både død og liv! Han for opp til Himmelen og sitter ved Gud Faders høyre hånd. Et menneske! Jesus stod opp fra de døde som et menneske av kjøtt og blod! Han kunne spise, og disiplene kunne ta på han. Dette mennesket lever enda, og han vil at du skal kjenne han. Han vil at jeg skal kjenne han, og jeg vil så gjerne være kjent av han!

Uten Jesus kan du kanskje leve til du blir 80 år, og så dør du. Med Jesus beveger du deg i en god retning, fordi Gud er god. Og denne vandringen fortsetter inn i evigheten! Det handler om en relasjon, og å bli kjent med din skaper og frelser. Det er universets Herre, verdens Frelser. Ikke bare min, men også din.

Paul Washer snakket en gang om et møte med en ung gutt som hadde sagt «Jeg vil bare ha Jesus!», og Paul Washer svarte «Du har ingen ting annet enn Jesus.».

Uten Jesus, har du i grunnen ikke noe håp, fordi livet er kort og døden er evig. Med Jesus har du et håp inn i evigheten, og det er et håp forankret i en grunn som holder! Du har fått til tilbud fra et levende menneske om evig liv sammen med Ham. Vil du ta imot tilbudet fra en Gud som elsker deg uten grenser?

Gud vil ha meg, og jeg må ha Gud.

Hvordan er det med deg?

Lov ham og pris ham, vår Frelser og venn

Lovsang

Jeg var på et møte i helga som ble etterfulgt av en lovsangskonsert, og det slo meg hvor forskjellige folk er i måten de lovsynger på. Noen sitter, noen står. Noen lukker øynene, noen har de åpne. Noen løfter hendene, mens andre folder de, eller har de i lommene. Finnes det en riktig eller en feil måte å lovsynge på? Finnes det en riktig eller feil måte å tilbe på?

Møtet i helga hadde høyt volum, elgitar og slagverk, og sanger med fart og rytme. En del folk liker det slik. Andre liker det rolig og kontemplativt. Noen liker moderne lovsang, inspirert av U2 og Coldplay, mens andre liker salmer spilt på piano bedre. Noen igjen liker viser, mens noen liker barokkinspirert orgelmusikk.
Noen folk leser bønnene sine fra et ark, noen forteller Gud det som dukker opp i hodet der og da, mens andre taler i tunger når de ber. Noen tar nattverd hver uke, noen annen hver uke, mens andre tar nattverd mye sjeldnere. Noen lovsynger i nydelige kirkebygg, noen i varehus, huler, eller hjemme hos folk. For enkelte er prekenen senteret i gudstjenesten, mens for andre er det en mindre del.

Så er spørsmålet mitt: Finnes det noe riktig eller galt i dette landskapet?
Ja, det tror jeg det er. Men det som gjør tilbedelse riktig eller galt har ingen ting med om du står eller sitter, eller folder hender eller løfter hender. En kvinne spurte en gang Jesus om den riktige måten å tilbe på, og da svarte han:

Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. (Johannes 4:23 BM11)

Å tilbe i ånd betyr at du mener det. At du tilber med innsiden ut, og ikke bare går gjennom følelsene du får der og da.
Å tilbe i sannhet betyr at du tilber den eneste sanne Gud, og ikke en eller annen avgud du har lagd deg. Det betyr at du er sann mot ordene og tankene du tar med deg inn i lovsangen. Du prøver ikke å imponere noen ved å stå og synge.

Gjennom historien så har kristne vært enige om enkelte nøkkelelementer i tilbedelse:

  • Lovsang. Å gi lov og pris til Gud med ord og sang.
  • Bekjennelse. Tilbedelse betyr å erkjenne hvem Gud er (hellig og god) og hvem vi er (ikke så hellige og ikke så gode) i relasjon til ham. Det betyr å innrømme og bekjenne vår synd, og akseptere Guds tilbud om syndenes forlatelse.
  • Bønn. I lovsang og kanskje spesielt i tilbedelse, så snakker vi direkte til Gud om det som ligger oss på hjertet. Det er våre og andres behov). Men det er også å erkjenne hva som ligger på Guds hjerte (Hans ønske om kjærlighet og rettferdighet, og forsoning med verden)!
  • Høre Guds ord. Det betyr å lese Bibelen. Det betyr å lytte til hva Gud sier til deg gjennom musikken, preken og alt annet som skjer i tilbedelsen.
  • Huske Jesu offer. Dette skjer tydeligst gjennom nattverden. Å tenke på hvordan Gud har reddet oss fra syndens konsekvens er midtpunktet i tilbedelsen!
  • Respondere på Guds kjærlighet. Tilbedelsen slutter ikke når møtet er over. Tilbedelse betyr at vi går fra møtet med en overbevisning om Guds storhet og godhet som gjør at vi adlyder og ærer Ham gjennom hele uken!

Før vi kommer sammen for å lovsynge vår Herre og Gud, så be om å få disse kvalitetene. Det vil gjøre at lovsangen blir mye mer betydningsfull og uunnværlig!