Skuret – en bokadvarsel

Er Følgende er gjengitt med tillatelse fra omvendelse.dk:

”Skuret” (The Shack) en kristen bok? Boken ”Skuret” eller ”The Shack” av William Paul Young har blitt en bestselger i særklasse, da den i dag er solgt i flere millioner eksemplarer. Jeg ble spurt av oversetteren av boken (Steffen Boeskov), om jeg ville lage en anmeldelse av den. Han visste godt at jeg var uenig med boken, men har til tross for dette ønsket at jeg skulle lage en anmeldelse. Det er herved gjort, og jeg takker Steffen for den mulighet han gav meg. ”The Shack” har fått status som en kristen bok. Etter å ha lest den, må jeg konkludere at det ikke er en bok som jeg kan anbefale kristne. Jeg kan faktisk ikke anbefale den til noen. Det skyldes at den ikke bygger på Bibelsk kristendom, men på noe som minner langt mer om New Age-tankegang, og folks individuelle følelser. Men la meg vise hvorfor jeg ikke kan anbefale boken.

Bakgrunnen Bokens hovedperson er en moden mann ved navn Mack. Han har noen traumer som han har vanskelig for å komme over. Det kan man jo godt forstå, for det skyldes at hans datter engang ble bortført, mishandlet og slått ihjel av en seriemorder. Alt dette skjedde på en ferie som hans familie en gang var på. Dette er en sørgelig historie, men er noe som blir dvelt ved ganske lenge i første del av boken. Dette kraftige fokuset på Macks traumer, betyr at den ukritiske leser får en sympati for Macks mentale tilstand. Derfor blir det også enklere for leseren å åpne seg for de løgnene om Gud som boken senere kommer med. På et tidspunkt får Mack et brev, hvor gud inviterer ham opp i hytta hvor hans datter ble slått ihjel. Det får ham naturligvis til å undre seg, og han tror i første omgang at det er noen som driver gjøn med ham. Men likevel velger han å dra opp dit, for hva om det er gud som har invitert ham? Årsaken til at jeg skriver gud med liten g, og ikke med stor, er at det viser seg at det ikke er Bibelens Gud som Mack møter i hytten.

Mack møter ”Gud”?Mack drar opp til hytten hvor en stor afroamerikansk kvinne tar imot ham. Kvinnen påstår å være gudfader, og blir ofte kalt Pappa. Allerede her burde den oppmerksomme leser tenke at det er noe galt. Men det bor flere i hytten. Der er en asiatisk kvinne ved navn Sarayu, som er vanskelig å fokusere på fordi hennes klær, hår m.m. er som vind som blåser. Hun viser seg å skulle forestille Den Hellige Ånd. Så er der selvfølgelig den siste del av guddommen, som ganske riktig heter Jesus. Han er en avslappet, jødisk tømrer med moderne tømrerklær. Mack begynner å være sammen med de tre personene, og forsøker å finne ut av hvem de er, og hva de vil ham. Flere ganger stiller Mack skeptiske spørsmål om flere relevante ting. Og det interessante er at Macks spørsmål ofte har sitt utgangspunkt i Bibelen. Men til spørsmålene viser de tre guddommene seg (særlig pappa) å si noe motsatt. Med andre ord har denne Pappa satt seg ut over Bibelens ord, og påstår ting som ikke kan utledes av Skriften. Men det lyder fint når Pappa sier det. Det høres åndelig og tankevekkende ut, men ikke desto mindre er det uttalelser som forsøker å underminere Guds ords autoritet. Her er et eksempel fra side 127 og 128:

«Men hvis du er Gud, er ikke du da den som tømmer vredesskåler over jorda og kaster folk i ildsjøen?» Mack kjente hvordan sinnet våknet i ham igjen … «Svar meg helt ærlig: Liker du å straffe dem som skuffer deg?» Pappa satte fra seg det hun hadde i hendene og snudde seg mot Mack. Han kunne se dyp sorg i øynene hennes. «Jeg er ikke den du tror jeg er, Mackenzie. Jeg trenger ikke straffe folk for synd. Synden straffer seg selv, den eter deg opp fra innsiden. Det er ikke mitt mål å straffe den; det er min glede å fjerne den.»

Pappas svar er en blanding av noe som er sant, og noe som ikke er sant. En ganske typisk måte for djevelen å forføre folk på. Det høres pent ut når Pappa sier at det ikke er målet å straffe synd, men å kurere den. Noe man muligens godt kunne forsvare. Men når det blir sagt sammen med at Gud ikke behøver å straffe mennesker, og at synden er straff nok i seg selv, så er det tydelig at dette ikke er den Bibelske Gud. Macks utgangspunkt, at Gud heller skåler av harme ut over jorden, er på tross av vårt ønske om at Han ikke gjør det, sant. Videre er synden ikke straff nok i seg selv. Se bare hvordan mennesker elsker å leve i synd. Nei, synden er ikke straff nok for dem, for de elsker den. På dette er Bibelen ganske klar: Gud vil straffe syndere fordi de har brutt Hans hellige og rettferdige lov. Men det er ikke noe den gud som Mack møter går inn for. Bibelen sier klart at Gud er rettferdig, og hvis William Paul Young har rett i at Gud ikke er rettferdig så var det ikke noen grunn til at Jesus døde på korset. Hvilket bl.a. kan utledes av Romerne 3.25-26:

Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han erklærer den rettferdig som tror på Jesus.

Mack bruker noen dager sammen med de tre gudspersonene. Han snakker med dem enkeltvis og han er sammen med dem i fellesskap. Når de er sammen i fellesskap er der noe “slå seg på låret og le til man sprekker” over de tre gudspersonene. De har det bare så gøy sammen. At forfatteren forsøker å vise at de tre personer i guddommen har et tett fellesskap, er isolert sett ikke noe problem. Men måten de er sammen på og snakker med hverandre på er problematisk. De ler av hverandre og tester hverandre, og Mack synes deres måte å være sammen på er merkelig. Det burde leseren også synes. Mack spør på et tidspunkt om dette, da han mente at det i guddommen var et hierarki som viser at Faderen er den som bestemmer. Til det svarer pappa:

”Mackenzie, vi har ikke noen høyeste autoritet blant oss, kun enhet.”

Etter dette har de en prat som viser at denne gud ikke er tilhenger av autoriteter og hierarkiske systemer. Igjen noe som det ikke er grunnlag for i Bibelen. Bibelen viser gjentatte ganger at Faderen er den øverste autoritet. Jesus sier selv at han kun sier det Faderen har befalt Ham (Joh 12.49).
Skal man bli kristen for å bli frelst?På side 194 har Mack og Jesus en samtale. Hvor Jesus sier følgende til Mack:

”[Jesus sier:] De som elsker meg, kommer fra alle de systemer som finnes. De var buddhister og mormonere, baptister og muslimer, demokrater og republikanere, hjemmesittere, slike som ikke går i kirken eller er med i noen religiøs institusjon i det hele tatt. Jeg har etterfølgere som har vært mordere og mange som var selvrettferdige. De er bankeiere og bookmakere, amerikanere og irakere, jøder og palestinere. Jeg har ikke noe ønske om å gjøre dem til kristne. Det jeg ønsker, er å få være med på å forvandle dem til sønner og døtre av min Pappa. Mine brødre og søstre. Min Elskede.”

Så Jesus har ikke noe ønske om at disse som Bibelen kaller «fortapte uten Gud», skulle bli kristne. Han ønsker bare å være med i deres forvandling. Dette er meget problematisk, og viser at forfatteren av boken ikke har noen forståelse av at det kun er en eneste vei til Gud, og det er kun gjennom Jesus Kristus og omvendelse til Ham at man kan bli frelst. I dette tilfelle blir frelse noe diffust, noe som alle kan påstå de har, fordi de er i ”en forvandling”. Forfatteren viser seg her å gå langt ut over skriften. Jesus mister en skål En liten begivenhet i boken som umiddelbart virker uskyldig fordi den gjør Jesus mer menneskelig, og dermed til en som jeg har lettere for å forholde meg til. Det skjer i starten av kapittel 7 side 111. Mens Mack står på badet hører han en lyd:

Et gedigent brak avbrøt tankene hans. Det kom fra kjøkkenet, og Mack ble stiv. Et øyeblikk var det stille som i graven, og så hørte han helt overraskende et latterbrøl. Nysgjerrig gikk han ut av badet, og kikket nysgjerrig inn på kjøkkenet. Mack ble ganske forbløffet over synet som møtte ham. Det så ut til at Jesus hadde msitet en stor bolle med saus eller noe på Pappa, for nedre del av skjørtet hennes og de bare føttene var fulle av klisset. Alle tre lo så Mack var redd de skulle miste pusten.

Senere da de spiser, sier Pappa:

«Vi skulle hatt den der utrolige, japanske sausen til, men med de fette fingrene der borte,» Pappa nikket mot Jesus, «skulle på død og liv se om bollen kunne sprette.» «Gi deg da,» svarte Jesus i påtatt selvforsvar, «jeg var glatt på hendene. Hva skal jeg si?»

Og hva er så galt i denne lille delhistorien i boken? For det virker da ganske uskyldig. Hvis det var alminnelige mennesker vi hørte om her, ville det ikke vært et problematisk avsnitt. Hvis mennesker ser igjennom fingrene med hverandres småfeil som dette, ville mange ting ganske riktig være bedre. Men saken er den at det vi ser er Jesus som gjør en feil, og ikke nok med det: De tre gudspersoner sitter og gjør narr av det etterpå. Forsøket med denne delhistorien er å gjøre Jesus mer menneskelig, noe som kan være utmerket, men det skjer ved å gjøre Ham feilbarlig. Skurets Jesus feiler, og man tar ikke feil alvorlig i guddommen. Man ler bare av det. Der er en mangel på gudsfrykt når man forsøker å gi Jesus et image av en mann som deg og meg, som kan feile. Jesus feilet ikke. Om han noensinne har mistet noe på gulvet eller ikke, vet jeg ikke, og har heller ikke bruk for å vite det. For skriften sier ikke noe om dette. Og da skriften er fullt ut troverdig og tilstrekkelig, har vi ikke bruk for den informasjonen. Forfatteren gjør Jesus til en som feiler slik som vi feiler. Her skjer det bare på et uskyldig område, men problemet er det bildet som leseren sitter tilbake med av Jesus. For det er ikke lenger et bilde som er i overenstemmelse med skriften. Vi har et bilde av en Jesus som kan gjøre feil slik vi selv kan. Den Gud som skapte universet og opprettholder det, er her ikke i stand til å bære en skål. Det medfører noen alvorlige konsekvenser for ens gudsbilde, og setter begrensninger på hva Gud er i stand til. En annen gud Men det er flere ting som viser at de tre personene som skal utgjøre guddommen, ikke er basert på Bibelens ord. Dermed bryter William Paul Young det andre av De ti bud.

Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud.

Andre mosebok 20.4-5a
Young ”maler” nemlig et helt annet bilde av Gud enn det vi ser i Bibelen. Bibelen har et ord for det, nemlig avgudsdyrkelse, og det har aldri vært i orden. Hverken i det gamle eller det nye testamente. Det bilde han ”maler” er i stedet en gud som er skapt i vårt bilde. Det er ikke snakk om den Gud som har skapt oss i Sitt bilde.
Hvem kan lese boken?Etter og under lesingen av ”Skuret” ble jeg mer og mer overbevist om at man ikke kan lese boken og se den som en god bok, hvis man er en gjenfødt kristen. En sann kristen har en salvelse på innsiden, som vil vise oss at det er noe galt. Det er det Johannes taler om i sitt første brev kapittel 2.27:

”Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere.”

Jeg kan likevel godt forestille meg at noen kristne har valgt å overhøre den salvelse som viser dem at der er noe galt. Det kan jo være vanskelig for noen å tro på den indre overbevisning som er i overenstemmelse med skriften, når ens pastor eller andre fremtredende folk fra kirkene har uttalt seg positivt om denne boken. Uttalelser som viser at disse folks forhold til Guds ord og dermed Gud, på tross av at deres berømmelse i kirkene, ikke hviler på skriften, men på følelser. For denne boken bygger på følelser, og ikke på det som Gud har åpenbart i sitt ord.
11 problematiske punkter Nedenunder vil jeg vise hva som ellers står i denne boken, som ikke er i overenstemmelse med Bibelen. Vel å merke punkter som skal tas alvorlig, og ikke er noe kristne kan velge å ignorere uten at det medfører problemer. Jeg har samtidig vist hvor det står i den norske oversettelsen. Det i kursiv er sitert fra Skuret. Det med fet skrift, er hva Bibelen sier om emnet. 1.Gud Fader blev korsfestet sammen med Jesus. – Side 101 Tro ikke at det sønnen min valgte å gjøre, ikke kostet oss dyrt. Kjærligheten etterlater seg alltid dype spor,» slo Hun mildt og stille fast. «Vi var der sammen.» (Mack undrer seg over at Pappa har noen sår på håndleddene, som Pappa her sier kommer fra korsfestelsen (red.)) Mack ble overrasket. ”På korset? Vent nå lidt. Jeg trodde du forlot ham – ‘Min Gud, Min Gud hvorfor har Du forlatt Meg?….. (Pappa svarer) ”Dere har misforstått mysteriet i det der. Uansett hva han følte i det øyeblikket, forlot jeg ham aldri.” Guds øye er rent og ikke tåler synd, sier Bibelen, og Gud ikke ville se på sin enbårne sønn, da han hang på korset og bar vår synd. (Habakuk 1:13; Matt. 27:46). 2. Gud sier i boken at han er begrenset av sin kjærlighet og derfor ikke kan utøve rettferdighet. – Side 101-102. Bibelen erklærer, at Guds kjærlighet og Hans rettferdighet er to sider av samme sak – på like vilkår en del av Guds personlighet og av Guds karakter. (Esaja 61:8) 3. På korset tilgav Gud hele menneskeheten, uansett om de angrer eller ikke. Noen velger et fellesskap med Ham, men han tilgir dem alle uten hensyn til deres standpunkt. – Side 226-227. Jesus forklarte, at kun de som kommer til Ham, vil blive frelst. (Joh. 14:6) 4. Hierarkiske strukturer – uansett om det er i kirken eller i regeringen eller ellers i samfunnet – er av det onde. – Side 122. Vår Gud er ordenens Gud. (Job. 25:2) 5. Gud vil aldri dømme mennesker for deres synder. – Side 119. Guds Ord inviterer igjen og igjen mennesker til å flykte fra Guds dom og tro på Jesus Kristus, Hans sønn. (Rom. 2:16; 2. Tim. 4:1-3) 6. Det er ikke en hierarkisk struktur i guddommen, kun en sirkel av enhet. – Side 122. Bibelen sier, at Jesus underordnet seg Faderens vilje. Dette betyr ikke at den ene person er høyere eller bedre enn den andre; bare unik. Jesus sagde: ”Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og fullføre hans verk.» J»eg er her for å adlyde min Far». Jesus sa også: «Jeg vil sende dere Talsmannen [Den Hellige Ånd]». (Joh. 4:34, 6:44, 14:26, 15:26) 7. Gud underordner seg menneskelige ønsker og valg. – Side 146. Jesus sier til Mack: ”Overgivelse handler ikke om autoritet og er ikke underkastelse – alt sammen handler om et fellesskap fylt av kjærlighet og respekt. Faktisk er vi overgitt til deg på den samme måten.” Det er langt fra Gud å underordne seg oss. Jesus sa: «Men
trang er den porten og smal er den veien som fører til livet». Vi må underordne oss Ham i alle ting – til Hans ære og på grunn av, det Han har utrettet for oss. (Matt. 7:13-15)
8. På grunn av kjærlighet vil rettferdigheten aldri skje fyldest. – Side 175. Bibelen lærer oss at når Guds kjærlighet blir avvist, og når frelses-tilbudet blir forkastet, må rettferdigheten skje fyldest. Ellers har Gud latt Jesus Kristus dø på korset uten grunn. (Rom. 3:22-26) 9. Jesus går sammen med alle mennesker på deres forskjellige veier til Gud, og det betyr ikke noe hvilken vei man kommer til Ham. – Side 194. Jesus sa: ” Jeg er Veien, Sannheten og Livet; ingen kommer til Faderen uten ved meg.” (Joh. 14:6) 10. Gud er blitt fullstendig forsonet med verden gjennom Jesu død og oppstandelse. – Side 207 For verden slik den nå er, går under. (1 kor 7.31). Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.» (Joh 1.10-11) Jesus sa: ”Den som tror på Sønnen, har evigt liv; den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet.” (Joh. 3:15; 3:36; 5:24; 6:40) 11. Bibelen er ikke troverdig, da den reduserer Gud til et stykke papir. – Side 68 (viser seg implisitt flere andre steder i boken, f.eks på side 212, men dette stedet kan fortolkes forskjellig. Bibelen er innblåst av Gud. Det er ganske mange menn som har satt pennen til papiret (så og si), hver av forskjellig profesjon og med forskjellig bakgrunn, men Den Hellige Ånd innblåste Guds ord i deres arbeide. Disse menn skrev det samme budskap fra 1. Mosebok til Johannes Åpenbaring (2. Tim. 3:16). Men det er ikke tilfellet for forfatteren av «Skuret», da den inneholder et helt annet budskap enn Bibelen inneholder.