Ingen fordømmelse

fordømmelse

Så er det da ingen fordømmelse for de som er i Kristus.
Å ikke ha noen fordømmelse er et juridisk språk. Det betyr å ha blitt funnet uskyldig i anklagen, at du slipper rulleblad og dom. Ved Guds nåde vil de som tror på Jesus Kristus ikke bli fordømt av Gud. Vi har gått over fra døden til livet!

Bibelen lærer oss at ethvert menneske vil bli stilt foran Guds trone for å få en endelig og avgjørende dom (2. Korinterbrev 5, 10), og Kristus selv vil være dommer. Men de kristne vil ikke bli funnet skyldige på dommens dag (Johannes 3, 18 og Matteus 25, 32-34).

Men det å ikke ha noen fordømmelse vil si mer enn frifinnelse på dommens dag. I Romerbrevet 8,1 snakker apostelen Paulus i presens, nåtid. Legg også merke til ordet ”derfor” som peker tilbake på Romerbrevet 7, 21-25. I kapittel 7 forteller Paulus om en kamp som alle troende erfarer. ”Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.” , og ”Jeg ulykkelige menneske!
Paulus uttrykker sitt hat mot den syndige naturen som går til krig mot den nye naturen i Kristus. Paulus hater synden han begår, men han er også takknemlig for at han har blitt satt fri fra slaveri til synd. Han har nå muligheten til å gjøre det som er bra fordi Kristus har satt han fri.

Paulus tar dette et skritt videre i Romerbrevet 8 når han sier at troende ikke bare er fri fra syndens slaveri, men de er fri fra følelsene og tankene som har en tendens til å bringe med seg følelsen av fordømmelse for den kristne når han begår synden.
Kristne er fri fra ”syndens lov”, som betyr at selv om man vil begå synd, har loven ingen ting å fordømme han for, fordi Jesus har oppfylt loven helt perfekt. Fordi den troende er i Kristus, har en gleden av å bli regnet som rettferdig, rett og slett fordi Kristus er rettferdig!

For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro. (Filipperne 3, 9 BM11)

Paulus peker på at ekte kristne selv om de sliter med synd, ikke vil leve ”etter kjødet”, det vil si at de ikke vil leve i konstant synd. Paulus sier at vi ikke trenger å frykte fordømmelse fordi vi kan komme til Gud som vår kjærlige, tilgivende Far.

Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. (Romerne 8, 15-16 BM11)

Kristne som stadig tenker tilbake på tidligere synd og skammer seg over den burde heller ”glemme det som er bak og strekke seg etter det som ligger foran. (Filipperne 3,13)
Som kristne må vi forstå at vår rettferdighet kommer fra Kristus og fra hans fullbrakte verk på korset, og ikke i det vi er eller gjør. Vi kristne kan finne trøst i vissheten om at vi har blitt adoptert inn i Guds familie, og har blitt gjort til arvinger og medarvinger sammen med Kristus (Romerne 8, 17).

For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. (Romerbrevet 8, 38-39)