Ta Jesus på alvor!

Dette er et tema mange kanskje tenker «Selvsagt tar jeg Jesus på alvor» om, mens mange andre tenker «Pøh, hvorfor i all verden skulle jeg ta Jesus på alvor?». Jeg tilhører den gruppen som gjerne vil ta Jesus på alvor, og praktisere det Han sa og sier, men ikke får det til.
Jeg tror at Jesus fortjener å bli tatt på alvor, og da starter man først og fremst med budskapet om Jesus. Har Jesus eksistert, var han Guds sønn, og hva har det å si for meg?

Det handler om de store spørsmålene i livet, og det handler derfor om deg.

Dette er mye større enn det virker som ved første øyekast. Jesus var ikke bare en vanlig religiøs leder eller lærer. Det fantes haugevis med religiøse ledere rundt om i verden på Jesu tid, og alle pekte på Gud. Det samme gjør Jesus. Forskjellen er at Jesus kaller gud for «Far», og satte seg selv i sentrum av meldingen som ble overlevert fra Gud til menneskene.
Han sa «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.»

Mange gir blaffen i Jesu påstand om å være Guds sønn og sendebud, og konsentrerer seg kun om hans moralske og etiske retningslinjer. Men da må man overse versene der Jesus snakker om seg selv, og trekke ut de delene man ikke liker i teksten. Og det er vel ikke å ta Jesus på alvor?
Da sitter du igjen med en leder som hadde store folkemengder som fulgte han, men som aldri sa eller gjorde noe som er verdt å merke seg. Det gir ikke mening.

Jesus er enten en stor leder, som ikke sa eller gjorde noe spesielt, eller så er han den som kan lede oss til svaret på de dypeste spørsmålene i livet, og på en måte selve svaret på spørsmålene, eller så er han en svindler som har sagt ganske heftige ting om seg selv.

C.S Lewis sa en gang at en som sier han er Gud, er enten gal, ond, eller Gud selv.

En som er gal, vil før eller siden gjøre noe som stadfester at han er gal, og vil ikke bli tatt seriøst. En som er ond, vil ikke gjøre utelukkende gode ting. Da gjenstår det ett alternativ.
For å finne ut av dette, og for å finne ut hva vi må ta på alvor, er det best å gå til evangeliene. Med «evangeliene» mener jeg de fire første bøkene i Det Nye Testamente i Bibelen.
Noen Bibler har Jesu ord trykket i rødt for å gjøre det enklere å finne ut hva Jesus selv sa. Bruk en moderne oversettelse. Jesus snakket ikke til sine medmennesker som om han var oldefaren deres.

Slik jeg har forstått Jesu lære, kan den oppsummeres i «Elsk Herren din Gud med alt du har» og «Elsk din neste som deg selv». Alt annet Jesu gjorde og sa kan ses på som en utdypelse av dette.
Det har blitt gjort mange forsøk på å kutte ned Jesu lære til kun det siste punktet, og knapt nok det. De vil beholde Jesus som en åndelig lærer, inspirator, eller rettesnor, uten å godta hans krav på gudommelighet eller oppdrag om å redde verden. De ønsker å hevde at han ikke er sint, han er ikke ond, og at han ikke er Gud.
Selvsagt er dette svært enkelt å få til. Det er bare å skrive om evangeliene. Mange har forsøkt seg på dette, enten som enkeltpersoner eller som ulike «reformbevegelser».
Resultatet av disse forsøkene er stort sett alltid det samme. Folk skriver om evangeliene, og hevder å ha funnet «den egentlige Jesus», eller «Dette var det Jesus EGENTLIG mente». Saken da er at man alltid starter med en tro, og må deretter omskrive Bibelen slik at den passer med ens egen tro. Når man er ferdig med det, kan man sette seg ned og lese opp hva man selv tror på.
Det er kanskje ingen overraskelse.

Man får da uendelig mange alternativer, fordi to mennesker alltid har litt forskjellig tro. Man får da et hav av «gjenoppdagede Jesuser». Hva i all verden er poenget med det? Er det ikke mer ærlig å argumentere for sin tro direkte, enn å skrive om Bibelen og deretter påstå at «Dette var det Jesus EGENTLIG sa», og så hevde at du er den første i verdenshistorien som virkelig har forstått alt sammen?

Evangelienes Jesus har rørt ved livene til millioner av mennesker opp gjennom tidene, og han gjør det forstatt i dag. Ingen av alternativene har oppnådd noe som er verdt å snakke om. Det fornuftige er å gå tilbake til det opprinnelige, og la Jesus snakke for seg selv. Han ord er i dag, to tusen år etter at han sa dem, like relevante for oss.
Å ta Jesus på alvor er å høre på Ham, og ta til seg det han sier. Og det er skikkelig vanskelig!
Nå kommer fastetiden snart. Jeg vil utfordre alle til å sjekke hvor mange minutter dere bruker ver dag på unødvendig surfing på nettet (f.eks vg.no eller facebook), eller foran TVen, og bruke så mange minutter hver dag i fastetiden på å lese om Jesus i Bibelen.
Da tror jeg vi er inne på et riktig spor!