Skyld

Denne andakten blir i lengste laget, men det er kun fordi det er mye å si om dette temaet. Dagens tema er «Skyld»:

Skyld er noe vi føler fordi vi har gjort noe galt.

Skyldfølelse er i utgangspunktet en god ting. Det hjelper oss til å forstå når vi har gjort noe galt.

Har du en samvittighet som forteller deg når du gjør noe galt? Jeg tror og mener at alle er født med en fungerende samvittighet. Den er som et tannhjul med kvasse kanter som gnager i oss når vi gjør noe galt. Dersom vi behandler den dårlig, blir kantene slipt ned, og vi kan komme til å ikke føle at den er der etter en stund.

Angrer du like mye på ting du gjør galt nå, som for ti år siden? Ikke med mindre du har gjort veldig lite galt, eller bærer på mye skam.

Ingen av oss en ufeilbarlig samvittighet.
Det er ting vi gjør helt galt, hvor vår samvittighet ikke kicker inn, og det er stunder vi gjør alt rett, og likevel har vi dårlig samvittighet.

Skyldfølelse kan deles i to typer.

Den berettigede skyldfølelsen.

Som f.eks hvis jeg stjeler penger fra kassa i resepsjonen og bruker dem på å kjøpe ny TV. Da har jeg all grunn til å føle skyld, og til og med skam.

Så er det den uberettigede skyldfølelsen.

Det er skyld jeg selv har diktet opp. Som når jeg har gitt tilbake pengene, fått tilgivelse fra resepsjonisten og rektor, sonet et år i fengsel, og likevel har en gnagende skyldfølelse for det jeg gjorde. Jeg har da betalt for det jeg har gjort, og fått tilgivelse, og likevel blir jeg plaget av skyldfølelse. Da er det noe galt.

Mange folk rundt i Norge i dag forteller seg selv at de er gode nok til å komme til Himmelen. De mener at de ikke har skyld, eller hvertfall ikke skyld nok til å ikke fortjene å være sammen med Gud. På en annen side har du tusenvis av folk som Gud har erklært rene og rettferdige som likevel føler på skyldfølelse.

Du har all rett til å føle deg skyldig hvis:

  1. Du ikke har bedt Gud om tilgivelse for din synd, og stoler ikke på at Jesus har betalt hele straffen for din synd ved å dø på korset for deg. Kristus alene er i stand til det gudommelige mirakel å utslette all skyld.
  2. Du ønsker ikke at Gud skal ta dine synder fra deg. Å ikke ville bli reddet fra synden er som en druknende mann som nekter å bli reddet opp fra havet. Hvis du ikke har intensjoner om å gi opp en bestemt synd, vil du dø i synden. Syndene du elsker er like dødelige som syndene du forakter.

Dersom du ikke stoler på Jesus for tilgivelse, eller ikke ønsker å leve et syndfritt liv, spiller det ingen rolle hva du føler eller ikke føler. Du er skyldig uansett.

Hvis du derimot stoler på Jesus, og at det han gjorde var nok, og ønsker å leve et syndfritt liv, smiler Gud til deg. Alle følelser av frykt, skam eller skyld er bare en illusjon, på lik linje med frykten for innbruddstyver i huset når det bare er vinden som suser. Følelsene er der, og de kan være ubehagelige, men de er grunnløse. De har ingen rot i virkeligheten.

Les i Bibelen. Finn ut at den lærer at Jesus, og bare Jesus kan fjerne din synd. Når du setter din tro til Gud, det vil si at du stoler på at han vet det beste og vil det beste for deg, vil du gå for det Gud vil for deg, selv om det kanskje koster litt av og til. Dette er bare en beslutning og en sinnstilstand.

Det kan hende det er noen synder du har litt vanskelig for å gi slipp på. Jeg vet jeg har det. Men dersom vi stoler på at Gud vet best og vil det beste, og vi vet at Gud ikke vil synd, så er det beste for oss å høre på Gud, og ikke synde. Det gir mening, ikke sant?

Du kommer til å betale tilbake pengene du har stjålet, forteller sannheten om en løgn du har fått folk til å tro på, holder fartsgrensa, og så videre.

Og det betyr at du velger å tilgi andre, fordi du er tilgitt av Gud.

Syndens lønn er døden, og den syndfrie Guds Sønn døde for deg. Hvorfor trenger du å straffe deg selv da? Han har allerede tatt din straff! Er du moralsk konkurs? Nei!

Din konto hos Gud har stått i minus siden din første synd, men Jesus har betalt det du skyldte og vel så det, og brent bankboken!

Ved å si «Jesus, ta min synd og gjør meg ren», og gir deg selv til Ham, foregår det en gudommelig utveksling. Jesus tar din synd på seg (det var det som drepte ham), og hans perfeksjon blir din. Jesu hellighet gjennomstrømmer hele ditt vesen, og skyller bort alle spor etter din synd. Det gjør at du er gullende ren og perfekt i Guds øyne!

Den allmektige Gud kan omfavne deg og glede seg over deg på samme måte som han gleder seg over sin egen, syndfrie Sønn. Hver eneste lille smule eller skramme som måtte være igjen etter synden i deg, utsletter Jesus fordi han døde for dine synder. Bibelen sier dette om og om igjen, men ingen steder står det at du kommer til å føle at dette har skjedd. Det handler om å velge å tro på en åndelig virkelighet, i stedet for dine indre følelser.

Nåde = revolusjon

Jeg heter Frank, og jeg har vært kristen i 8 år nå.
Jeg er kristen fordi jeg er elsket av Gud.

Før jeg ble kristen, tenkte jeg at alle kom til himmelen om man bare var snill. Så lenge jeg gjorde flere gode enn dårlige ting, så burde det da vel gå fint. Det var det jeg hadde hørt hvertfall.
Så leste jeg Bibelen. Der leste jeg at jeg måtte være som Gud for å få være sammen med Gud.

Jeg tenkte «jess, den er grei.» og satte i gang.
Etter to dager gav jeg opp, og la hele prosjektet på hylla. Jeg fant rett og slett ut at jeg ikke var god nok, og fortjente ikke å være sammen med Gud.
Jeg satte meg ned for å lese mer i Bibelen, for å finne ut om Jesus virkelig mente dette seriøst, og leste ut av teksten at alt jeg er og noen sinne kan bli, skyldes det Han har gjort for meg.

Da jeg innså det, ble jeg fri til å være ærlig og oppriktig om livet mitt. Jeg ble fri til å legge fram alle feil, fiaskoer og all min synd, og jeg innså at ting faktisk er som ting er. Jeg kunne ikke lenger lulle meg inn i en illusjon om at jeg var god nok, og at jeg kom til Guds rike ved egen maskin.

«Først når fasaden blir likegyldig, kan den egentlige tilstanden bli forandret»

Kirk Franklin kom med en bra uttalelse under konserten ved Sentrum Scene:

«I USA bruker folk så mye tid på å fikse ansiktet, fikse magen, fikse rumpa, fikse brystene, men de tar seg ikke tid til å fikse hjertet!»

Da jeg innså at Gud ikke brydde seg om det ytre, men kun var interessert i det jeg virkelig hadde, og at ikke engang det var godt nok, gav jeg som sagt opputsiden, og fant ut at kun nåden var god nok for meg.
Jesu Kristi kors og Guds nåde betyr kort sagt at det er trygt å være ærlig, virkelig og derfor sunn i møte med Gud.

Jesu kors, fordi troen på frelsesgjerningen er en inngang for nåden, og fordi nåden frelser.
Gud ville at jeg skulle leve evig, evig godt, og evig godt med seg selv, siden det er det eneste stedet man virkelig kan leve evig godt.
Jeg heter Frank, og jeg er frelst av nåden alene. Fordi Gud elsket meg først.

Kristendom

Kristendom blir forbundet med kjedelige timer på skolen, eller kjedelige høymesser med sur salmesang på harde kirkebenker.
C. S. Lewis sa: ”Hvis kristendommen er feil, er den uviktig. Dersom den er sann, er den av uendelig betydning. Det eneste den ikke kan være, er av middels betydning.”

Kristendommen er ikke høymesse på søndager, eller å være gammel og spise kamferdrops bakerst i kirka.
Kristendom er troen på Jesus Kristus som korsfestet, død og oppstått, og at dette er det som gjør at jeg kan få et evig godt liv sammen med Gud i Himmelen.
Det står i Johannes 3,16:

«For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Dette betyr at dersom Jesus fins, vil Han være viktig for deg også, uansett om du tror på han eller ikke.
Potensielt uendelig viktig. Selv for deg.
”Å tro på” er det samme som ”å ha tillit til”.
Når vi sier at vi tror på Jesus, betyr det at vi stoler på ham og regner med at det han sier er sant.

Tvil er ikke det motsatte av tro. Det går an å tro selv om en tviler.
Ofte er tvil et uttrykk for at man kjemper for å tro.
Jeg tror på Jesus, og jeg tror at Guds nåde, åpenbart gjennom troen, er frelsende.
”Frelst” er kanskje et vanskelig ord.
”Frelse” kommer fra ordet ”frihalse”.
For lenge siden måtte slavene gå med en klave (en slags krage av metall) rundt halsen.
Dersom noen fikk friheten, ble denne klaven fjernet. De ble frihalset, eller frelst.
Jesus er frelseren. Han frelste oss da han døde og stod opp, og på den måten seiret over døden.
Frelse betyr også ”berge” eller ”redde”. Derfor kan vi si at Jesus er vår redningsmann: han redder oss fra å gå tapt for Gud.

Tenk over det. Dette kan være av uendelig betydning for dere.
Selv om jeg tviler av og til, tror jeg på Jesus, og at det Jesus gjorde, sa og er, er sant.
Jeg tror på kristendommen, og jeg tror på at jeg når jeg dør, vil få tilbringe en evighet sammen med Gud.

Skriftemål

Hva er skriftemålet?
Skriftemålet omfatter to stykker: Det ene at man bekjenner synden, det andre at man mottar avløsningen eller syndsforlatelsen av vår skriftefar som av Gud selv, og ikke tviler på dette, men fullt og fast tror at syndene dermed er tilgitt hos Gud i Himmelen.

Hvilke synder skal man da skrifte?
For Gud skal man bekjenne seg syndig i alle synder, og så dem vi ikke vet om, slik som vi gjør i Fadervår. men for vår skriftefar skal vi bare bekjenne de synder vi vet om og føler i hjertet.

Hva er det for synder?
Her skal du tenke på din stand og sammenligne deg med de ti bud, om du er far, mor, sønn, datter, husbond, hustru eller tjener, og om du har vært ulydig, truo, doven, sint, frekk og hissig, om du har gjort ondt mot noen i ord eller gjerninger, om du har stjålet, vært forsømmelig, vørsløs eller gjort skade for noen.

Vær vennlig og lær meg en enkel måte å skrifte på:
Slik skal du si til han du skrifter for: «Kjære skriftefar, vær vennlig og hør skriftemålet mitt, og tilsi meg syndenes forlatelse for Guds skyld.» «Si fram!»
«Jeg arme synder bekjenner at jeg er skyldig for Gud i alle synder. Særlig bekjenner jeg for deg at jeg er en tjener, pike osv., men jeg tjener dessverre min herre med utroskap. For de og de ganger har jeg ikke gjort det de ba meg om. jeg har tirret dem og fått dem til å bruke grov munn på meg, jeg har forsømt meg og vært årsak til at det skjedde skade. Jeg har også vært uforskammet i ord og gjerning, jeg har vært vred på mine arbeidskamerater, knurret og bannet mot min husmor osv. Alt dette gjør meg ondt, og jeg ber om nåde. jeg vil gjøre det bedre i framtiden.»

En husfar eller husmor kan si slik:
«Særlig bekjenner jeg for deg at jeg ikke har ledet mitt barn, mine tjenere og min hustru med troskap til Guds ære. Jeg har bannet, vært et dårlig eksempel med mine stygge ord og gjerninger, gjort min nabo skade og baktalt ham, solgt til for høye priser, ikke levert fullgode varer og fusket med vekten.» Og det som han ellers har gjort mot Guds bud og det man burde kunnet vente av ham.

Men hvis noen ikke føler seg tynget av slike eller enda større synder, da skal han ikke være engstelig for det eller lete etter og dikte opp flere synder, og på den måten gjøre skriftemålet til en plage. Nevn derimot en eller to synder som du vet om, for eksempel slik: «Særlig bekjenner jeg at jeg en gang har bannet, likeså en gang har ført usømmelig tale, en gang forsømt det og det.» Derved kan du la det være nok.
Men hvis du slett ikke vet om noen synd (noe som vel ikke er mulig), så nevn heller ikke noen spesielt, men ta imot tilgivelsen etter det alminnelige skriftemål som du for Guds åsyn avlegger for din skriftefar. Så skal skriftefaren si: «Gud være deg nådig og styrke din tro. Amen»
Videre:
«Tror du også at min tilgivelse er Guds tilgivelse?
Svar:
«Ja, kjære skriftefar.»
Så skal han si:
«Deg skje som du tror. Etter vår Herre Jesu Kristi befaling forlater jeg deg dine synder i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen. Gå bort i fred.»

Men de som er sterkt tynget i samvittigheten, etter er bedrøvet og anfektet, dem vil en skriftefar vel vite å trøste og hjelpe fram til troen ved flere ord fra Skriften. Dette skal bare være en alminnelig måte å skrifte på for det enkle folk.

Likt av Gud?

Dette spørsmålet har opptatt meg litt for tida. Liker Gud oss?
Hva tenker Han egentlig om oss?

Dette sakset jeg fra kirken.no:

Kjenner du følelsen? Den som forteller at du ikke er bra nok, ikke gjør nok, ikke kan nok, ikke er pen nok, ja, ikke er nok?

Er vi bra nok for Gud? Det er mange som forteller oss hvordan vi bør eller kan være. Noe av dette er bra, og noe av det er ikke fullt så bra. Det å være skapt i Guds bilde er det aller beste. Her ligger en kjærlighet som ikke har noen ende. Vi er skapt akkurat sånn som Gud vil ha oss. Det kan være vanskelig å leve som om det er sant. For vi er mer vant til å måtte fortjene god oppmerksomhet. Vi vet at en relasjon alltid krever noe tilbake, og dette kan gjøre oss litt redde for å ikke strekke til. Som kristne tror vi at vi er elsket og likt av Gud. Hans kjærlighet er ikke vinglete eller avhengig av hvordan vi har det, hva vi tenker eller hva vi gjør. Gud vet at vi kan gjøre feil og at vi trenger både tålmodighet, tilgivelse og raushet. I Bibelen står det at Gud har elsket oss først. Før vi elsker han tilbake. Alt det vakre og rare som er oss mennesker, er det flotteste Gud vet.

Når vi ser oss selv slik Gud ser oss, ønsker vi også å se på andre med det samme blikket. Siden Gud elsker oss, skal vi og kan vi elske hverandre. I Bibelen står det faktisk at vi skylder å elske hverandre. Vi er skapt i og til kjærlighet. Det er en god måte å møte verden på. Alle vi møter er mennesker vi er knyttet sammen med. Spørsmålet er ikke bare om Gud liker meg. Spørsmålet er også hvordan kan jeg hjelpe folk å se seg selv med Guds blikk.

Korsfestelsen

I fare for at de andre innleggene mine ikke handler nok om Jesus, poster jeg litt nå..

For snart 2000 år siden ble Jesus fra Nasaret korsfestet. Uansett om man tror han er Guds sønn eller ikke, er det få hendelser som har påvirket verdenshistorien mer enn denne brutale dødsstraffen i år 33. e.Kr.

Slik ble et menneske korsfestet
Først ble den loddrette pålen reist og festet i bakken. Tverrbjelken på korset var ikke så høy, og den korsfestedes føtter hang bare omtrent en halv meter over bakken.
Deretter ble tverrbjelken lagt på bakken. Den som skulle korsfestes ble lagt oppå, med armene utstrakt. Så ble spisse nagler slått gjennom håndleddene.
Så ble tverrbjelken med det fastspikrede offeret løftet opp på pålen, trolig ved hjelp av rep og stiger. Tverrbjelken ble bundet eller spikret fast.
Siden ble et lite «sete» festet på pålen, der offeret kunne sitte for å avlaste armene. Setet gjrode også at dødsprosessen tok lengre tid.
Deretter ble føttene naglet fast, iblant ble det slått en nagle gjennom hver fot, mens andre ganger ble det slått en nagle gjennom begge føttene.
Til slutt ble et anklageskrift satt opp over den korsfestede. Om smertene ble uutholdelige, ble eddikvin tilbudt som smertestillende middel, ofte som en svamp festet på en lang kjepp.

Jesu siste døgn
TORSDAG KVELD: Jesus spiser det siste måltidet i øvre sal sammen med de tolv disiplene (Mark 14:12-25, Luk 22:14-20)
NATT TIL FREDAG: Jesus og disiplene går til Getsemane urtehage ved foten av Oljeberget. Judas forråder Jesus, som blir tatt til fange (Joh 18:1,12)
NATT TIL FREDAG: Jesus føres til Øverstepresten Kaifas’ hus og forhøres av Hannas, Kaifas’ svigerfar (Joh 18:12-13,24)
NATT TIL FREDAG: Jesus forhøres deretter av ypperstepresten Kaifas (Joh 18:19)
TIDLIG FREDAG MORGEN: Jesus blir ført til Det Høye Råd, jødenes øverste domstol, og forhøres av de jødiske lederne (Luk 22:66)
TIDLIG FREDAG MORGEN: Jesus føres til Antonia-borgen, der den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus bor. Han betrakter Jesus som uskyldig (Luk 23:1)
TIDLIG FREDAG MORGEN: Pilatus sender Jesus til Herodes Antipas, som er på besøk i Jerusalem (Luk 23:7)
FREDAG MORGEN: Herodes Antipas sender Jesus tilbake til Pilatus, som dømmer ham til døden. Jesus blir pisket av soldatene (Luk 23:11, 13-25)
FREDAG FORMIDDAG: Jesus føres til Golgata, korsfestes og dør. (Luk 23:26-33)
FREDAG ETTERMIDDAG: Jesus legges i en grav nær Golgata. Bibelen sier at han stod opp fra de døde etter tre dager.

Legens vurdering
Jesus svettet blod (Torsdag kveld mellom kl. 23 og 01)
– Etter å ha innstiftet nattverden, vandrer Jesus og disiplene til Getsemane urtehage. Der faller han på kne og ber. Under bønnen svetter han blod. (Luk 22:44)
– Legene slår fast at blodsvette, hematidrosis, er et uvanlig fenomen, men at det kan forekomme hos personer under stort press. Blodet trenger gjennom veggene til svettekjertlene og følger med svetten gjennom huden. Blodtapet regnes som minimalt.
– Jesus pågripes i hagen. I løpet av natten går han gjennom seks forskjellige forhør. Og ingen kan finne han skyldig i noe. Likevel dømmes han til døden. Etter dommen blir han mishandlet av romerske vakter.

Jesus piskes av romerske vakter (Fredag morgen mellom 07 og 09)
– Jesus blir slått gjentatte ganger i løpet av kvelden. Hos Kaifas slår en vakt ham (Joh 18:22). Den romerske vakten slår ham før dommen (Luk 22:63).
– Pilatus lot ham til slutt piske (Matt 27:26). I følge jødisk lov skulle ingen få mer enn 39 piskeslag, men det var romere som pisket, og det vites ikke om de gikk lenger.
– Legene slår fast at smertene og blodtapet som følge av piskingen trolig satte Jesus i et forstadium til sjokk. Han hadde ikke sovet hele natten, var under sterkt psykisk stress, og var nå grovt mishandlet. Allerede før korsfestelsen er tilstanden hans alvorlig, kanskje kritisk. Sårene etter pisken gjør fryktlig vondt, særlig siden slagene gav dype kjøttsår.

Jesu hender nagles fast til korset (Fredag morgen ved 9-tiden)
– Når offeret festes til tverrbjelken, slås naglen gjennom håndleddet. Om naglen var blitt slått gjennom hånden, ville hånden snart blitt slitt i stykker. Arkeologiske funn viser at naglene som ble brukt var omkring 15cm lange.
– Legene slår fast at det er lite sannsynlig at noen ben ble knust av naglene. Derimot ble den svært følsomme midt-nerven (nervus medianus) helt sikkert skadet. Skaden forårsaket en intens smerte langs begge armene. Sannsynligvis ble også deler av hånden lammet, og sammentrekninger skapte en nesten klolignende håndstilling.

Jesu føtter nagles fast (Fredag morgen ved 9-tiden)
– Offerets kroppstyngde hviler nå på naglene gjennom føttene. Den eneste måten å avlaste foten, er å dra seg opp etter armene, noe som medfører store smerter.
– Etter at hendene ble naglet fast, ble nagler slått gjennom føttene. For å gjøre det mulig å feste begge føttene med en nagle, ble offeret tvunget til å bøye knærne. Kroppstyngden hviler nå på naglen gjennom føttene.
– Legene sier at naglen, som ble slått fast inn mellom andre og tredje mellomben, trolig traff den dype leggbensnerven og forgreninger av nerven i fotsålen, og skadet disse, noe som forårsaket intens smerte.

Jesus får alvorlige pustevansker (Fredag morgen mellom 9 og 15)
– Død ved korssfestelse var spesielt grusom fordi det tok så lang tid. Etter hvert kom også pusten til å plage offeret. Korsfestelse gjorde det vanskelig å puste ut.
– Kroppens tyngde, som belaster arm og skuldermuskler, låser musklene mellom ribbena i innånding-posisjon, og vanskeliggjør dermed utånding.
– Som følge av dette må utåndingen styres av mellomgulvet. Pusten blir knapp og utilstrekkelig, og skaper snart et overskudd av kulldioksyd i kroppen. Dette fører til kramper.
– Den eneste muligheten til å puste skikkelig ut, er å rette ut beina og dra seg opp i oppreist stilling med armene. Denne kroppsstillingen vil imidlertid legge hele kroppsvekten på håndleddene, og gi store smerter.
– Videre vil naglene vri seg i sårene, og den piskede ryggen skrape mot korset. Begge deler ville være uhyre smertefullt. Stillingen fører også til krampe i de hevede armene.
– Legene slår fast at korsfestelse til slutt ble en uutholdelig pine, der hvert forsøk på å trekke pusten var forbundet med enorme smerter. Dødsårsaken ved krosfestelse varierte og flere faktorer spilte ofte inn, men som regel var årsaken blødningssjokk (blodmangel) eller akutt oksygenmangel. Andre muligheter var uttørking, rytmeforstyrrelser i hjertet på grunn av stress eller akutt hjertesvikt med rask væskeansamling i lunger og hjerte. For de fleste kom døden som en befrielse.

Jesus dør og får et sverd i siden (Fredag ettermiddag ved 15-tiden)
– Jesus blir korsfestet ved den tredje timen (ca klokken 9) og utåndet ved den niende timen (ca klokken 15). Døden kom uvanlig raskt for ham. Det fantes ofre som levde i flere døgn på korset. For å påskynde dødsprosessen ble iblant benene i kroppen knust. Det gjorde det om mulig enda vanskeligere å puste, og døden inntraff kort tid etter. Men på Jesus ble ingen ben knust (Joh 19:33)
– For å forsikre seg om at han var død, stakk en romersk soldat et sverd i siden på ham. Da kom det ut blod og vann.
– Legene slår fast at sverdet som ble stukket inn i Jesu side trolig skar gjennom lungen og inn i et av hjertets kamre. Ut kom hjerte og lungevæske (som oftest er en klar væske) samt blod. Dødsårsaken kan selvsagt ikke fastsettes med sikkerhet, men trolig var det utmattelse etter mishandlingen sammen med blødningesjokk og pustebesvær som første til en eller annen form for hjertedød (arytmi, svikt eller infarkt).

De ti bud

1. Du skal ikke ha andre guder enn meg.
Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg, men jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.
2. Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren lar ikke den som misbruker hans navn, være skyldfri.
3. Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer. For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig.
4. Du skal hedre din far og din mor, så du får leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg.
5. Du skal ikke slå i hjel.
6. Du skal ikke bryte ekteskapet.
7. Du skal ikke stjele.
8. Du skal ikke vitne falskt mot din neste.
9. Du skal ikke begjære din nestes hus.
10. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.

Jeg har plukket opp noen tanker når det gjelder disse budene.
Den første er fra ateistene. De sier «Budene er regler, tredd over hodet på oss for å kontrollere oss. De må være skapt av en ond og maktsyk Gud.»
Til det har jeg å si:
Budene hjelper oss til å leve.
De er Guds trafikkregler for å unngå kaos.
Dersom alle hadde fulgt alle budene, hvordan hadde da verden sett ut?
Dersom vi i tillegg fulgte Jesu tolkning av budene, hvor mye bedre hadde ikke DA verden sett ut?

Den andre tanken jeg har greid å luke ut, kommer fra kristne. Den tanken sier «Disse budene gjelder ikke lenger, fordi Jesus døde for våre synder» eller kort fortalt «Vi trenger ikke bry oss om budene, fordi vi er gode nok som vi er.»
Til den tanken kan jeg si: Det står ingen steder at du ikke trenger å overholde budene. Det står at du ikke kommer til å greie det.
Du skal likevel forsøke. Til og med Jesus sa: «Gå bort og synd ikke mer.»
Målet med livet er å ha nært samfunn med Gud, og å leve i fred med andre, og ha fred på jorden.
Å synde er å bomme på målet.

Meningen med livet

Jeg skal gå gjennom tre spørsmål som jeg har tenkt litt på.

· Hvorfor i all verden er jeg her?
· Hvorfor lever jeg?
· Hva er hele poenget?

 

 

Dette er tre store spørsmål, som de aller fleste av oss tenker på av og til. Noen ganger tenker vi slik når vi er deprimerte, og av og til når vi er i det filosofiske hjørnet.
Disse tre spørsmålene kan kobles sammen med to liv.

Med ditt liv, og livet til en som hverken kunne tale eller høre.

Det første spørsmålet som jeg lista opp, handler om vår eksistens. ”Hvorfor i all verden er jeg her?”
Ha dette i bakhodet når vi kikker litt nærmere på Markus 7, 31-37

Siden forlot han Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet. De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: ”Effata!” – det betyr: ”Lukk deg opp!”Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent. Folk var overveldet og forundret og sa: ”Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.”

Vi tenker som regel umiddelbart: Ja dette var et flott under.
Det første spørsmålet jeg skal stille er: Hvor er mannen?
Hvor mange som lider og har problemer i livet har ikke måttet rope:

”Hvorfor kom jeg ut av mors liv når jeg bare skulle oppleve møye og sorg og ende mine dager i skam?”

(Jeremia 20, 18)
Dette ble ropt av en som tilhørte Guds folk.
Et så dypt mørke kan man altså falle i, selv om man tilhører Guds utvalgte folk.. ”Hva var vitsen med livet mitt?” Hvorfor lever vi?
Dette har de flest av dere tenkt over.
”Hvorfor kom jeg ut av mitt mors liv?”

Han som var både døv og stum, kom etter all sannsynlighet ikke fra Guds folk.. Hva var HANS mål i livet? Det vet vi ikke. Men tror du ikke han følte seg nederst på lista over hvem som har det bra i livet? Han måtte sitte der, døv og stum, og ta i mot almisser. Er DET meningen med livet?

Det er mange som prøver å gi forskjellige svar på hva som er meningen med livet.
”Du må finne det i deg selv”, er en vanlig påstand. Dersom du går inn i en bokhandel i dag, har de nok en del hyllemeter om meningen med livet. Alt dreier seg da om å grave innover, og finne meningen i deg selv. Du må dra på kurs, drive med yoga, meditere, søke å opprette balanse mellom yin og yang i kroppen din, og holde åndene på din side.

For noen er meningen med livet å holde seg i live.
For noen er det å ha glede og fornøyelse. Det må skje noe! Et, drikk og vær glad. For noen er meningen å få ny iPod! PC, TV, bil, nytt hus, ny kone. Men etterpå blir man sittende og tenke ”ble livet så mye rikere?”
Men må BARE ha EN ny greie.. Få HAN eller HENNE som kjæreste.. Men etter en stund.. Hva da?

Meningen med livet er at Gud har skapt oss med et formål!
Han så deg og meg og Han hadde akkurat deg og den døvstumme i tankene. Han hadde en helt spesifikk mening med det livet. Hva er så den meningen?

Meningen med livet kan sammenfattes i

”I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt.”

(Efeserbrevet 1, 4)

Hvorfor skapte Gud deg?
Hva er poenget han la inn i ditt liv?
Hvorfor tror du en pappa og en mamma ønsker seg barn?
Tror du at det er fordi de kommende foreldrene tenker ”Vi TRENGER noen å oppdra strengt”?

Jeg som jobber med ungdom, har brukt noen timer på å forklare at det ikke er derfor foreldre får barn. Hele poenget er at foreldre har lyst til å ha barn å være glad i!

Det er jo ”I kjærlighet” han har skapt deg! Han vil vise kjærlighet, og han er kjærlighet for deg. Gud gir glede. Han skapte deg, for at du skulle ha det bra. Så kommer oppdragelse og irettesettelse som en konsekvens av det. Oppdragelse er til for å ta vare på barna. Enten et barn tror eller ikke, er det derfor foreldre er strenge.

Jeg husker en gang da jeg var liten, at jeg ikke fikk lov å leke med de skarpe kjøkkenknivene til mamma. Jeg syntes hun var dypt ubarmhjertig.
Slik forholder vi oss til Gud også av og til. Gud har satt mange begrensninger både gjennom naturen, og gjennom lover som er gitt oss gjennom Bibelen.

I kjærlighet har han utvalgt oss, før verden ble skapt.
Jeg er glad han skapte oss for kjærlighet, og ikke for å ha noen å sjefe over!
I teksten jeg skriver over, leser vi at Jesus går gjennom Dekapolis, og ser han som blir ført frem som er døv og stum. Jesus puttet fingrene i ørene hans, og tok spytt på tungen til den døvstumme mannen! Er det sånn man helbreder da? Spytt og gni og slikt? Hvorfor gjør han det? Kanskje det er døvespråk?

Kanskje det var Jesus sin måte å si ”Jeg skal gjøre noe med ditt øre og din tunge” på.
Uansett forteller dette noe om hvor tett på Jesus går!
Gud formet mennesket, og blåser inn i munnen på det, for å vekke det til live, sier 1. Mosebok! Munn til munn-metode kalles det. Ikke for å gjenopplive, men for å gi liv! Livspust, og vips, er det liv. Nærkontakt er naturlig for Gud.

Hans kjærlighet uttrykker seg ved hans ekstreme nærhet. Idet vi drikker hans blod, og spiser hans legeme i nattverden, får vi et enda tettere forhold til Jesus enn den døvstumme mannen. Vi får rett og slett Jesus inni oss! Jesu blod blir vårt blod, og Jesu legeme blir en del av vårt legeme. Vi drikker alle den samme vinen, og spiser det samme brødet. Det er den samme Kristus som er i oss. Det gjør oss til søsken i Jesus.

Så hele poenget med ditt liv, at Gud skapte deg, er for at du skulle bli elsket av Gud., og ha et nært og tett fellesskap med Ham.
Du ble skapt for å bli elsket av Gud.

Bibelen er ganske entydig på dette. Gud har aldri skapt deg med den hensikt å sende deg i fortapelsen.

”For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”

(Johannes 3, 16)

Hele poenget er at du er elsket av Gud.
Spørsmålet er da ”Betyr mitt liv noe som helst?”
Mange opplever det som står i Jesaja 49, 4:

”Jeg har strevd forgjeves, til ingen nytte har jeg brukt opp min kraft.”

Sånn er hverdagen av og til.
Har du noen gang gjort en innsats over lang tid på noe du synes det var verdt å legge ned en innsats i, og etterpå måttet tenke; ”Var det noen vits i at jeg gjorde det?”, ”Var det til ingen nytte?”

Vet du hvor viktig det er for oss at det er til nytte det vi gjør?

Jeg leste en gang en fortelling fra andre verdenskrig fra en konsentrasjonsleir i Ungarn. De som jobbet i konsentrasjonsleiren ble utsatt for tortur. Tyskerne tok fangene og lot dem flytte alt utstyret til et jorde. Etterpå flyttet de det til et annet jorde, og så et annet jorde. Meningsløs flytting.. Det var hele jobben. Det ble fortalt at fangene som ellers gjorde mye for å overleve, ba om å bli skutt, fordi det var ingen mening i livet lenger. Uten mening i livet, er det ingen hensikt.

”Betyr mitt liv noe?”, er et naturlig spørsmål å stille.
Det fins forskjellige nivåer der folk arbeider for å ha en slags mening.
Det ene er overlevelsesnivået:
Nordmenns mål er weekend! Krympe arbeidsdagen, og vente på helg. Alt er slit, og så er målet å komme seg til helga. Puste ut, slappe av. Når weekendene blir små, handler det om å holde ut.

Så er det noen som holder på med noe de synes er gøy, de får et sukksess-nivå^:
Der tenker en ”Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så godt?”

Noe av det som er rart med Norge, er at alle statistikker sier at Norge er et av verdens beste land å bo i. Så leser man i avisen ”Hvorfor har vi det ikke bedre?” Bedre trikker, bedre skoler, bedre lønn, bedre mat, bedre alt..

Hvorfor er vi ikke lykkelige?
Vi har et vakuum. Et halvt år etter du har kjøpt ny bil, er livet ikke noe rikere.
Gud har formet deg.

”Så sier Herren, din skaper, han som har formet deg og hjulpet deg helt fra mors liv av”

(Jesaja 44, 2)

Ikke noen ny bil. Ikke noe ny TV. Ikke noe nytt hus. Ingen ny kone. Gud har aldri lovet deg noe av dette.
Fordi dypest sett er det bare én som kan gi mening i livet.
Gud så deg da du var i din mors liv.

Salmene sier at Gud har en tanke for deg.
Gud er like glad i alle. Har du tenkt at han er mindre glad i deg? Gud er fryktelig rettferdig, og kan derfor ikke være mer glad i meg enn i deg. Der er du! Midt i Guds kjærlighet!
Du passer inn i Guds plan!

”Herrens plan står fast for evig. Hans hjertes tanker fra slekt til slekt.”

(Salmene 33, 11)

Tror du denne døvstumme visste dette før han møtte Jesus? Tror du han visste at Gud hadde en plan for hans liv?
Tror du det var det som var i tankene da han ble helbredet? Jeg tror da han ble helbredet, så tenkte han ”Jeg har et behov her og nå”, men jeg håper han fant ut etterpå hvem som gjorde underet!

Det som er spennende, er at Guds ord er at han skapte deg, ikke bare for å elske deg, men for at du kan være evig.
Hvis dere har vært på symfonikonsert, eller på konsert med et orkester, så kan dere tydelig se for dere:
På konsert løfter dirigenten stokken, og så begynner orkesteret å spille. Det liv du lever nå, er den del idet dirigenten løfter taktstokken. Tenk deg nå at halve publikum reiser seg og går, og sier etterpå, når de kommer ut: ”Nei, dette var en dårlig konsert.”
Det er sånn mange lever.

De inviteres til fellesskap med Gud. De er nå i fasen der taktstokken løftes. Når symfonien starter, varer konserten evig.

Vi merker at jo lengre vi lever, får vi kropper som skranter. Vi kan leve lenge, men få lever over 100 år. Etter hvert, når du er over 100, så hører du av og til at noen dør av høy alder. De ulike delene av kroppen sier ”Nei nå har jeg gjort jobben min, nå kan jeg ikke gjøre så mye mer.”
Men det Gud har klart for oss, det er det evige legemet som ikke er gjort her, og som er den nye kropp, som vi har for bestandig.

Hva er meningen med livet!

”Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid?”

(Salmene 89, 47)

Tror du at Gud skapte deg for å holde det skjult for deg hvorfor han skapte deg?
Lager Gud en komplisert maskin, og kaster manualen før Han gir den til noen andre?

”Frykten for Herren er opphav til visdom, å kjenne Den Hellige er forstand.”

(Ordspråkene 15, 33)

”For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham.”

(Kolosserne 1, 16)

Du er skapt ved ham for ham og til ham.

”Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham.”

(Efeserne 1, 10)

Gud har den samme interesse av å vise deg at du hører hjemme i hans plan, som å vise meg det.

Frelst av nåde, ved tro

Noen tanker om Romerbrevet kapittel 3, vers 22-24:

Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.

Da Gud skapte himmelen og jorden, sa han «Det er overmåte godt».
Menneskene hadde det helt fint. De hadde godt fellesskap med hverandre og med Gud.
De hadde nok å spise, nok å drikke, og de hadde ingen bekymringer. Det kan på mange måter sammenlignes med et spedbarn i magen til en god mor. Barnet har alt det trenger inne i magen. Temperaturen er bra, barnet får næring, og slipper å tenke på annet enn å eksistere og vokse.
En dag møtte mennesket på en slange i hagen, som fristet dem. Først Eva, så Adam. Begge falt for fristelsen, spiste av den forbudte frukten, og valgte å sette seg selv i førersetet, og dermed si «Jeg vet bedre enn Gud.»

Dette gjelder ikke bare Adam og Eva, men alle mennesker. Vi gjør støtt og stadig ting som strider mot Guds gode vilje for våre liv. Vi gjør ting som er galt, vi synder, og ingen av oss lever liv som er i samsvar med Guds gode vilje for oss. Og fordi Gud ikke tåler synd i det hele tatt, så kan vi ikke være sammen med ham lenger. Romerbrevet 6,23 sier at «Syndens lønn er døden«. Vi må dø som en straff for det gale vi gjør.

Vi mennesker prøver gjerne å leve godt nok, for å komme tilbake til Gud. Mange mennesker mener at dersom de bare lever bra og er snill mot dem rundt seg, så kommer de til himmelen. Det er en slags folketro på at dersom du gjør mer enn 50% rett, og dermed mindre enn 50% galt, så kommer du automatisk til Himmelen. Dessverre funker ikke det sånn. Vi kan uansett ikke klare å nå fram til Gud på egen hånd.

Helt fra den dagen da Adam og Eva ble vist ut fra hagen, jobba Gud med å få til en måte å få menneskene tilbake til seg. Han er så ufattelig glad i oss (han har tross alt skapt oss), at han ikke kunne tenke seg at vi alle bare skulle dø. Han ville vi skulle komme tilbake til han.
Og for å redde oss, sendte han Jesus til jorda.

Jesus levde som et menneske, opplevde alt vi opplever, ble frista og kjempa mot det. Og han levde et perfekt liv. Han gjorde mye som vi kan lære av: hvordan han forholdt seg til andre mennesker, og hvordan han brukte tida og kreftene sine. På slutten av livet ble han tatt til fange, pint og til slutt korsfesta. Og fordi han hadde levd et helt syndefritt liv, og så måtte dø, så tok han den straffa vi skulle ha. Da Jesus døde, betalte han for alt galt alle mennesker har gjort, fordi synden krever død.

Jesus ble hengt opp på korset, og led all den lidelse som måtte til for å betale for våre overtredelser. Han led den ultimate smerte da han ble forlatt av Gud. Deretter ble han sendt ned til dødsriket, som ikke kunne holde på ham, fordi han ikke hadde gjort noe galt!

Han ble sendt fra dødsriket tilbake til jorda, og deretter opp til Himmelen, hvor Han nå sitter ved Guds den allmektige Faders høyre hånd og venter på den rette tid til å komme tilbake for å dømme levende og døde.

Jesus har nøkkelen til dødsriket, og kan veien gjennom. Han har betalt for alle syndene dine, og du har fått tilbudet om å ta imot nåden gjennom troen på at Jesus allerede har betalt all din skyld, slik at du kan stå ren og rettferdig og skyldfri foran Gud på dommens dag.

Vi må velge. Vi kommer ikke automatisk til Himmelen. Gud vil at vi skal tro på det som står i Bibelen, og velge å komme til ham. Og dersom vi tror på Jesus, og tror at han er veien til Gud, så kommer vi tilbake til Gud

Salige visshet!

En av de store gaver Gud har gitt meg i løpet av de siste årene, er kjennskapen til at folk kan like meg slik som jeg er. Jeg forstod ikke det før. Jeg måtte være på en bestemt måte, eller gjøre noe for at jeg skulle føle at folk likte meg. Det har sannsynligvis vært helt bortkastet, fordi det er ikke det jeg gjør som gjør at folk liker meg. Og dersom jeg gjør noe som ikke er meg for at folk skal like meg, så blir ikke folk kjent med meg.
Jeg har som regel lykkes i det jeg har foretatt meg, og jeg har tenkt at det måtte fortsette sånn om folk skulle ha et positivt syn på meg.
Nå vet jeg heldigvis bedre.

Det er noe av det som er så flott med å følge Jesus; at vi er en gjeng med ødelagte syndere som har blitt elsket tilbake til livet, som har blitt gjeninnsatt i Guds plan, og får leve hver dag i forventning og håp om hva den kjærlige og gode Gud har planlagt for våre liv!

Det betyr at ting du så på som sikkert, som faste holdepunkter i livet, kan endres over natten. Mirakler kan skje, vi kan bli helbredet fra alt som ikke er fra Gud, vi kan komme til Gud på både dårlige og gode dager, fordi vi er allerede godtatt gjennom Jesus. Jeg er et Guds barn, adoptert inn i Guds familie og pakket inn i Guds plan! Jeg vil aldri bli bedt om å forlate familien, fordi Guds kjærlighet til meg er så uendelig mye større enn den kjærlighet noen andre kan oppdrive til noe eller noen som helst.

Uansett hvor ofte jeg bommer på målet, mislykkes, dummer meg ut, og hvor mange feil jeg gjør, er det en tilgivende Gud som ER kjærlighet som har betalt for alt jeg har gjort galt, og som VIL at akkurat jeg skal tilbringe en evighet sammen med Ham.
Jeg kan stå opp hver dag i visshet om at Gud elsker meg slik jeg er, og ikke slik jeg burde ha vært. Jeg kan leve i visshet om at om mitt liv tar slutt senere i dag, uansett om det er ved en ulykke, hjerteinfarkt eller en grusom sykdom, vil jeg være garantert å komme til Himmelen, siden Gud ved sin sønn har tilgitt meg alle mine synder. Jeg kan stå ren og skyldfri foran Gud, som tar imot meg med åpne armer!
Religion vil holde deg i tvil. Jesus vil at du skal være helt sikker på at du er frelst!

Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. Og siden vi har en så stor prest over Guds hus, så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann. La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast.

Paulus brev til Hebreerne, kapittel 10, vers 19-23

Å elske seg selv

Sa Jesus at vi skulle lære å elske oss selv?
Bibelen sier at i de siste tider skal menneskene bli selvopptatte (les: kjærlighet til seg selv, jmf 2. Timoteus 3,2). Siden de siste tider i Bibelen blir omtalt som noe som straks skulle dukke opp, er det greit å trekke konklusjonen at vi er i de siste tider akkurat nå. Det viser seg spesielt godt i at til og med kirkene har begynt å praktisere egenkjærlighet, ved å bytte ut kjærlighet til Gud og Hans ord, med kjærlighet til alle mennesker.
Kom Jesus for å lære oss hvordan vi kan elske oss selv, gi oss syndenes tillatelse, og slippe alle inn i Himmelen?

Nei. Jesus kom først og fremst for å betale for dine synder, slik at du kan bli med ham til himmelen når du en gang skal dø. Det kostet Gud dyrt å se sin egen Sønn korsfestet, og dine synder er derfor ikke noe du kan ta lett på. Dersom jeg krasjer bilen min, og min far 100.000 kroner for å få bilen fikset, så skylder jeg min far å være mer forsiktig med bilen neste gang jeg er ute og kjører. Sammenligningen er ikke fullverdig, fordi våre liv er uendelig mye mer verdt enn en bil, og Jesu offer på korset var uendelig mye større enn vi kan tenke oss til.

Absolutt alle mennesker som blir født, dør. Det betyr at du også en gang skal dø.
Jesus døde for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Er du forberedt på døden?
Hvor langt vil egenrettferdighet, selvopptatthet, pengegriskhet, brautende, hovmodig og spottende adferd føre deg?
Hva oppnår du med å være ulydig ovenfor foreldrene dine, være utakknemlig og uten respekt for det hellige? Være ukjærlig og uforsonlig, baktalende, ubehersket, rå og ondsinnet? Ved å være svikefull, oppfarende og innbilsk?
Jesus kom for å frelse deg fra alt det.
Kun ved Jesus kan du komme deg velberget ut av livet, og inn i Livet

Den nye nåden

1. Johannes 3,1

Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham.

 

Nåde slik vi ser det utviklet i Det Nye Testamente, var ukjent i Det Gamle Testamente.
Guds nåde ble øst over objekter i Guds favør. Men Guds kjærlighet og omsorg, barmhjertighet og mektige hånd kunne ikke måles opp mot Hans ufortjente frelse, retterdiggjørelse, og trosgaver og nådegaver.

Det Nye Testamentes ord for nåde, «charis», hadde en klassisk betydning.
Aristoteles definerte det som «overdragelse, fritt uten forventning om avkastning, hvor en finner det eneste motiv i dusør og fri åpenhjertighet av giver«. Mottakeren av dette var alltid en venn, men Det Nye Testamente la en ny mening til ordet, og gav det en fyldigere, rikere og mer betydningsfull mening.

1. Peters brev 2,19-20:

«For dette er takknemlighet (charis): For det er godt om noen finner seg i uforskyldte lidelser fordi han har Gud for øye. Om dere holder ut å bli straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne.»

Men Kristus gikk enda lengre.
Når Han utvidet sin nåde, var det ikke bare til venner, ikke en gang til urettferdige slaveeiere, men til bitre fiender. Han forlot himmelen med et grusomt kors i sikte for skitne ormer som oss, stappfull av synd, utakknemlige, opprørske, uten verdi. De syndige objekter for Hans nåde vil spikre ham til treet, og likevel kom han til jorda. «Se hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss» starter teksten vår med. Bokstavelig talt lyder setningen «Hva slags fremmed kjærlighet».

Dette er en utenomjordisk kjærlighet. Denne type kjærliget og nåde er ikke menneskelig. Det kunne bare ha kommet fra hjertet av en nådig Gud. Man kunne aldri tenke seg en ordning for frelse som stedfortredende soning, der Gud selv vlle dø for syndere, hvor ingen jobb eller innsats fra mennesket er involvert.
Dette er sann nåde.

At Kristus kom til verden.